OverStortinget

Jeg hører at ministeren er storfornøyd med sin egen innsats, og at han peker på hva andre partier har forhandlet inn i hans statsbudsjetter. Men det er også sånn at både kommuner og Kirkens Bymisjon beskriver en helt annen virkelighet i Kommune-Norge. Blant annet peker de på at kommunene mangler ressurser til grunnleggende forebygging, at de ikke har nok saksbehandlere og ikke nok kapasitet til oppfølging, f.eks. knyttet til bolig, og at de har for dårlig økonomi til tidlige tiltak. Det betyr at vi har familier og unger som faktisk er uten et sted å bo fordi kommuneøkonomien nå er for dårlig. Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvordan kan ministeren være så fornøyd med denne innsatsen når både kommunesektoren og sentrale aktører i velferden peker på underfinansiering som en av de viktigste årsakene til at forebygging og oppfølging av barnefamilier svikter, og at unger er uten et hjem?