OverStortinget

Jeg vil tilbake til sporet fra Mímir Kristjánsson om usosiale kutt. Det er mulig at dette er en slags push-and-pull-strategi fra regjeringen for å flørte med tuttifruttikameratene, men i så fall er konsekvensene alvorlige: både at velgerne føres bak lyset, og at det er de fattigste barnefamiliene som nedprioriteres. I valgkampen advarte Arbeiderpartiet gang etter gang om at det ville komme en rekke usosiale kutt dersom andre partier fikk flertall og det ble et regjeringsskifte. Da skulle man jo tro at dette budsjettforslaget, som allerede var ferdig, ikke inneholdt spor av såkalte usosiale kutt. Likevel: I dette budsjettforslaget er det kutt i engangsstønad, kutt i støtten til enslige foreldre, kutt i barnetrygd – som ikke indeksreguleres – kutt i studiestøtte for folkehøyskoleelever, kutt i norskopplæring for ukrainere, kutt i tilbud til tiggere, kutt i integreringstilskudd, kutt i tannhelse og kutt i antall kvoteflyktninger. Spørsmålet mitt er: Hvorfor er det sånn at Arbeiderpartiet mener at denne typen kutt gjennomført av en borgerlig regjering er usosiale, men når de samme kuttene gjøres av Arbeiderpartiet, er de fornuftige og nødvendige?