OverStortinget

Jeg synes det er bra at helseministeren tar til orde for en mer helhetlig tilnærming, at en skal ha systematisk dialog, og at en har pårørendeavtaler. Spørsmålet er om det er en overordnet plan for dette arbeidet, for det er ingen tvil om at kommunene må ha en plan for hvordan de skal ivareta pårørende og gi dem fleksible avlastningstilbud. I dag er det for mange kommuner som mangler reell innsikt i og åpenhet om hvordan brukere og pårørende opplever tjenesten. Tall fra SSB viser at 197 av 356 kommuner rapporterer at de har et system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten, og at 193 av 356 har det for institusjon. Vi trenger også viktig kunnskap som kan forbedre hverdagen for både pasienter og pårørende. Høyre har fremmet forslag i Stortinget for å få mer systematikk, åpenhet og bedre tjenester. Vi mener at regjeringen må se til at alle kommuner jobber systematisk med pårørendearbeidet, og at det sikres en åpenhet om resultatene av disse. Vi mener også at kommunestyrene årlig bør behandle en rapport om tilstanden i helse- og omsorgstjenesten, der både bruker- og pårørendeundersøkelser, objektive kvalitetsindikatorer og brukertilfredshet måles. Jeg er glad for at Demensplan 2025 skal videreføres. Det er også bra om en hadde sett på en videreføring av pårørendestrategien og handlingsplanen, for hvis det ikke er en overordnet plan, hvordan skal en da følge opp at dette blir gjort, og hvem skal en spørre om det har blitt gjort? Planer og mål må omsettes i praksis i hver enkelt kommune. De trenger fleksible avlastningstilbud, og de trenger samordnet informasjon og koordinering. Pårørendealliansen er bekymret for at det ikke kommer en overordnet plan når den viktige strategien nå er ferdig. De spør hva som skal følges opp, og med hvem. Jeg la merke til at statsråden brukte nesten fem minutter til å snakke om pårørende, men ikke nevnte Pårørendesenteret med ett ord. Det er kanskje et uttrykk for at en ikke synes det er så viktig. Når en fjerner tilskuddsordningen som har hjulpet Pårørendesenteret til å gjøre den jobben de gjør, er en av mine bekymringer at konsekvensen er et finansieringsvakuum for en landsdekkende og diagnoseuavhengig kompetanseaktør. I en tid der kommunene opplever en vanskelig økonomisk situasjon – ja, faktisk den verste på 40 år – er det urovekkende at regjeringen ikke ser viktigheten av dette tilbudet. Pårørendesenteret er limet i pårørendearbeidet nasjonalt. De er en diagnoseuavhengig hub som gir veiledning, kunnskap og praktisk støtte til pårørende, kommuner og helseforetak over hele landet. Pårørendeansvarlige i kommunene bruker ukentlig senteret til kurs, veiledning og oppfølging. Hvis dette ikke ordnes, vil de kunne forsvinne. Høyre er tydelig på at vi opprettholder støtten til Pårørendesenteret, for pårørende bærer mye, men de trenger et senter som bærer med dem. Spørsmålet er: Vil statsråden sørge for at Pårørendesenteret kan fortsette å være en viktig nasjonal kompetansehub for kommunene i dette landet?