OverStortinget

Takk for nok et godt spørsmål om nok et viktig tema. La meg først si at legemiddelmarkedet er preget av komplekse verdi- og forsyningskjeder samt få alternative leverandører, og dette danner selvfølgelig grunnlaget for potensielt betydelige sårbarheter. Så har vi den geopolitiske utviklingen, som har økt søkelyset på kritiske verdikjeder og varer. Legemiddelindustrien er åpenbart av geostrategisk viktighet. Det så vi bl.a. under covid-19-pandemien. Europas evne til å utvikle, produsere og distribuere vaksiner viste seg da å være avgjørende for rask åpning av samfunnet, og det vil også kunne være det ved håndteringen av en framtidig helsekrise. Legemidler er en av de viktigste faktorene for at alle land skal kunne ivareta egen befolkning. Den amerikanske administrasjonen har lansert en politikk for Most-Favored-Nation Pricing, eller MFN-prising, som representanten tar opp, som innebærer at legemiddelpriser på patentbeskyttede legemidler i USA skal tilsvare de laveste prisene i sammenlignbare, rike land. Dette er senere supplert med det vi vel nesten får si er trusler om 100 pst. toll på import av patenterte legemidler, men dette er riktignok ikke så langt iverksatt. Hvordan pris- og finansieringsbeslutninger gjennomføres, er opp til det enkelte EU-/EØS-land, men det er som vanlig krav til likebehandling, tidsfrister og transparens. Selv om legemiddelprising er et nasjonalt ansvar, er den mest effektive måten for å motvirke nylige prisstrategier fra farmasøytisk industri i USA at Europa faktisk står samlet. Hvilke konsekvenser MFN vil få, eller eventuelt vil få, for norske legemiddelpriser og -kostnader, er fortsatt usikkert. Det er også usikkert om MFN kan gjennomføres på en effektiv måte, slik at det får effekt. Det er grunnen til at regjeringen selvfølgelig følger nøye med på USAs Most Favored Nations-politikk, for å kunne sikre den norske befolkningen fortsatt tilgang på legemidler.