OverStortinget

La meg først si at jeg er stolt over at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering tok ansvar for å øke antallet LIS1-stilllinger. Jeg vet at representanten har et sterkt engasjement for dette, ikke minst med sin fagbakgrunn. I 2020 lå antallet LIS1-stillinger stabilt på 950 stillinger, og i dag har vi 1 219 stillinger. Dette viser at det har vært en forholdsvis betydelig økning på forholdsvis kort tid. Det er viktig, for det handler om å rekruttere framtidens kompetanse og arbeidskraft og å være attraktive arbeidsgivere. Det er viktig å fastslå at ansvaret for nasjonal dimensjonering av LISl-stillinger ligger fast i den sentrale helseforvaltningen. Endringen regjeringen nå foreslår, innebærer kun en teknisk flytting av midler til de regionale helseforetakene, fra særskilte tilskudd til basisbevilgning. Særskilte tilskudd brukes til å finansiere tiltak der midler skal fordeles mellom regionene med en annen fordelingsnøkkel enn den som gjelder for de regionale helseforetakenes basisbevilgning, eller hvor tiltaket er av en midlertidig karakter. Over tid mener vi at det er nødvendig teknisk å flytte varige tilskudd inn i de ordinære basisbevilgningene, bl.a. for å forhindre at inntektsmodellen undergraves ved at posten med særskilte tilskudd blir uforholdsmessig stor. Det kan også oppstå en feilaktig oppfatning utad om at regjeringen må øremerke midler for å styre aktivitet og prioriteringer i sektoren – det må vi altså ikke. Regjeringen foreslår derfor å flytte de varige tilskuddene til LISl-stillinger til basisbevilgningene. Dette har også sammenheng med at regjeringen fra 1. januar 2025 åpnet for at sykehus og kommuner i samarbeid kan opprette egne stillinger. Slike stillinger kommer i tillegg til dem som er nasjonalt fastsatt, og må opprettes innenfor egne budsjetter. Dette er utelukkende en teknisk flytting av midler. Regjeringens forslag fordrer at de regionale helseforetakene fordeler de nødvendige midlene til de nasjonalt fastsatte LISl-stillingene innenfor egen ramme. Som nevnt innledningsvis: Forslaget innebærer ikke en overføring av ansvaret for dimensjonering av stillinger. Mangel på legespesialister er en utfordring regjeringen tar alvorlig i sitt arbeid med å sikre en god felles helse- og omsorgstjeneste i Norge. LISl-ordningen, den første delen av legenes spesialistutdanning, gir legene en felles breddekompetanse i starten av spesialistutdanningen. Det er et veldig viktig bidrag i tjenestene – særlig i distriktene, vil jeg legge til. Derfor er jeg som sagt glad for at vi har klart å øke antallet LISl-stillinger de seneste årene, og at vi også har åpnet for at både sykehus og kommuner i samarbeid nå kan opprette egne stillinger innenfor egne budsjetter, der de ser at det er behov for det.