OverStortinget

Vi er i en tid der de fleste redaktørstyrte medier opplever økende økonomisk press, svekket betalingsvilje og nedgang i antall papirutgaver – dette til tross for at regjeringen øker støtten til mediene. En større utfordring er likevel at regjeringen faktisk ikke gjeninnfører plattformnøytralt momsfritak. Vi har også et behov for at det at regjeringen sikrer statlige tilskuddsordninger, ikke fører til en situasjon der medienes økonomiske avhengighet av staten svekker deres reelle uavhengighet og evne til å drive kritisk journalistikk, kanskje spesielt rettet mot regjeringen selv. Da er plattformnøytralt momsfritak et godt verktøy. Tidligere ga statsråden Medietilsynet i oppdrag å utrede de økonomiske forutsetningene for redaktørstyrte medier og mulige konsekvenser av at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble fjernet av regjeringen i 2023. Tilbakemeldingen fra Medietilsynet, som anbefaler fritaket sammen med bl.a. Norsk Journalistlag, var enstemmig. Plattformnøytralt momsfritak ble innført av vår tidligere regjering i 2016 og ble fjernet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2023. Ideen er at det frie ord ikke skal skattlegges forskjellig basert på teknologisk plattform, noe som kan støtte mediemangfold og demokratisk journalistikk. Medietilsynet har pekt på at lyd og video blir stadig viktigere for å nå unge brukere, og dagens momsregime hemmer investering i slike plattformer. Vi ser et enstemmig Medie-Norge som etterspør å få denne ordningen tilbake, men ordningen uteblir også i denne budsjettrunden. Daværende kulturminister Anette Trettebergstuen uttalte: «Fritaket har bidratt til en god utvikling for norske medier når det kommer til brukerbetaling for digitale nyheter. Mange nordmenn benytter seg av digitalt redaksjonelt innhold, og det er ingen tvil om at denne forlengelsen har stor betydning for mediebransjen.» At nyheter i tekst og bilder er momsfritatt, mens nyheter med lyd og levende bilder ilegges moms, er både urettferdig og demokratisk problematisk. Lytter regjeringen? Det ser ikke slik ut. Vi ser en stadig mer fragmentert mediebruk og endrede vaner hos befolkningen. Unge folk bruker mer tid på sosiale medier og podkaster enn på tradisjonelle medier. De unge får oftere nyheter gjennom TikTok, Instagram og YouTube, altså ikke-redaktørstyrte medier. Dette gjør det vanskeligere å nå hele befolkningen og bevare et felles offentlig ordskifte. Vi ser at regjeringen bruker stadig mer midler uten at dette gir en bredere dekning i befolkningen. Særlig de yngre voksne får stadig mindre del av statens midler gjennom dagens ordninger. NRK er snart oppe i 8 mrd. kr i årlige overføringer, og bare økningen fra 2025 til 2026 er på nærmere 270 mill. kr. Her ser vi fram til at statsråden kommer med mer konkrete tiltak med tanke på disse utfordringene og til å høre hvordan regjeringen tenker rundt endringene vi ser i samfunnets mediebruk, satt opp mot statlige overføringer. Regjeringen har lansert sin egen strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Dette er et viktig arbeid, men det synes vel noe utfordrende etter høstens store debatt om trollfabrikker og uttalelser om andre partiers politikk som viser seg å være direkte feilaktige. Én ting er når man ikke helt har satt seg inn i andre partiers politikk, som jo er problematisk i seg selv, men mer utfordrende er det når regjeringspartiet ikke har helt samme politikk før og etter valget. Her så vi et eksempel på at feilinformasjon er et reelt problem og kan skade demokratiet. Kunstig intelligens skaper utfordringer for mediene, men det betyr ikke at vi står overfor en trussel som bare skal fryktes, for KI kan bli en av de viktige drivkreftene for innovasjon, kvalitetsheving og ny relevans i norsk presse. Utfordringene er reelle, men de åpner også dører som ikke tidligere har vært tilgjengelige. Få tror vel det er mulig å detaljregulere KI, og det er positivt at det får oss til å tenke nytt. Automatiserte verktøy kan frigjøre tid fra rutineoppgaver, slik at journalistene kan bruke mer energi på det som virkelig skaper de gode historiene – undersøkende arbeid, lokal tilstedeværelse og kreativ formidling. KI kan bidra til å analysere store datamengder, identifisere viktige samfunnstrender å gi reaksjoner på, og muligheter til å jobbe smartere. Utfordringene vi står i, kan dermed bli en katalysator for kompetanseheving og teknologisk løft i bransjen. Bevissthet om utfordringer og muligheter ligger foran oss, og det gjør også jobben med å kontrollere KI. Blir det lisensavtaler på KI-selskaper, kollektive avtaler, avtaler mellom mediehus og teknologiselskaper? Opphavsrett er et intrikat spørsmål som må løses. Skal vi merke KI-generert materiale? Mye skal gjøres og løses framover.