OverStortinget

Aller først vil jeg få takke representanten Trøen for å løfte så viktige spørsmål. Barnevernet er utvilsomt det mest ansvarstunge feltet vi som komité har. Situasjonen der er kritisk, og derfor er også denne interpellasjonen helt på sin plass. Som vi vet, er det ikke alle barn og unge som opplever familien som et trygt sted. Når barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse og deres utvikling, er det nødvendig at samfunnet griper inn for å sikre familiene støtte og gi barna den riktige hjelpen og omsorgen. Barnas trygghet og sikkerhet skal alltid prioriteres, og barns beste må alltid legges til grunn i tilfeller der alternativ omsorg vurderes. Da KrF for noen år tilbake hadde barne- og familieministeren, satte vi i gang et arbeid for å skape viktige endringer i barnevernet. Denne regjeringen har dessverre ikke klart å følge opp eller å ta tak i utfordringene, for etter fire år har problemene bare blitt større. Regjeringen har på kort tid hatt to ulike utvalg ledet av Erik Stene. Utvalgene har påpekt både feil og mangler, men rapportene ser ut til bare å ha blitt lagt i skuffen. Det er sterkt kritikkverdig. De siste årene har det vært mange som har fokusert på institusjonsbarnevernet. Vi leste det også i Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids», hvor barna selv satte ord på hvordan det er å bo på institusjon i Norge. Det er ikke lystig lesning. Vi erfarer også en økning i ungdomskriminalitet og bruk av barnevernsinstitusjoner. Likevel ser vi i ekspertgruppens rapport og ikke minst i mediebildet de siste ukene at systemene ikke fungerer. Ungdommene påvirker hverandre i uheldig retning. Noen blir rekruttert av kriminelle gjenger og brukt som løpegutter. Ja, det haster med å få på plass tiltak for å stoppe dette. Flere av sakene om ungdomskriminalitet som det har vært oppslag om den siste tiden, gjelder nettopp ungdommer som er under barnevernets omsorg. Da er det staten som har ansvar for deres trygghet og sikkerhet. Og ja, da er det faktisk også staten som svikter dem grovt når de blir rekruttert inn i kriminelle miljøer. Barnevernstjenesten rakner, mens ungdomskriminaliteten øker. Stene-utvalget slår klarere fast enn noen gang tidligere at barnevernet i Norge svikter. KrF er også reelt bekymret for at tidlig innsats og forebygging svekkes når kommunenes økonomi ikke styrkes og gis tilstrekkelige rammer, samtidig som statlig oppfølging og koordinering er så mangelfull. Regjeringen har lagt fram stortingsmeldinger og strategier som vektlegger tidlig innsats, universelle ordninger og tverrfaglig samarbeid, og Barneombudet har også løftet tidlig innsats som et hovedsatsingsområde for 2025–2027. Likevel viser evalueringer at mange kommuner strever med å omsette dette i praksis, særlig når økonomien er så stram. Om det ikke snart utvises handlekraft, vil dette få alvorlige konsekvenser både for enkeltbarn og for samfunnet som helhet. Helt til slutt vil jeg trekke fram viktigheten av at ideelle aktører må inkluderes bedre i utviklingen og driften av helsetjenester for barn og unge i barnevernet. Disse har tjenester på tvers av sektorer og nivåer og dermed færre siloutfordringer enn offentlig sektor. Jeg håper regjeringen vil være med og slå fast at ideell sektor inkluderes i utarbeidelsen av retningen for barnevernet, og jeg håper virkelig at regjeringen nå raskt vil gå i gang med å løse opp i den krisen vi erfarer i barnevernet. For det haster for de barna det gjelder. De kan ikke vente.