OverStortinget

Jeg tviler på at det er mulig å bruke alle de pengene som nå skal bevilges over nysalderingen, i 2025. Blant annet tviler jeg på at Norfund skal investere 2 mrd. kr før jul i nye prosjekter i utviklingsland. Det gjenstår å se, men jeg tror kanskje at statsministeren her tar munnen for full. Den 21. september uttalte Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Tonje Brenna, til TV 2 at hennes jobb var å si nei, og at det var uaktuelt å øke oljepengebruken i statsbudsjettet for 2026. Så økte regjeringen oljepengebruken i statsbudsjettet for 2026 og økte den ytterligere i budsjettforliket. Budsjettforliket øker da oljepengebruken med over 7 mrd. kr. På toppen av dette kommer en rekke engangsinntekter som brukes til varig økte utgifter, og en rekke løfter som fases inn med delvis virkning i 2026, men som vil koste mye mer etter hvert. Mener statsministeren det er ansvarlig å skyve regningen foran seg på denne måten? Er det dette som er statsministerens definisjon av trygg styring?