OverStortinget

Takk for spørsmålet. Formålet med fristbruddordningen og pasientrettigheten, som dette er, er at sykehusene skal stimuleres til å unngå fristbrudd, om nødvendig inngå egne avtaler og benytte all den kapasiteten som er tilgjengelig i det offentlige. Fristbruddordningen er en sikkerhetsventil i tilfeller der helseforetakene ikke ivaretar sitt sørge-for-ansvar innen fastsatt frist. Det er i forslaget lagt til grunn at det ikke skal skje endringer i pasientenes rettigheter med hensyn til rett til fastsettelse av frist og rett til subsidiært tilbud ved fristbrudd. Helseforetakene skal med dette forslaget fortsatt melde pasientene til Helfo, som skal formidle pasientene til private leverandører det er inngått avtale med. Det er altså ingen svekking av pasientenes rettigheter. Helsedirektoratet har vurdert at så lenge formidlingsoppgaven fremdeles ligger til et organ som er uavhengig av sykehuset, vil denne rettigheten bli ivaretatt også ved overføring av selve kontraktsansvaret. Den faglige vurderingen er jeg enig i. Jeg vurderer at tilliten til denne ordningen i vel så stor grad faktisk avhenger av ventetidene, andel fristbrudd og at pasientene faktisk blir henvist til Helfo når fristbrudd skjer, enn av akkurat hvem som forvalter kontraktsansvaret. For meg er det pasientene som er viktigst, ikke systemene. Det har imidlertid vært en betydelig variasjon i helseforetakenes praksis med å melde fristbrudd til denne ordningen. Derfor fikk de regionale helseforetakene i juli 2024 et tilleggsoppdrag om å gjennomgå rutinene for å unngå fristbrudd og etablere gode, enhetlige rutiner som sikrer rapportering av fristbrudd til FRIDA. En felles regional veileder er nå på plass. Ventetidene og andelen fristbrudd er også betydelig redusert det siste året – det viser senest tallene vi fikk på fredag. Ved overføringen av kontraktsansvaret kan det også være aktuelt å følge tettere med på utviklingen ved å sammenholde fristbruddstatistikken med antall innmeldte fristbrudd til ordningen. Til slutt vil jeg si at det viktigste for pasientene er at de får raskere helsehjelp. Jeg er stolt av norsk helsepersonell i både de offentlige, de ideelle og de private sykehusene som gjennom Ventetidsløftet nå har fått ned ventetidene med godt over to uker det siste året, og helsekøene er redusert med over 40 000 pasienter på ett år. Det virker nå som at vi har stabilisert ventetidene på et lavere nivå enn før pandemien. Det mener jeg er veldig positivt. Samtidig er det ikke godt nok, det er fremdeles pasienter som venter for lenge. Derfor vil Ventetidsløftet fortsette med full kraft, ventetidene skal ytterligere ned i månedene og årene som kommer. Da er vi helt avhengig av at pasientene har rettigheter til å velge, men at vi også bruker den samlede kapasiteten i både offentlig og privat sektor.