OverStortinget

Takk for spørsmålet, dette er et viktig tema. Det har vært en betydelig oppdragsvekst både i ambulansetjenesten og i landets akuttmedisinske kommunikasjonssentraler, såkalte AMK-er. I 2023 ble det registrert om lag 775 500 anrop til AMK-sentralene, og det var over 130 000 flere enn før koronapandemien. Vi ser at det er store variasjoner mellom de enkelte AMK-ene i prioritering og bruk av ambulanseressurser, som ikke kan forklares i befolkningsvekst eller sykelighet alene. En mulig forklaring på oppdragsveksten kan være at beslutningsverktøyet i AMK legger til rette for at for mange pasienter prioriteres høyere enn nødvendig, altså overtriagering. Det medfører flere akuttoppdrag for ambulansetjenesten. Derfor får Helsedirektoratet nå i oppdrag å innhente et kunnskapsgrunnlag for et eventuelt nytt beslutningsstøttesystem for medisinsk nødmeldetjeneste, og i neste omgang å utvikle en standardisert opplæring av AMK-operatørene. Disse to konkrete tiltakene tror vi vil legge til rette for at pasientene får en så riktig fastsetting av hastegrad som mulig, og at vi derfor også får brukt ambulanseressursene våre på en best mulig måte, til det beste for befolkningen vår. Representanten Bentzen spør om hva jeg vil gjøre før å styrke ambulansetjenesten spesifikt i distriktene. Jeg forventer at helseforetakene legger til rette for ulike typer pasienttransport og bedre logistikk. Det mener jeg vil kunne begrense belastningen på akuttambulanser og slik styrke akuttberedskapen og responstidene. Sykehusene våre melder at det er primært i sentrale strøk at ambulansetjenesten nå har kapasitetsutfordringer. Det viktigste tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er imidlertid godt samarbeid og god planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det finnes mange gode eksempler på hvordan helseforetak og kommuner sammen finner gode løsninger for å opprettholde og videreutvikle akuttberedskapen. Vi har gitt helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid med kommunene, med mål om å styrke den lokale akuttberedskapen. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak om beredskap og planer for de akuttmedisinske tjenestene bør være mer konkrete enn de er i dag. De bør bl.a. si noe om tilgjengeligheten i tjenestene, inkludert responstid, som jeg vet er et tema representanten og partiet til representanten alltid har vært opptatt av og alltid kommer til å være opptatt av. Derfor får Helsedirektoratet nå i oppdrag også å revidere veilederen for samarbeidsavtalen om beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.