OverStortinget

Takk for et godt og viktig spørsmål. Psykisk helsevern for barn og unge skiller seg noe fra andre tjenesteområder i spesialisthelsetjenesten ved at behandlingen i all hovedsak gis ved poliklinisk eller ambulant oppfølging – det er faktisk så mye som rundt 97 pst. dette gjelder for. Det er også bred faglig enighet om at barn og unge ikke skal legges inn på sykehus dersom det kan unngås. Døgnbehandling gis først og fremst når andre alternativer ikke lykkes, eller når andre alternativer ikke er mulig, f.eks. hvis det er helt akutte tilstander. Det kan være hendelser som selvmordsfare, det kan være spiseforstyrrelser ved livstruende lav vekt, eller det kan være psykoselidelser eller psykoselignende lidelser. For barn og unge har det vært en utvikling hvor hjemmesykehus, dagbehandling eller ambulant oppfølging bidrar til at barn og unge med moderat til alvorlig psykisk lidelse nettopp kan motta behandling mens de bor hjemme. Det har altså vært en villet faglig utvikling og sannsynligvis i stort også en helt riktig faglig utvikling. Akuttberedskapen innen psykisk helsevern for barn og unge skal som for andre tjenesteområder i spesialisthelsetjenesten være tilgjengelig med tilstrekkelig faglig bredde og kapasitet 24-7. Med en relativt lav andel av barn og unge som vurderes å ha behov for nettopp et døgntilbud, vil det kunne være noe lavere belegg i kortere eller lengre perioder, men det trenger ikke være et argument for at kapasiteten skal bygges ned. Det er som sagt en kombinasjon med faglig konsensus om å søke å unngå innleggelse av barn og unge så langt som mulig. I sum bidrar dette til at belegget er noe lavere for dette tjenesteområdet enn for psykisk helsevern for voksne. Det jeg forsøker å si, er at det ikke nødvendigvis betyr at det vi nå diskuterer, er et problem. Statistisk sentralbyrå utarbeider to indikatorer for beleggsprosent, hvor den ene antar at alle plasser er tilgjengelig alle dager i året – det er OECDs definisjon – mens den andre tar hensyn til lavere kapasitet i ulike deler av året på grunn av ferier o.l. – det er SSBs definisjon. Helsemyndighetene legger sistnevnte definisjon til grunn da den vurderes som mer realistisk da den tar hensyn til f.eks. lavere bemanning i ferier o.l. For landet samlet var beleggsprosenten i 2024 for psykisk helsevern for barn og unge 79 pst. med SSBs definisjon, mens den var 69 pst. med OECDs definisjon. Tallet på døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge har over tid hold seg relativt stabilt. I tråd med de faglige framskrivningene pågår det nå en styrking av døgntjenestene i psykisk helsevern i flere regioner. Barn og unges psykiske helse er et hovedområde i regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. Vi vil gjennom årlig rapportering følge med på utviklingen når det gjelder både å styrke lavterskeltilbud i alle landets kommuner, bedre poliklinisk oppfølging samt spesialisert behandling av barn og unge med de mest alvorlige psykiske lidelsene, herunder utviklingen i antallet døgnplasser.