OverStortinget

Takk for spørsmålet. Først vil jeg si at anslagene regjeringen legger til grunn, reflekterer fagfolkene i Finansdepartementets beste skjønn og vurderinger. Der tegnes det et bilde av at veksten i økonomien både i år og neste år blir klart høyere enn den har vært de siste årene, at prisveksten kan komme videre ned, at den registrerte ledigheten holder seg lav, og at folk får bedre kjøpekraft. Det må vi vel i sum si er en veldig positiv utvikling. Også for boliginvesteringene er det anslått en bedring, og disse anslagene innebærer at boliginvesteringene neste år vil begynne å vokse igjen, etter å ha avtatt betydelig siden 2022. Ser en på anslagene fra ulike prognosemiljøer, spås det fra de fleste et omslag i boligbyggingen i løpet av de neste par årene. Grunnlaget for et omslag er todelt. For det første er det rimelig at høy reallønnsvekst for husholdningene, kombinert med rentekuttene som så langt er kommet fra Norges Bank og en forhåpentligvis gradvis videre rentenedgang, vil kunne stimulere til økt etterspørsel etter nye boliger. Dernest, for det andre, viser løpende tall at nedgangen i nyboligsalg og igangsetting er over, og at en viss bedring har startet. Både salget og igangsettingen av nye boliger har vært høyere enn i samme periode i fjor, og de foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at boliginvesteringene har økt i første halvår. Videre rapporterer bygge- og anleggsbedriftene i Norges Banks regionale nettverk om høyere aktivitet i tredje kvartal, og de ser også for seg ytterligere oppgang i fjerde kvartal. Til sist må jeg minne om at tosifret vekst kanskje er mindre enn det høres ut som, ettersom denne oppgangen kommer fra et ganske lavt nivå. Antall igangsettingstillatelser har økt hittil i år, og det vil altså gjøre at selv om de ikke øker ytterligere fra nivået hittil i år, vil vi kunne få noe oppgang i boliginvesteringene neste år. For å oppsummere: Det skal altså ikke så veldig sterk vekst til for å oppnå det som er Finansdepartementets anslag.