OverStortinget

For det første er definisjonen av egne saker fra representanten Solberg litt pussig – at vi har prioritert penger til «egne saker». Støtte til Ukraina på 85 mrd. kr er ikke egen sak. Forsvarsløftet vi nå gjennomfører, står hele Stortinget bak, det er ikke egen sak. Norgespris på strøm, som gir billigere strøm for husholdningene, er ikke egen sak. Reduserte barnehagepriser for barnefamiliene er ikke egen sak. Det er viktige politiske prioriteringer som bidrar til barnefamilienes og familienes økonomi. Det å bevilge 15 mrd. kr mer til kommunene i inneværende år er ikke egen sak. Jeg vedgår at de kommunebudsjettene vi legger, satser mer på kommunene enn det partiet Høyre gjør. Det er fordi vi prioriterer dette veldig høyt i vår budsjettpolitikk, for vi vet at mye viktig velferd avgjøres der. Er dette nok? Vel, å bruke ordet «nok» når det gjelder de prioriteringer man må gjøre i kommunene – jeg vet at man aldri kan svare ja på det spørsmålet. Vi forstår fullt ut at det er store utfordringer for kommunene. Det er ikke slik at vi nå kan si at vi har gjort vår jobb. Vi må ha et stadig samspill med kommunene i hvordan vi bidrar til å løse utfordringene og omstillingen de skal gjennom. Det ville være uærlig å si at det ikke må gjennomføres omstillinger i kommunene. Jeg har forståelse og medfølelse for at det kan være krevende, viktige valg. På samme måte, når det gjelder valgløfter: Representantens kollega, ordfører i Lørenskog, gikk til valg på å garantere mot at man skulle gjøre noe med eiendomsskatten. Så var situasjonen slik at man måtte gjøre noe med eiendomsskatten. Jeg har egentlig litt sympati med at den politikeren sa at det ikke går an å videreføre dette uten at vi skaffer oss noe mer inntekter. Er det et brutt valgløfte? Ja, det er det jo på en måte, men virkeligheten var slik at det skjedde. Høyre kan ikke komme her og si at de har et opplegg som prioriterer kommunene. Tvert imot: De har lavere kommunesatsinger og mindre ambisjoner for kommunene, og det er det mange kommuner som nå lever med.