OverStortinget

Takk for spørsmålet. La meg være veldig tydelig på at jeg ikke har noe behov for å forsvare det, fordi jeg mener det er for lenge å vente. Det spørsmålet representanten tar opp, er veldig viktig, nemlig hvordan vi kan følge opp kvinner og kvinnehelse bedre – og i dette tilfellet da særlig kvinners helse etter fødsel. Dette er et tema vi tar på stort alvor. I mai 2024 lanserte vi Ventetidsløftet sammen med partene i arbeidslivet – arbeidsgiverne både i offentlig og i privat sektor og de største arbeidstakerorganisasjonene – og helseforetakene. Målet var å snu trenden med økende ventetider og sørge for en markant nedgang i ventetider. Dette arbeidet har gitt effekter. Fra juni i år har de regionale helseforetakene samlet oppnådd målet om ventetider som er like eller under nivået i 2019, altså før pandemien. I denne stortingsperioden kommer vi til å øke kravene. Jeg har allerede varslet at vi vil stille styringsmål om å redusere ventetidene for påbegynt helsehjelp hvert eneste år, og vi skal også ha ventetidene for videre utredning og behandling markant ned. Det skylder vi pasientene våre. Tall fra de regionale helseforetakene viser at ventetider for påbegynt helsehjelp innen kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp var mellom 56 og 77 dager i første tertial. Det er riktig at det for enkelte lidelser er betydelig lengre ventetid til videre utredning og behandling, og derfor fortsetter dette arbeidet med uforminsket styrke. Et annet arbeid som fortsetter med uforminsket styrke, er å gjennomføre kvinnehelsestrategien. I tillegg til det arbeider vi med å redusere ventetidene for alle, men vi skal også, som vi har diskutert tidligere i salen i dag, tilby bedre hjelp til kvinner med plager i overgangsalderen, og vi skal nå sikre at kvinnehelseperspektivet gjennomsyrer hele helsetjenesten, med bedre kunnskap om kvinners helse. Jeg vil også legge til, siden jeg ikke rakk det tidligere i dag, at vi arbeider for tidlig og riktig diagnose og ikke minst bedre behandling av andre veldig viktige kvinnesykdommer som mange opplever, som endometriose, adenomyose og ikke minst lipødem. Her er det mange tiltak på gang. Det er viktig for oss at kvinner skal ha god og trygg oppfølging i tiden etter fødsel. I tillegg til de konkrete tiltakene for å følge opp kvinnehelsestrategien jeg nå viste til, vil jeg også vise til at jeg har lagt fram en liste med ti grep for bedre fødselsomsorg. Denne listen er en oppfølging av møte med mange brukerorganisasjoner, der det kom innspill om hva som kan gjøres for å forbedre fødselsomsorgen. Et helt konkret innspill vi fikk i dette møtet, var at anbefalingene om behandling av underlivsskader etter fødsel ikke var gode nok, særlig rifter grad 1 og grad 2. Derfor har jeg allerede gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjøre en faglig oppdatering av disse rådene i forbindelse med revideringen av retningslinjer om fødselsomsorg og barselomsorg. Regjeringen prioriterer absolutt kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester, og vi arbeider målrettet og systematisk for å styrke kvinners helse.