OverStortinget

Jeg vil også gjerne takke interpellanten for å bringe dette spørsmålet til torgs, og ikke minst alle deltakerne i debatten for gode og konstruktive innlegg. La meg først si at pårørendearbeidet følges opp, og det skal gjennomsyre alt det vi gjør, i alle politikkdokumenter og i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. I mitt første innlegg redegjorde jeg for flere av de tiltakene som allerede er satt i gang – konkrete tiltak som kommer til å utgjøre en forskjell for pårørende over hele Norge – og noe av det som nå vurderes framover. La meg også legge til at regjeringen har invitert alle partiene på Stortinget med på to andre viktige reformgrep. Det ene er Helsepersonellplan 2040, og det andre er en helsereform. I begge disse arbeidene vil de pårørende ha en viktig betydning. De er også en del av dette arbeidet. Vi vil gjerne samarbeide med alle partier som har gode ideer og forslag, også til nye tiltak. Jeg er helt åpen for en ny nasjonal plan, men det viktigste er jo hvilke konkrete grep vi faktisk gjør som skaper en positiv forandring og en forbedring i pårørendes hverdag og deres liv. Så det viktigste for oss vil være: Hvilke tiltak kan vi iverksette? Hvordan kan vi sikre at de tiltakene vi nå gjennomfører, faktisk har effekt? Jeg har invitert Pårørendealliansen til et møte før jul fordi jeg er veldig nysgjerrig på å høre om f.eks. hvordan det går med utbredelsen av pårørendeavtalene. Ser vi at dette nå fungerer etter hensikten? Må vi justere kursen? Er det noen kommuner som får det bra til, er det andre kommuner som ikke får det til? Vel, da må vi være villig til å endre det virkemiddelet, for dette er et virkemiddel jeg opplever har stor tilslutning. Det er sagt veldig mye bra i denne debatten som jeg er enig i, bl.a. at fellesskapet har ansvar for helse- og omsorgstjenester. Selv om pårørende er en ekstremt viktig ressurs, må vi ikke som samfunn begynne å flytte byrder i det som ligger til det offentlige, nemlig å yte gode helse- og omsorgstjenester, over på pårørende som ikke ønsker det. Det er en ansvarsforskyvning som jeg vil advare mot. Derfor er det selvfølgelig politikernes ansvar å sørge for at vi dimensjonerer tilbudet – at vi har tilstrekkelig med omsorgsplasser, at det er nok kompetanse, at vi har nok fagfolk, og at det er kapasitet i Velferds-Norge til å yte den hjelpen som trengs. Så er det en fantastisk bonus at pårørende også stiller opp, og det bør anerkjennes i større grad enn i dag, som jeg har sagt. Når det gjelder tilskuddsordningene, må vi huske på at tilskudd er kraftige økonomiske virkemidler. Regjeringen mener det er et viktig prinsipp at det er en rettferdig fordeling av disse midlene – det er skattebetalernes penger – der alle har mulighet til å konkurrere på like vilkår. Pårørendesenteret er, som det ble nevnt, diagnosenøytralt, og det innebærer at det er flere ordninger en kan søke tilskudd fra. Vi har også flere tilskuddsordninger som kommer pårørende til gode. Dette er ett av mange viktige grep. Det viktigste grepet er at pårørendeperspektivet skal gjennomsyre alt det vi gjør framover, og det kommer det til å gjøre. Takk for debatten.