OverStortinget

Som lokalpolitiker inntil veldig nylig har jeg stått i mange krevende prioriteringer akkurat på denne tiden av året. Med enda mer krevende økonomi enn før bes kommunene om å velge kutt som gir kortsiktig innsparing, selv om de vet at det på lengre sikt vil gi konsekvenser som koster mye mer enn det de sparer. Jeg har noen eksempler fra fylket mitt, Vestfold, som har den største andelen unge i Norge som er utenfor. I Vestfold er én av ti unge mellom 15 og 29 år verken i utdanning eller i arbeid. Samtidig oppfordres kommunene til å flytte ressurser fra oppvekst til helse og omsorg. Selv om barnetallene går ned, øker utfordringene med ungt utenforskap, og dette koster penger. Det kommer til uttrykk på flere måter: skolevegring, skolefravær, psykisk uhelse, selvskading og også kriminalitet. Klima er et annet område hvor vi vet at hvis vi ikke gjør tiltak nå, vil det koste kommunene dyrt. Mener statsråden det er forsvarlig å kutte ytterligere i kommunebudsjettene, når vi vet at konsekvensen er at det blir dyrere enn det vi sparer?