OverStortinget

Takk for nok et godt spørsmål. Dette regelverket inneholder som kjent grenseverdier for en rekke uønskede forbindelser som kan finnes i mat. Kadmium er, som nevnt før i dag, blant de stoffene som kan utgjøre en helsefare for mennesker gjennom den maten vi spiser. Beregninger tyder på at kadmiuminntaket i Europa er omtrent det samme som tålegrensen for hva som er trygt, og EFSA har derfor konkludert med at kadmiumeksponeringen i befolkningen bør ned. Da må også nivåene i mat reduseres. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har konkludert med at inntaket av kadmium i den norske befolkningen er på det samme nivået som i resten av Europa, mens beregninger for noen grupper viser vesentlig høyere inntak enn det som vurderes som trygt. Dette må vi ta på alvor, og det er jeg helt sikker på at representanten også gjør. Det å sette grenseverdier er en av måtene myndighetene kan håndtere risikoen for helseskadelige stoffer i mat på. Bidraget fra de enkelte matvaregruppene er en del av beregningsgrunnlaget. Selv om nordmenn generelt spiser mindre løk enn befolkningen i enkelte deler av Europa, ligger vi altså totalt sett nær grensen for hva som regnes som et trygt inntak av kadmium. Eksponeringen bør derfor reduseres også i Norge, og det kan ikke være tillatt med et høyere nivå i norske matvarer enn i tilsvarende europeiske. Det reviderte regelverket med grenseverdier for kadmium i en rekke næringsmidler skulle ha trådt i kraft i Norge for flere år siden. Norge har tatt seg god tid, for å si det sånn, bl.a. for å gi størst mulig forutsigbarhet og mulighet for tilpasninger for den norske industrien. Jeg forstår at dette er krevende for løkprodusentene. Å be om en tilpasningstekst som utsetter tidspunktet for når det nye strengere kravet for løk trer i kraft, har vært sett på som en oppnåelig EØS-rettslig løsning. Det har vi også lykkes med. Det er jeg glad for. Som sagt har hensikten med dette vært å gi næringen tid til å skaffe mer kunnskap og iverksette tiltak i de berørte dyrkingsområdene. Så vil jeg gjerne gjenta det jeg sa i stad, at regjeringen er opptatt av norsk matvareproduksjon, og vi vil ha mer norsk matvareproduksjon. Det er spesielt viktig med økt selvforsyningsgrad i en tid med så stor geo- og sikkerhetspolitisk usikkerhet. Vi kan ikke bare belage oss på å handle eller importere oss ut av alle problemene. En sterk og god landbrukssektor bidrar ikke bare til sunn og bærekraftig mat, til viktige distriktsarbeidsplasser og til å opprettholde kulturlandskap, det bidrar også til stor verdiskaping for landet vårt, og det bidrar som sagt til beredskapen. Derfor vil vi ha mer matproduksjon, ikke mindre, men nordmenn kan altså ikke få i seg mer skadelige stoffer fra de varene vi produserer, enn det andre europeere på kontinentet får.