OverStortinget

La meg først takke utenriksministeren for en god og grundig redegjørelse. Jeg opplever at kjernen i redegjørelsen egentlig handler om at vi ikke har opplevd en så stor internasjonal usikkerhet siden andre verdenskrig. Da er det viktig at Stortinget, men også folk, har et ærlig bilde av hvordan forholdet vårt til nabolandene våre er. Jeg synes utenriksministeren sier mye klokt om det, og jeg deler også analysen: Det er blitt mer krevende å være EU, og det er også blitt mer krevende å være Norge. EØS-avtalen har tjent oss svært godt siden 1994 og bidratt til sterk økonomisk vekst i Norge, men vi ser at det er flere av dagens utfordringer som ikke dekkes av EØS, og vi har selv valgt disse utfordringene ved å stå utenfor EU. Jeg må si jeg reagerer på beskrivelsene av denne redegjørelsen som en slags nesegrus beundring av EU. Jeg opplevde den som en realistisk beskrivelse av konsekvensene av vårt selvvalgte utenforskap. Vi er altså enig i analysen, så hovedforskjellen mellom Venstre og regjeringen er at vi sier: Når det blir mer krevende å være Norge, la oss gjøre noe aktivt med det. La oss ta grep som styrker Norges situasjon internasjonalt, grep som styrker både EU og vår innflytelse i Europa, framfor å fortsette som passive mottakere av regelverk. Regjeringen, derimot, mener at vi skal leve med den krevende situasjonen og manøvrere så godt vi kan. Vi skal støtte regjeringen i det arbeidet, la det ikke være noen tvil om det, men jeg mener likevel at vi er nødt til å ta et større ansvar enn som så. Risikoen med å fortsette som før innebærer f.eks. flere forsvarsprogrammer som vår forsvarsindustri ikke får være med på. Det betyr at vi kan gå glipp av mange norske arbeidsplasser, ikke minst arbeidsplasser som kan være med og styrke vår egen sikkerhet. Det betyr også risiko for toll på flere varer, som f.eks. aluminium. Venstre mener det er på tide å knytte Norge tettere til EU. Vi trenger å gjøre mer enn bare å håndtere begrensningene EØS-avtalen gir oss, og som samfunn må vi stille oss et fundamentalt spørsmål: Er dagens modell, der Norge kobler seg til EU gjennom EØS-avtalen fra 1994, fortsatt den beste for å ivareta våre interesser og våre verdier i 2025 og i framtiden? Derfor fremmet vi tidligere denne uken et forslag om å utrede norsk EU-medlemskap, for det liberale å gjøre er å søke mer kunnskap før vi eventuelt tar nye avgjørelser. Det er nå svært lang tid siden folkeavstemningen i 1994. Europa er ikke det samme, Norge er ikke det samme, verden er ikke den samme, og det å basere framtidens politikk på gårsdagens premisser er rett og slett ikke ansvarlig, og det kan neppe sies å være den sikreste veien mot trygghet. Jeg må også si at mitt håp om at vi nå kan føre en mer kunnskapsbasert, nøktern debatt, der vi ikke går i skyttergravene, er betydelig svekket etter denne debatten. Når vi opplever at EØS-motstanderne omtaler EU på en måte som er så langt fra virkeligheten som det jo er, tror jeg ikke vi bidrar til en opplyst debatt. Jeg hører f.eks. representanten Moxnes beskrive den økonomiske utviklingen i Europa som svært negativ – når vi altså vet at østutvidelsen har gjort at østeuropeiske land har hatt en økonomisk vekst som er helt enorm. Innbyggerne har tredoblet inntektene sine siden 1990-tallet. Også Vest-Europa har hatt en fantastisk økonomisk vekst, med en økning i inntekter på 24 pst. Hvordan man da kan beskrive Europa som en slags bakevje med industridød, er for meg helt ubegripelig. Det er helt åpenbart at EU og Europa har sine utfordringer, og derfor fører også EU en offensiv politikk for å løse de utfordringene, men det tjener faktisk ingen at vi fører en debatt basert på falske premisser. Når representanten for det sosialistiske partiet SV tar til orde for mindre handel med Europa, mindre samarbeid med de landene som deler våre verdier, de landene som faktisk fører en offensiv klimapolitikk, de landene som vil bevare frihandelsinstituttet og en internasjonal rettsorden, hvem er det vi skal handle mer med da? Er det de framvoksende autokratiene, er det de framvoksende autoritære lederne vi skal rette oss mot? Det er rett og slett helt umulig for meg å forstå at sosialistisk orienterte partier i Norge kan tenke på den måten. Min appell er: La oss kunne snakke faktabasert og saklig om både utfordringer med EØS-avtalen, utfordringer med EU-medlemskap og utfordringer med vårt utenforskap, men la oss snakke til folk – la oss ikke bare snakke på en måte som vekker nettrollene i kommentarfeltene, men på en måte som faktisk gjør at folk, og Stortinget, får et bedre kunnskapsnivå om vårt forhold til Europa.