OverStortinget

Takk for nok et godt spørsmål. Dette er også et veldig viktig tema, for det handler om hvordan vi bruker ressursene på en best mulig måte, så jeg vil gjerne svare på spørsmålet. Fylkeskommunen skal gjennom den offentlige tannhelsetjenesten organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til grupper i lovens § 1-3 første ledd. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at etterslepet i den offentlige tannhelsetjenesten har økt fra 155 401 personer i 2021 til 198 203 personer i 2024. Etterslep defineres da som personer som ikke er innkalt til planlagt tid. Selv om statistikken viser et etterslep, er det viktig å nyansere bildet noe. Det følger av forarbeidene til tannhelseloven at fylkeskommunenes plikt til oppsøkende virksomhet overfor pasientgruppen 21–28 år ikke består i faktisk å kalle inn personer i disse aldersgruppene. Det er de selv som skal oppsøke tjenesten ved behov. Det er slått fast i diverse proposisjoner for Stortinget. Unge voksne bør kanskje derfor ikke regnes som en del av dette etterslepet, definert som personer som ikke er innkalt planlagt tid. Gruppen 21–24 år utgjorde 18 853 personer av det samlede etterslepet i 2024, og siden rettigheten for personer i gruppen 25–28 år er ny, har vi ikke tall for disse årskullene for 2024. Det er i hvert fall en liten nyanse der. For flere av de prioriterte gruppene representanten Abrahamsen trekker fram, som eldre i institusjonspleie og psykisk utviklingshemmede over 18 år, har etterslepet faktisk gått noe ned fra 2023 til 2024, og det er positivt. Med budsjettpartner SV styrket regjeringen tannhelsefeltet med over 1,4 mrd. kr i forrige stortingsperiode. Dette har gått til bl.a. å utvide tilbudet til nye grupper. Det har også gått til å styrke fylkeskommunenes rammetilskudd for å legge til rette for at flere som har rett til offentlig tannhelsetjeneste, får kunnskap om rettighetene sine, og det har gått til å ansette flere tannpleiere og til å bygge ut kapasiteten i tjenesten. Fylkeskommunene har mulighet til å inngå avtaler med private tannleger om å yte tjenester til prioriterte grupper. Det er opp til dem om de gjør det, men personlig mener jeg det er en god idé. Igjen: å bruke den kapasiteten som finnes. Det er viktig at fylkeskommunene jobber ut fra et faglig grunnlag der de prioriterer dem som trenger det mest, ut fra de ressursene de har. I juni 2025 ble Stortingets flertall enige om at det skal lages en egen stortingsmelding om tannhelsetjenesten på bakgrunn av NOU-en fra tannhelseutvalget, NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste. Det blir et veldig viktig arbeid for å sørge for god forankring i denne salen om veien videre for tannhelsefeltet, slik at vi, som jeg sa innledningsvis, sørger for å bruke ressursene på en best mulig måte også i årene framover.