OverStortinget

Jeg vil nok en gang minne om bakteppet for at vi ba om denne redegjørelsen, nemlig avsløringer om at oljefondet, det norske folks sparepenger, er investert i selskaper som bidrar direkte inn i Israels krigsmaskineri, som har lagt Gaza i grus. Det er investert i selskaper som FNs menneskerettighetsråd peker på at bidrar til å muliggjøre å opprettholde okkupasjonen av palestinsk land. Det har imidlertid ikke finansministeren viet særlig mye oppmerksomhet til nå, til tross for at statsråden selv har uttalt at fondet ikke skal være investert i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten. Det gjelder også selskaper som medvirker til den ulovlige krigføringen i Gaza og den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden. Det er finansministerens egne ord. Mitt spørsmål er: Vil finansministeren gjøre sine egne ord til handling? Er det en del av intensjonen her? Vil finansministeren komme SVs krav i møte, sikre at oljefondet ikke skal være investert i okkupasjon og folkemord og heller ikke i framtiden risikere å være investert i grove krigsforbrytelser? Det ber jeg om et tydelig svar på, for de svarene vi har fått til nå, har vært ulne. Redegjørelsen bar etter mitt syn mer preg av tåkelegging enn av klargjøring. Finansministeren har trukket opp dilemmaer knyttet til teknologiselskaper. Det er lett å se den typen dilemmaer for et stort, bredt investert globalt fond, men etter å ha blitt møtt med budskapet om at vi ikke må politisere fondet når vi har bedt om opprydning, er det nesten på tide å stille det samme spørsmålet tilbake. Er det ikke nettopp politisering å hindre uttrekk, skjerme teknologiselskaper og vingeklippe Etikkrådet? Hva slags grunnlag har finansministeren for å vurdere det enkelte selskapet bedre enn det som gjøres i dag? Vi har også hørt at det er et paradoks at Norge ikke kan investere i selskaper vi ellers handler med. Er det virkelig det? Er det virkelig ikke en stor forskjell på å kjøpe materiell landet vårt trenger, og f.eks. å investere i atomvåpen? Finansministeren tåkelegger debatten om oljefondet og investeringene i okkupasjon og folkemord ved gjentatte ganger å snakke om hyllevarer, om ting. Nå ser vi også et samarbeid med høyresiden for å svekke de etiske retningslinjene og sette hele Etikkrådets viktige arbeid på vent. Vi har tidligere fått en historieleksjon av finansministeren. Jeg har lyst til å komme med en del av historien som ikke ble gjengitt sist. Det var tilbake i 2000–2001, da SV utfordret nettopp på å få på plass etiske retningslinjer for oljefondet, og Jens Stoltenberg svarte i denne salen: Vi kan ikke investere bare i de selskapene SV liker. Etter en politisk dragkamp landet likevel en enstemmig komité på å innføre etiske retningslinjer, og Kristin Halvorsen fikk i sin tid innført innstramming med uttrekk av investeringer i folkerettsstridig okkupasjon. De etiske retningslinjene har tjent oss godt i over 20 år. Oljefondet har vokst, og vi er alle enige om at det skal det fortsette å gjøre. Erfaringen viser at det går an å tjene enorme penger, gjøre investeringer og samtidig ta etiske hensyn. Det å skulle svekke de etiske retningslinjene er å gå baklengs inn i framtiden, når vi mer enn noensinne trenger å ha blikket framover. Jeg vil også ha klare svar på det som regnes som utenfor gråsonene det stadig vekk snakkes om, som f.eks. missiler levert av RTX, eller teknisk utstyr til bruk på Israels mange «checkpoints», som er helt nødvendig for å kontrollere okkuperte områder. Vi har gjentatte ganger hørt at finansministeren har sagt at fondet ikke skal investere i selskaper som medvirker til folkerettsbrudd. Jeg venter imidlertid på grep som skal sørge for at dette prinsippet etterleves. Jeg merker meg at statsråden ønsker å se videre på måter å øke aktsomhetsvurderingene på når det oppstår store endringer i et land, som ved krig. Jeg tar det på alvor og kommer til å følge det opp framover. Jeg tar opp SVs forslag. Vi ser at det er grunnlag for en gjennomgang av det etiske rammeverket, men det må ha en retning. Det må ha sivilsamfunnet med seg, og det trenger kunnskap og kompetanse både om menneskerettigheter og om folkeretten.