OverStortinget

Takk for spørsmålet. Regelverket om forurensende stoffer i næringsmidler har vært en del av EØS-avtalen helt siden 1994. Europakommisjonen vurderer fortløpende, bl.a. på grunnlag av risikovurderinger fra Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA, om grenseverdiene for uønskede forbindelser i mat bør endres. Som representanten Larsen var inne på, er kadmium et tungmetall som kan finnes i ulike mengder i alle typer mat, og det utgjør en helsefare for mennesker. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og en økt risiko for å få kreft. Eksponeringen i den europeiske befolkningen er målt til å være omtrent på det samme nivået som tålegrensen for hva som er trygt, og i Norge er den vesentlig høyere for enkelte grupper. Å redusere innholdet i maten gjennom strengere grenseverdier er derfor et av tiltakene myndighetene har for å gjøre denne risikoen mindre. I 2021 kom en omfattende revisjon av grenseverdier for kadmium i en rekke næringsmidler. I tillegg til risikovurderinger er forekomstdata grunnlaget når myndighetene fastsetter slike grenseverdier, og i denne regelverksprosessen sendte Norge inn norske data for relevante vekster. Det var klart at den strengeste grenseverdien for løk kunne gi utfordringer for norske produsenter i områdene med mest kadmium i jordsmonnet. Varselet om når grenseverdien for løk skal gjelde fra, har ikke kommet sent. Gjennom de vanlige EØS-prosedyrene skulle dette regelverket ha trådt i kraft i Norge for flere år siden. Næringen har hele tiden vært klar over utfordringene. Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har hatt dialog både på embetsnivå og på politisk nivå, også gjennom flere fysiske møter med både forskningsmiljøer og representanter for produsentene i de utsatte områdene. Utgangspunktet har vært at det ikke kan være tillatt med et høyere nivå av et helseskadelig stoff i norske matvarer enn i europeiske, og disse diskusjonene har derfor handlet om hvordan saken kan håndteres på en fornuftig måte i Norge. Å be om en tilpasningstekst som utsetter når kravet for løk trer i kraft i Norge, ble vurdert som en oppnåelig løsning. Hensikten med dette var nettopp å gi næringen mer tid til å kartlegge kadmiuminnholdet i jorda i mer detalj i de berørte dyrkingsområdene og undersøke nærmere ulike tiltak som reduserer opptaket av kadmium fra jorda.