OverStortinget

Jeg er jo helt enig i at problemet ikke løses bare med mer penger, men vi må også ta innover oss det som er realitetene akkurat nå. At det f.eks. kuttes i barne- og ungdomspsykiatri, håper jeg virkelig statsråden er enig i at er bekymringsfullt, når vi ser økningen i psykiske helseutfordringer bl.a. hos unge. Da handler det faktisk om at en må legge mer penger på bordet. Sannheten og diskusjonen har i alle år gått ut på at vi vil gå tom for folk før vi går tom for penger. Nå går vi tom for både folk og penger. Det er det folk opplever i helsetjenesten nå – at det kuttes i viktige tilbud for dem. Statsråden nevnte i sitt første svar det som handler om bygg. Vi ser nå en kraftig økning i f.eks. kapitalkostnader knyttet til renter og avdrag fra i år til neste år, på nesten 1,2 mrd. kr. Overlegeforeningen har gjort en framskriving fram mot 2031 som bl.a. viser at lånesaldoen for alle sykehusene vil være på 116 mrd. kr i 2031 sammenlignet med 60 mrd. kr i dag. Hvordan skal en møte en utvikling der en får mer kapitalkostnader, og unngå at en må ta mer fra drift – nettopp for å unngå at en må legge ned pasienttilbud?