OverStortinget

Jeg tror representanten på at hun kunne fortsatt og fortsatt, for dette var jo en gjennomgang av jammerdalen hun ser rundt om i Norge. Spørsmålet gikk jo over en veldig bred dagsorden, for å si det slik, om en virkelighet der ute som er krevende for mange. Det kan jeg egentlig slutte meg til. Kommuner er i omstilling, det blir flere eldre og færre barn, sykehusene skal utvikle behandlingstilbud som når flere pasienter, få ned ventetidene, ta i bruk ny teknologi. Det er krevende. Vi har krafttak mot kriminalitet i både bevilgninger og arbeidsmetoder, men fortsatt er det kriminalitet, og politiet jobber med det. Derfor er vi i politikken – for å utgjøre en forskjell. Når det gjelder de sakene som har vært belyst etter valget hvor Arbeiderpartiet gjorde feil, har jeg vedgått at vi har gjort feil. Jeg har sagt unnskyld for det. Vi la fram et budsjettforslag som skal være stramt, og som skal sørge for at vi ivaretar trygg økonomisk styring, men det oppsto en situasjon der vi snakket om løfter i politikken som ikke var dekket i budsjettet. Det måtte vi rette opp, og det har vi rettet opp. Jeg har sagt unnskyld for det. Det er slik at politikere skal ha ambisjoner, de skal si hva de vil gjennomføre i en ny periode. Vi klarer stort sett det, bedre enn veldig mange andre land, tror jeg, men det er en god del løfter som ikke gjennomføres så raskt som folk ønsker. Jeg går selvfølgelig ikke god for påstandene fra representanten Listhaug om at dette er noe Arbeiderpartiet har ansvar for. Jeg kjenner til at politikere har lovet å jobbe for bedre veier, bedre jernbane, bedre tilbud, og de jobber for det, men det skjer ikke nødvendigvis neste termin, i neste budsjett. Slik er politikken. Vi må prioritere. Det gjelder ute i kommunene, og det gjelder også når vi legger fram statsbudsjett og driver politikk fra denne talerstolen.