OverStortinget

Ferjene er en del av veinettet og er en viktig del av transportsystemet vårt. Ferjene binder sammen øysamfunn og lokalsamfunn langs kysten og legger til rette for bosetting, næringsliv og turisme. Vi har i dag 118 fylkesveisamband og 16 riksveisamband. Trafikken er omtrent likt fordelt i disse to gruppene. At riksveiferjedriften har høyere frekvens og større kapasitet enn mange fylkesveisamband, er en naturlig konsekvens av å håndtere en vesentlig større trafikkmengde per samband. Det fraktes i gjennomsnitt betydelig flere reisende på et riksveiferjesamband enn på et fylkesveiferjesamband. Samferdselsdepartementet har ikke tallgrunnlag på det detaljnivået som kreves for å sammenligne kostnadsnivået for fylkeskommunale ferjesamband med riksveiferjesamband. Det er mulig å gjøre en sammenligning innenfor ferjedriften basert på informasjon om trafikkmengde, fartøykapasitet og frekvens på avganger, men å legge fram en sammenligning av kontraktsverdier og kostnader mellom riks- og fylkesveiferjene krever en betydelig større gjennomgang enn det som er mulig innenfor fristen for ordinær spørretime. Økonomisk rammestyring er et hovedprinsipp for den statlige styringen av kommunesektoren. Det innebærer at fylkeskommunenes inntekter fra staten, sammen med skatteinntekter, er frie inntekter som fylkeskommunene selv kan disponere. Dette gir fylkeskommunene mulighet til å utføre sine oppgaver basert på lokale behov og prioriteringer. Fylkeskommunal ferjedrift blir i hovedsak finansiert med de frie inntektene fordelt gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet er satt sammen av flere elementer, bl.a. utgiftsutjevning. Utgiftsutjevningen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkler, som er satt sammen av ulike kriterier med tilhørende vekter. Delkostnadsnøkkelen for fylkesveiferjer består av kriteriet «normerte ferjekostnader», som blir beregnet for hvert enkelt fylkeskommunale ferjesamband. Det er viktig å merke seg at kriteriet normerte ferjekostnader blir brukt til å fordele en gitt ramme mellom fylkeskommunene. Det blir ikke brukt til å fastsette størrelsen på de statlige overføringene. Fylkeskommunene har ansvaret for fylkesveiferjene og ansvaret for finansieringen av ferjedriften. Den enkelte fylkeskommune kjenner sitt samband best og må selv vurdere hvordan de frie midlene de mottar, skal brukes, og hvordan ferjetilbudet og andre tjenester skal legges opp. Regjeringen har styrket fylkeskommunenes økonomi betydelig de siste årene og har foreslått å øke disse med ytterligere 1 mrd. kr i 2026.