OverStortinget

Takk for spørsmålet. Jeg vil gjerne gjenta at jeg synes det er flott at det er stor oppmerksomhet rundt hvordan vi kan spise sunnere, og det er bra med forskning og kunnskapsutvikling om sammenheng mellom mat og helse. Jeg håper at denne oppmerksomheten også bidrar til at flere vil engasjere seg i arbeidet for å fremme sunnere matvalg. Jeg ser med glede på de utviklingstrekkene som går i riktig retning, og så har vi et felles ansvar for å gjøre noe med de utviklingstrekkene som går i feil retning, jf. også dagens nyheter og statistikk fra Helsedirektoratet. Når vi snakker om Helsedirektoratet, har de utarbeidet de norske kostrådene basert på nordiske ernæringsanbefalinger. De er utviklet av uavhengige forskere, og de gir den beste kunnskapen vi i dag har om sammenhengen mellom kosthold og helse. Rådene anbefaler et variert kosthold, mest mat fra planteriket og å spise med glede. Helsedirektoratet gir også råd om å begrense inntaket av bearbeidede produkter i matvarekategorier hvor det finnes tilstrekkelig kunnskap om dette, f.eks. gjelder det for bearbeidede kjøttprodukter. Mange av disse produktene vil kategoriseres som «litt» ultraprosesserte. Representanten Hagerup spør om det ikke bør utarbeides en offisiell definisjon av ultraprosessert mat i norsk regelverk. Selv om det ikke finnes noen entydig definisjon av ultraprosessert mat, er mange av problemstillingene relatert til dette allerede dekket i gjeldende matregelverk. Så er jeg, som tidligere sagt, kjent med at WHO har startet et arbeid for å utvikle en mer presis definisjon og kunnskapsbaserte retningslinjer, og vi hadde et møte med Verdens helseorganisasjon om dette arbeidet senest i forrige uke. Jeg mener det er mest hensiktsmessig at dette arbeidet forankres i internasjonale prosesser. Mattilsynet og Helsedirektoratet følger utviklingen tett, og Mattilsynet vil også være koplet på en eventuell regelverksutvikling i EU. Jeg vil bare gjenta det jeg sa i stad, at det er viktig at debatten om ultraprosessert mat ikke kommer i veien for det den maten vi spiser, faktisk inneholder. En av utfordringene med de definisjonene som vi eventuelt kan bruke i dag, er at matvarer vi gjerne vil at folk skal spise mer av, vil falle i en slik kategori, f.eks. grovbrød fra butikken og makrell i tomat, mens råvarer som vi ikke bør ha altfor mye av, for å si det slik – det er ikke en veldig god idé å innta så store mengder fløte at det anses som at man drikker fløte, det er ikke så bra for kroppen – ikke vil være ultraprosessert. Da er litt av utfordringen at kostrådene kan bli for utydelige. Derfor er det veldig, veldig viktig at det er faglige råd som ligger til grunn, og at dette regelverkarbeidet og det å lage en definisjon skjer i regi av internasjonale, anerkjente organisasjoner, gjerne Verdens helseorganisasjon. Dette har som sagt Norge allerede drøftet med WHO og kommer til å følge opp videre, slik at vi til enhver tid kan ha kostråd som er basert på den aller beste tilgjengelige kunnskapen.