OverStortinget

Takk for spørsmålet. Det nye sykehuset på Hjelset og nybygget i Ålesund gir økte kostnader for helseforetaket, det er riktig. Økte kapitalkostnader var imidlertid en del av beslutningsgrunnlaget da disse prosjektene ble vurdert og senere vedtatt av Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge. Som representanten Sve viser til i sitt spørsmål, er Helse Møre og Romsdal i en krevende økonomisk situasjon. Helse Midt-Norge har allerede vedtatt ekstra likviditetsstøtte til Helse Møre og Romsdal for å avhjelpe situasjonen, og de er også i dialog med helseforetaket for å legge en realistisk økonomisk langtidsplan for de kommende årene som skal gi forutsigbarhet, men også en bærekraftig økonomi på sikt. Jeg er ikke helt enig med representanten i at det er økte kapitalkostnader som er hovedforklaringen på denne krevende økonomiske situasjonen. Det er f.eks. tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at Helse Møre og Romsdal har hatt en bemanningsvekst på om lag 10 pst. i perioden 2019–2024. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er en bemanningsøkning helseforetaket har finansieringsrom til i en ordinær driftssituasjon, som skal dekke både drift og investeringer. Regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene, bl.a. gjennom særskilte ekstrabevilgninger i 2024 og ved å øke de økonomiske rammene til sykehusene i 2025. Regjeringen foreslår også å øke rammene til sykehusene neste år. Det er viktig at Helse Møre og Romsdal kommer tilbake på et driftsnivå som er bærekraftig og tilpasset Stortingets bevilgning, og jeg legger til grunn at dette følges opp særskilt, både i Helse Møre og Romsdal og i Helse Midt-Norge. Regjeringen har nylig satt ned et helsereformutvalg som bl.a. skal utrede og foreslå ulike modeller for framtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste. Dette utvalget skal levere sin rapport med anbefalinger innen 1. november 2026. Stortinget har også bedt om at det i denne utredningen gjøres en vurdering av om hvordan en eventuelt kan skille drift og investeringer framover. Det følger regjeringen selvfølgelig lojalt opp. Jeg har personlig forsikret meg om at utvalget vil utrede dette. Regjeringens invitasjon til et bredt samarbeid med alle partiene på Stortinget, inkludert Fremskrittspartiet, om en ny helsereform der vi også kan se på finansieringen, står absolutt ved lag. Det er mye som fungerer godt med dagens modell. Den hovedmodellen vi har hatt de siste 25 årene, har på mange måter vært bra, men vi ser også at det er utfordringer og svakheter vi ønsker å gjøre noe med. Da er det viktig at det er et godt faglig grunnlag for det, at Stortinget kan få seg forelagt ulike modeller og alternativer, og at vi forhåpentligvis kan bli enige om noe som kan stå seg og gi forutsigbarhet og langsiktighet for helsetjenesten vår de neste årene.