OverStortinget

La meg starte med å si at jeg takker for lykkønskningene. Dem tror jeg vi trenger i dagens internasjonale situasjon, for selv på et område som plastforurensning, hvor vi bør ha en sterk felles interesse av å finne løsninger, er det krevende å komme fram til tiltak internasjonalt som kan være med og bidra til å ta oss i riktig retning. Allikevel, som jeg nevnte i mitt første innlegg: Dette er et område hvor jeg har stor tro på at vi skal klare å finne enighet, at vi skal klare å få på plass en avtale som vi kan utvikle over tid, for dette er et forurensningsproblem som mange land ser og forstår at vi må gjøre noe med i samarbeid. Jeg er også helt enig med representantens inngang: at en sånn avtale ikke bare kan ta tak i avfallshåndtering, men at den også må ta tak i hele plastens livsløp, fra plasten blir designet og produsert, til den blir til avfall helt til slutt. Mye av det vi gjør i Norge, virker, og det beviser at dette er problemstillinger som det går an å ta tak i. I Norge har vi gode måter å drive med avfallshåndtering på, vi har f.eks. et veldig godt pantesystem som viser hvordan det går an å gjøre dette for drikkeemballasje. Vi har også gode måter å jobbe på med opprydding – nå f.eks. med gummigranulat, som er et felt hvor vi har økt innsatsen og kommer til å øke den videre for å finne alternativer framover – og vi har eksempler på hvordan det går an å forby enkeltprodukter eller stramme inn på bruken av dem, noe som gjerne særlig handler om engangsplast. Samtidig er det ingen tvil om at vi ikke kan gjøre alt alene, ikke minst fordi mye av det vi forbruker i Norge, produseres i andre land og er en del av en internasjonal verdikjede. Nettopp derfor er Norge, som et lite land med en liten, åpen økonomi, helt avhengig av at vi finner internasjonale måter å gjøre dette på, og internasjonale regler som kan virke. Jeg kan love – på vegne av oss, i hvert fall – at vi skal være med på å gjøre mer framover. Vi har fått gode anbefalinger i rapporten fra ekspertutvalget for sirkulærøkonomi. Det er også noe vi kan fortsette å følge opp på hjemmebane. Vi har fortsatt innsatsen vår internasjonalt med tanke på marin forsøpling, og vi skal også fortsette med den lederrollen som Norge har vært med på å spille i disse plastforhandlingene. Norge har bl.a. tatt initiativ til at ulike land med ulik inngang kan møtes her i Oslo for å diskutere konkret hvordan en avtale faktisk kan se ut. Jeg opplever at den brobyggerrollen har bidratt til at vi nå er nærmere enn noensinne en tekst som verden faktisk kan enes om, en avtale som vi faktisk kan få på plass. Det er i hvert fall inngangen vår til så raskt som mulig å få på plass en videre prosess, så vi kan få landet denne avtalen.