OverStortinget

Jeg møter mennesker over hele landet – mennesker som har det bra, mennesker som er i arbeid, mennesker som sliter, mennesker som har problemer med å møte systemer det er vanskelig å forholde seg til, mennesker som opplever at de kommer til kort, og vi tar de lærdommene med oss for å se hvor vi kan stille opp som stat. Jeg er ikke skrudd sammen slik at jeg mener vi svikter folk med behov hjemme i Norge hvis vi snakker om ansvaret for å stille opp for palestinere som opplever stor nød. Vi klarer faktisk å gjøre begge deler, vi klarer å fordele riktig på den måten. Jeg gjentar: 1 av 100 kr går til utvikling. En liten del av det går til humanitær hjelp, en liten del av det går til klima, og det er ting vi diskuterer her. Jeg ser at representanten i sitt alternative budsjett kutter 16 mrd. kr til det som kan kalles bistand. Det er et kutt jeg er uenig i, men det betyr at det fortsatt står igjen om lag 45 mrd. kr til det formålet hun mener er å svikte folk her hjemme. Hvorfor er det i det hele tatt penger på det budsjettet for representanten? Vi skal være til stede både ute og hjemme, og i dette budsjettet satser vi altså i hovedsak på velferd, utvikling, arbeid i hele landet og kommunene våre. Det er dette budsjettet kjennetegnes av, og ble styrket av, fram til enigheten i natt.