OverStortinget

Tilstrekkelig boligbygging er et viktig mål, som bl.a. er nevnt i plan- og bygningslovens formålsparagraf. Da Arbeiderpartiet overtok ministerposten med ansvar for boligbygging, løftet vi fram at det er et viktig mål å få satt i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Vi har også tydeliggjort at bolig er et viktig hensyn i planprosessene. Statsforvalterne har, på linje med andre myndigheter, et ansvar for å bidra til å nå dette målet. Bolighensyn er ett av flere hensyn de skal vektlegge når de vurderer om det skal fremmes innsigelse mot et planforslag. Vi skal bidra til at det blir bygd mange flere nye boliger, men vi må også sikre at verdifull natur blir bevart, og at Stortingets mål om å begrense nedbyggingen av matjord blir nådd. Bolig er altså ikke det eneste hensynet, men det er ett av flere. Derfor betyr ikke den økte vektleggingen av tilstrekkelig boligbygging at det aldri bør komme innsigelser fra statsforvalterne eller andre mot boligplaner. Dersom f.eks. en kommune som allerede har satt av mye areal til nye boliger, foreslår å sette av et nytt boligområde på god matjord, vil det nok være i tråd med nasjonal arealpolitikk å fremme en innsigelse. Jeg vil gjøre oppmerksom på at det også finnes eksempler på saker der statsforvalter har fremmet innsigelse mot en kommunal plan fordi den leverer for få boliger. Statlige planretningslinjer stiller krav om høy utnyttelse ved kollektivknutepunkt. Dersom en kommune regulerer for spredt og for lav bebyggelse ved et kollektivknutepunkt, kan statsforvalter fremme innsigelse mot dette.