OverStortinget

Takk for spørsmålet. Ja, det er et faktum at regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene. Det har bl.a. skjedd gjennom særskilte ekstrabevilgninger i 2024, men også gjennom økte varige bevilgninger. Når vi ser på realveksten for sykehusene korrigert for demografi, var den om lag uendret fra 2015 til 2022, altså da partiet Høyre hadde ansvaret for helsepolitikken, mens det var realvekst i bevilgningene korrigert for demografi i den stortingsperioden vi nå har bak oss. Hvis dette er en konkurranse om hvilket stortingsflertall som har bevilget mest penger til sykehusene, er det veldig enkelt å finne tall fra teknisk beregningsutvalg. Selv om bevilgningene til sykehusene øker, er det alltid nødvendig å sikre at ressursene brukes best mulig, slik at vi får mest mulig pasientbehandling ut av de ressursene vi stiller til disposisjon for sykehusene i vår felles helsetjeneste. Vi ser nå at noen helseforetak opplever den økonomiske situasjonen som krevende, bl.a. når de har investert og skal ta i bruk nye bygg, og disse kostnadene skal fordeles utover de årene de nye byggene er i bruk. Da må jeg også minne om at økte kapitalkostnader var en del av beslutningsgrunnlaget da prosjektene ble vurdert og senere vedtatt. Det finnes ikke gratis penger. Sykehusene våre må til enhver tid balansere mellom drift og investeringer i henhold til det de mener er riktige prioriteringer. Dette er også noe sykehusene våre har planlagt for. Jeg mener det er mange forhold som kan bidra til at sykehusene kan drive bedre enn i dag. Organisering, ny kunnskap, nye behandlingsmetoder, mer moderne utstyr, KI- og IKT-løsninger, nye bygg – alt dette er faktorer som kan bidra til at sykehusene kan bruke mindre tid på administrasjon, og at det blir færre tidstyver og mer tid til pasientbehandling. Det tror jeg vi begge, representanten Svardal Bøe og jeg, er opptatt av at vi må legge til rette for. Det er viktig at de sykehusene som i dag har høye kostnader, kommer tilbake til et nivå der ressursbruken er bærekraftig og faktisk også tilpasset Stortingets bevilgning og det landets nasjonalforsamling har forutsatt. Lønnskostnadene i sykehusene utgjør om lag 60 pst. av de samlede kostnadene, og flere av tiltakene som nå diskuteres, tar sikte på å bremse bemanningsveksten – ikke å redusere bemanningen. Jeg vil gjerne vise til at regjeringen nylig har satt ned et offentlig utvalg – helsereformutvalget – som skal utrede og foreslå ulike modeller for framtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste. Jeg har også satt i gang egne arbeidsgrupper for å redusere tidstyver. Vi flytter nå mer ressurser fra sentral helseforvaltning og helsebyråkrati over i førstelinjen. Jeg er veldig glad for at norske sykehus leverer så gode resultater. Vi har aldri behandlet flere pasienter enn nå. Ventetidene har gått drastisk ned det siste halvannet året. Vi gjennomfører stadig nye medisinske gjennombrudd. Folk lever lenger. Vi behandler sykdommer bedre. Overlevelsestallene går opp innenfor en rekke områder. Til slutt vil jeg si at vi har fantastiske fagfolk i vår helsetjeneste som fortjener alt det skrytet de kan få, for de gjør en enestående jobb hver eneste dag.