OverStortinget

VG har avdekket feil i Statens helsetilsyns systemer og arbeidsprosesser knyttet til varsler om helsepersonell fra utenlandske myndigheter via det såkalte IMI-systemet. Senere er det også avdekket svikt i Helsedirektoratets arbeid med autorisasjonssaker. Da saken først ble kjent, ba jeg umiddelbart om en redegjørelse fra Helsetilsynet, som jeg mottok 31. oktober. Helsetilsynet igangsatte flere strakstiltak, herunder robotsøk av varsler i IMI-systemet helt tilbake til 2019 og en intern gjennomgang. Helsetilsynet har avdekket svakheter i rutiner og praksis over tid, herunder manglende risikovurderinger og forståelse for kompleksiteten i IMI-sakene, liten lederoppmerksomhet og stor grad av manuelle prosesser med risiko for tastefeil. Det er avdekket både uåpnede saker og nye saker. Helsetilsynet har gått gjennom disse sakene for å se om det er grunnlag for tilsynsmessig oppfølging. Siste status fra Helsetilsynet er at de følger opp 109 tilsynssaker. Det omfatter 63 saker som var kjent før den nye gjennomgangen av IMI-meldinger, 45 nyopprettede saker etter gjennomgang av IMI-meldinger samt én ny sak som er kommet utenom IMI og det skandinaviske samarbeidet. 15 saker gjelder straffbare forhold, 76 saker har andre årsaker, som personlige forhold, faglig svikt og administrative forhold. I 18 saker har tilsynet etterspurt vedtak eller saksopplysninger fra utenlandsk tilsynsmyndighet, som foreløpig ikke er mottatt. Hovedformålet med godkjenningsordningene for helsepersonell er pasientsikkerhet og tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Blant de 109 nevnte sakene som nå følges opp, er det så langt funnet 9 personer med aktivt arbeidsforhold i Norge. Det er fem leger, tre sykepleiere og én tannlege. 39 av de 109 personene har jobbet i Norge før varsel i IMI. Fire personer har jobbet etter varsel, men ikke nå. Tilsynet har funnet fem personer med tilsynssak på grunnlag av forhold i Norge. To av disse oppsto etter IMI-meldinger fra utlandet, mens tre saker oppsto før IMI-melding fra utlandet. Saken har påført norske pasienter forhøyet risiko for å utsettes for uegnet helsepersonell, men Helsetilsynet opplyser at de på nåværende tidspunkt ikke har opplysninger om alvorlige skader eller prognosetap for pasienter. Helsetilsynet har igangsatt flere tiltak for å forbedre saksbehandlingen og derved styrke pasientsikkerheten, herunder endrede rutiner og økt opplæring. Tilsynet har også revurdert sin lovforståelse og forvaltningspraksis i behandlingen av utenlandssaker. Jeg følger nå opp Helsetilsynet tett, bl.a. gjennom å justere instruksen og tildelingsbrevet for neste år. Ved behov for endringer i regelverk, rutiner eller praksis ut over dette vil arbeidet få høy prioritet også i departementet. Helsedirektoratet har informert meg om at også de har iverksatt strakstiltak, og jeg har bedt om fullstendig redegjørelse fra direktoratet med frist 1. desember. Jeg vil gjerne orientere Stortinget om det etter at vi mottar denne redegjørelsen. Både Helsetilsynet og Helsedirektoratet iverksetter egne eksterne gjennomganger for å få vurderinger og råd for en mer hensiktsmessig arbeidsform og organisering framover. Vi kommer til å følge nøye med på den videre oppfølgingen. IMI-saken vil være tema i styringsdialogen med begge virksomheter framover. Jeg vil også legge til at denne saken med all mulig tydelighet viser at det er behov for bedre samarbeid på tvers av landegrensene. Jeg har derfor tatt initiativ overfor EU-kommissærene og nordiske og europeiske kollegaer om dialog om et forpliktende samarbeid rundt felles tiltak for å bedre pasientsikkerheten på tvers av landegrensene. Eksempelvis kan det være et felles helsepersonellregister i EU/EØS-området, økt åpenhet om autorisasjoner og tilbakekall, felles regler og minstekrav for hva som skal rapporteres. Jeg ser med bekymring på at IMI-systemet sannsynligvis ikke er tilstrekkelig, bl.a. fordi enkelte land melder inn svært få saker til dette systemet. Vi har også eksempler på land som ikke har meldt inn noen saker til dette systemet. Jeg tror ikke det er land hvor det ikke forekommer tilfeller som burde ha vært rapportert om. Derfor må vi også jobbe felleseuropeisk med å bedre datasikkerheten, slik at sakene faktisk blir avdekket og kan følges opp i andre land.