OverStortinget

Det er velkommen til jammerdalen når Sylvi Listhaug åpner spørretimen på denne måten. Jeg må først si at det ikke er dette Norge vi ser, som hun nå beskriver. Dette er et Norge som er et utviklet velferdssamfunn, der fellesskapet tar ansvar for å sikre folk trygghet. Folk har ansvar for sin egen helse, sin egen økonomi, sitt eget arbeid og sitt eget liv, men vi har også et fellesskap som stiller opp. Så er det et samfunn som aldri er helt i mål. Derfor må vi være til stede som fellesskap i denne flotte velferdsstaten vår. Vi må erkjenne hvor det er mangler, hvor det er behov, og så følger vi opp det. Det gjør dette statsbudsjettet. Vi gir 1 pst. til utvikling. Det er 1 av 100 kr som går til det. Jeg mener det er noe Norge gjør i opplyst egeninteresse. Det er viktige behov ute i verden, som også er viktig for vår sikkerhet, at vi bidrar effektivt til å få klimautslippene ned gjennom skogsatsing, og at vi bidrar til internasjonalt helsearbeid som kan være med på å forebygge en ny pandemi. Det er solidaritet, og det er å ta vare på norsk sikkerhet. Det er parodisk å si at vi bidrar med mer til Palestina enn til norske sykehus. Ærlig talt! Se på vårt helsebudsjett, økningene i det, satsingen på sykehus, arbeidet som gjøres nå for å få til en reform som kan binde sammen kommunehelsetjenesten med spesialisthelsetjenesten, pengene vi investerer. 17–18 mrd. kr går til de private og ideelle aktørene, som representanten er opptatt av, i samspill med våre offentlige sykehus. Vi er også til stede for det palestinske folk, som har opplevd krig, ødeleggelser og det mest alvorlige man kan oppleve. De er utsatt for kanskje en av de største krigsforbrytelsene i vår tid, og vi er solidariske med dem. På den måten er Norge gjenkjennelig. Vi er et avansert velferdssamfunn, og vi tar vårt ansvar internasjonalt.