OverStortinget

Praksis forteller en litt annen historie enn det statsråden er inne på. For eksempel kan sjefen for politiet i Lillestrøm fortelle at det forebyggende arbeidet taper i kampen om ressursene i politiet når de har så stramme budsjetter som de har. Mye av dette starter med narkotika, og muligheten politiet har til å visitere ungdom ved mistanke om narkotika, har blitt betydelig innsnevret. Det betyr at det lille grammet med hasj som politiet tidligere kunne beslaglegge, nå blir værende i barn og unges lomme. Med det mister vi en viktig mulighet til å forebygge – og konsekvensene er alvorlige. Ungdom tror det er lovlig, de dras dypere inn i kriminelle nettverk, og politiet kobles på først når det har gått for langt – når vold, overgrep, ran og større mengder narkotika er involvert. Da er nettet vevd så tett rundt disse barna at vi ikke klarer å vikle dem løs. Da spør jeg statsråden: Hvorfor må det gå så langt før politiet får mulighet til å gripe inn og hjelpe disse barna?