Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 5 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Aller først har jeg lyst til å si at datasenternæringen er en ung næring i Norge. Det er en næring som også næringen selv innrømmer har vært umoden og tidligere preget av useriøse aktører. Det synet deler også jeg – jf. eksemplene Marhaug viste til om at det har vært mye hemmelighold og vanskelig å vite hvem kundene er. Det har blitt tatt grep. Næringen har selv ryddet opp, myndighetene har regulert, og nå er denne næringen i fart, vokser og blir stadig eldre. Den blir nå seriøs – og er helt grunnleggende for at vi skal lykkes med digitaliseringen av Norge. Det må vi ta innover oss: Vi trenger disse datasentrene. Vi har fra myndighetenes side også jobbet tett med kommunene, bl.a. med å lage veiledere, og vi er i ferd med å etablere en arena for at man skal kunne drive erfaringsutveksling på planprosesser, som reguleringsplaner, også for denne næringen. Jeg hører representanten Marhaug si at man ønsker å begrense forbruket, og da må man jo legge til grunn at det er å begrense det digitale forbruket. Vi skal i årene framover ta i bruk kunstig intelligens for å bedre pasientbehandlingen og gjøre den mer treffsikker. Vi skal bruke det til å få ned klimagassutslippene, og vi skal bruke det til å øke energieffektiviteten. Det er nesten fristende å tolke Marhaug dit hen at hun ikke ønsker å være med på å utvikle disse tjenestene, nettopp fordi man vil begrense forbruket – et forbruk vi trenger for å løse disse utfordringene. Til slutt: Man kan også snu dette litt på hodet, for hva skjer hvis vi ikke ønsker å legge til rette for denne næringen i Norge? EU skal i årene framover, sammen med private aktører, investere 350 mrd. kr i KI-fabrikker og datasentre. Ved å innføre egne norske særregler for datasenternæringen, som man ikke vil ha i andre europeiske land, vil datasentrene havne i andre land i Nord-Europa, hvilket fører til at vi i Norge ender med å eksportere all kraften vår ut til naboland, og at verdiskapingen fra datasentrene da skjer i Sverige og i Finland, og ikke her. Vi øker også vår avhengighet til andre land fordi vi ikke har disse datasentrene på norsk jord. Jeg mener fremdeles at det aller riktigste å gjøre først og fremst er å regulere datasenternæringen ved å bruke datasenterpolitikken. Det er der den vil bli mest treffsikker, og det er der vi ikke rammer den datasenternæringen som vi faktisk ønsker oss, og som vi trenger i årene framover.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat