• 18. jun 202616:40· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Det var ikke statens primære standpunkt at 100 prosent skulle avgjøres lokalt, men vi har vært gjennom en forhandlingsrunde, en meklingsrunde, og i forhandlinger må man gi og ta – man må finne kompromisser. For oss var det veldig viktig å få til likelydende avtaler, for vi har gjennom de siste ti årene sett at det har vært to tankskip som har gått sakte fra hverandre, og at man har fått ulik lønn for likt arbeid. Det er ikke rettferdig. Nå har vi vært gjennom forhandlinger, og det har vært tøft – vi har gitt, og vi har tatt – og har kommet i mål. Vi har kommet til enighet og unngått streik. Det er jeg glad for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:39· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Jeg skal ikke kommentere Stortingets lønnsdannelse. Jeg har ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk og lønnsforhandlingene i staten. For oss var det viktigste målet i årets oppgjør å sørge for likelydende avtaler og en økonomisk ramme som er innenfor frontfagsoppgjøret. Det har vi klart å få til, og det er jeg veldig glad for. Det betyr mye for veien videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:38· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Jeg minner om at vi har fire likelydende avtaler. Vi har altså fire selvstendige avtaler med hovedsammenslutningene, men de har blitt likelydende. Det er viktig for å sikre kontroll over i lønnsdannelsen i offentlig sektor, og for å sikre at man får lik lønn for likt arbeid. Det har vært statens utgangspunkt i årets forhandlinger. Så har jeg også lyst til å skryte av de lokale tillitsvalgte, som gjør en veldig god jobb, og som kommer til å gjøre en god jobb i årets lokale forhandlinger. Beskjeden ut til statlige virksomheter er gitt: Det er statens arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk som ligger til grunn, og det må også arbeidsgiverne i de statlige virksomhetene forholde seg til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:37· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Det er riktig at det er utfordrende, innenfor noen yrker, å finne, rekruttere og beholde kompetanse i staten. Lønnsoppgjøret er ett av virkemidlene vi har for å forsøke å oppnå det målet. Nå har vi lagt bak oss en forhandling som har vært tøff og krevende. Jeg lyst å gi ros til hovedsammenslutningene for at de har strukket seg langt. Jeg vet at det har vært vanskelig, men vi har klart å oppnå likelydende avtaler. Det mener jeg er viktig også for å rekruttere og beholde faglig kompetanse i offentlig sektor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:35· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Det var vel kjent før årets lønnsoppgjør at statens utgangspunkt for årets forhandlinger var å få til likelydende avtaler og å sikre et oppgjør som var innenfor frontfagets rammer. Vi har sett en utvikling de siste årene hvor ulik organisasjonstilknytning har ført til ulik lønnsutvikling, selv om man utfører den samme jobben. Det er klart at når statens lønnsutgifter er på rundt regnet 120 mrd. kr i året, er det er viktig å ha kontroll på den utgiftsposten. Likelydende avtaler er ett grep for å gjøre det. Hovedtariffavtalene i staten er et resultat av forhandlinger mellom selvstendige, frie parter, der staten er én part. Avtalestruktur har vært ett av temaene. Den norske modellen bygger jo på at vi som parter finner kompromisser og blir enige, og det har vi klart i årets lønnsoppgjør.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:32· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Jeg er fornøyd med at vi har kommet til enighet med alle hovedsammenslutningene i årets lønnsoppgjør under mekling. Statens mål i dette lønnsoppgjøret har vært likelydende hovedtariffavtaler og et oppgjør innenfor en ansvarlig økonomi, i tråd med frontfaget. Det har vi oppnådd. Ulikelydende avtaler med forskjellige økonomiske profiler kan skape lønnsforskjeller for ansatte i samme stillingsgrupper, kun avhengig av organisasjonstilknytning. Det er en utvikling som har vært uheldig. Hovedtariffavtalene som partene nå har blitt enige om, ivaretar hovedsammenslutningenes ulike interesser og gir samtidig de statlige virksomhetene et nødvendig lokalt handlingsrom. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at staten forhandler med flere selvstendige hovedsammenslutninger, og at det derfor er både naturlig og rettslig adgang til å ha flere tariffavtaler i staten. De understreker også at politiske pålegg om likelydende hovedtariffavtaler vil kunne innebære et inngrep i partenes avtalefrihet og svekke den norske forhandlingsmodellen. Hovedtariffavtalene i staten er et resultat av forhandlinger mellom frie forhandlingsparter, hvor staten er én av partene. I et hovedtariffoppgjør er alle elementene i hovedtariffavtalene gjenstand for forhandlinger, og avtalestrukturen er ett av dem. Forhandlinger handler om å arbeide seg fram mot kompromisser og løsninger som alle sammen kan være med på. Det har vi lyktes med denne gangen, og resultatet er likelydende avtaler. Komiteens medlemmer fra SV og Rødt mener det påligger staten et stort ansvar for å sørge for at fordelingen i de lokale forhandlingene skjer på en måte som ivaretar statens lønnspolitikk. Når all lønn i årets oppgjør skal fordeles lokalt, ligger ansvaret for å sikre alle en rimelig lønnsutvikling nå hos lokale parter. Samtidig er det, som allerede nevnt, viktig å understreke at statens lønnspolitikk fortsatt ligger fast, og vi er opptatt av å sikre lønnsutvikling til alle. Jeg vil helt til slutt benytte anledningen til å takke hovedsammenslutningene for et godt og konstruktivt samarbeid gjennom lønnsoppgjøret. Det gir et godt grunnlag for veien videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:55· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om en ny makt- og demokratiutredning (Innst. 385 S (2025–2026), jf. Dokument 8:143 S (2025–2026))

  Aller først må jeg si at jeg deler veldig mye av problembeskrivelsen og forholdene som representantene tar opp i forslaget sitt. Vi lever nå i en ganske annerledes verden, hvor det teknologiske kappløpet både påvirker økonomi og hvordan makt blir fordelt. Dette er store spørsmål som påvirker også norske samfunnsforhold. Jeg har sansen for forlaget, men vi er nødt til å vurdere om det er riktig virkemiddel akkurat nå. Det er omfattende kunnskapsgrunnlag som foreligger, det har vært både pågående og også ferdigstilte forskningsprosjekt og utredningsoppdrag, som vi kan dra nytte av. Spørsmålet for meg er ikke om temaene er relevante, men hva er det viktige og riktige virkemiddelet å iverksette. Før en eventuell maktutredning skal skje, må vi i hvert fall være enige om utgangspunktet og mandatet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:51· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om en ny makt- og demokratiutredning (Innst. 385 S (2025–2026), jf. Dokument 8:143 S (2025–2026))

  Representantforslaget reiser en viktig problemstilling, nemlig om tiden er moden for å igangsette en ny makt- og demokratiutredning i Norge. Spørsmålene om fordeling av makt, demokratiets virkemåte og folkestyrets vilkår er sentrale i et moderne samfunn. Digitalisering, sosiale medier og globale teknologigiganter har endret tilgangen til informasjon og rammene for offentlig debatt. Flere land opplever demokratisk tilbakegang, og autokratiske tendenser er i vekst. Økte sosiale og økonomiske forskjeller, endringer i arbeidslivet og mer profesjonalisert påvirkning, bidrar også til nye maktforhold. Samtidig må vi møte et så omfattende forslag med faglig og økonomisk nøkternhet. Erfaringene fra tidligere maktutredninger viser at dette er store og ressurskrevende satsinger. Vi må regne med et kostnadsnivå i størrelsesorden 70 mill. kr – 90 mill. kr, avhengig av mandat og organisering. Nettopp derfor er det avgjørende med et klart og felles utgangspunkt. For det første må vi spørre: Hva er det vi mangler kunnskap om? Vi står ikke uten et kunnskapsgrunnlag i denne sammenhengen. Det finnes betydelig oppdatert forskning på mange av temaene, bl.a. analyser av demokratiets tilstand, valgforskning, ytringsfrihet og Norges internasjonale rammevilkår. For det andre må vi avklare formålet med en eventuell utredning. Skal den gi en bred analyse av maktforhold, danne grunnlag for politiske reformer, eller bidra til offentlig samtale? Den siste tidens debatt om en ny maktutredning viser at aktører har sprikende oppfatninger av mandat og innretning. For det tredje er bred politisk forankring avgjørende. En utredning må ha legitimitet på tvers av politiske partier og samfunnsaktører, og oppleves som relevant, uavhengig og faglig solid. Dette handler ikke om å avvise behovet for kunnskap om makt og demokrati. Tvert imot trenger vi det. Men da må vi sikre riktige virkemidler og god ressursbruk. Før vi eventuelt setter i gang en ny utredning, må vi ha en tydelig hensikt, en klar forståelse av kunnskapshull og bred politisk enighet nettopp for å sikre et eventuelt arbeid med nødvendig legitimitet. Først da kan vi ta stilling til om en maktutredning er det riktige grepet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202616:12· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026))

  Som jeg også sa i innlegget mitt, er Nasjonalgalleriet et av Norges mest ikoniske bygg – om ikke det mest ikoniske bygget. Det har en lang og stolt historie med innhold, men også selve bygget. Det står der som et symbol på norsk kunsthistorie, fellesskapets investeringer, som er gjort over veldig lang tid, og ikke minst generasjoners mulighet til å møte kunsten gjennom mange år. Det har vært gjort mange utredninger om Nasjonalgalleriet, og det har blitt avklart at det ikke skal være en del av Nationaltheatret. Da er det viktig at vi bruker god tid på å finne ut hva som er statens behov når det gjelder eiendommen, og hva de mulige bruksområdene kan være. Jeg ønsker ikke å forhåndskonkludere den prosessen, så det må vi vente med. Så får vi se hva utredningen viser når den kommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202616:09· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026))

  Først tusen takk til forslagsstilleren. Nasjonalgalleriet er et av våre mest ikoniske bygg. Det står som et symbol på norsk kunsthistorie, på fellesskapets investeringer i kultur, og på generasjoners møte med kunsten. For Arbeiderpartiet er det grunnleggende at vi tar beslutninger som står seg over tid. Vi skal ikke binde fellesskapet til store investeringer uten at vi har gjort jobben grundig. Og vi skal ikke hoppe over de stegene som sikrer at vi faktisk velger den beste løsningen for kulturen, for økonomien og for samfunnet. Representantforslaget ber om en utredning, men legger samtidig inn en konklusjon. En konseptvalgutredning som kun handler om ett navngitt konsept, er ikke en reell alternativvurdering. Statens utredningsinstruks er ikke pynt. Den er et verktøy for å sikre at vi bruker fellesskapets penger på en ansvarlig måte. Før vi binder oss til en løsning, skal vi definere problemet bredt og vurdere flere alternativer, inkludert nullalternativet. Det er slik vi sikrer legitimitet, kvalitet og langsiktighet. Staten har investert betydelig i museumssektoren, ikke minst gjennom etableringen av Nasjonalmuseet. Vi må vurdere kostnader, driftskonsekvenser og hvordan ulike løsninger påvirker det samlede kulturtilbudet. Det pågår nå samtidig en prosess om statens eget behov for eiendommen. Da er det verken ønskelig eller hensiktsmessig at Stortinget instruerer en parallell prosess som binder konklusjonen før arbeidet er gjort. På denne bakgrunn støtter jeg ikke forslagene i saken. Vi skal sikre at Nasjonalgalleriet får en verdig framtid. Men vi skal gjøre det på en måte som er ansvarlig, helhetlig og i tråd med statens prinsipper for god forvaltning. Nasjonalgalleriet er en del av vår historie. Vi skal sørge for at det også får en framtid som står seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:58· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Jeg deler bekymringen for tilliten og for den utviklingen i tillit vi ser både når det gjelder forvaltningen og det politiske systemet over tid. Det er viktig at vi jobber systematisk og strategisk med å bevare den tilliten. Det gjør regjeringen nå allerede, gjennom en rekke tiltak. Det var også bakgrunnen for endringene som trådte i kraft i karanteneloven i forrige omgang. Der gjorde vi en rekke innstramminger, også innstramminger på godtgjørelser, hvor vi gjennom lovendringene åpnet for at man kunne trekke tilbake godtgjørelsen og stille krav om tilbakebetaling. Det gjaldt særlig ved overgang til egen næringsvirksomhet som en politiker har etablert etter å ha tiltrådt det politiske embetet, eller som ikke tidligere har hatt reell drift, og det gjelder også for overganger til stillinger som utgjør bistilling eller bierverv. Vi har altså gjort en rekke innstramminger som må få lov til å virke, og så er vi alltid interessert i å diskutere tiltak som kan bidra til å øke tilliten til forvaltningen og det politiske systemet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:57· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Takk for spørsmålet. Jeg mener at en eventuell endring til 80 pst. er en nødt til å utrede grundig. Jeg mener også at de allerede vedtatte tiltakene, som har fått lov til å gjelde i ett år, bør få virke før vi gjør ytterligere tiltak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:55· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Når det gjelder spørsmålet om tillit og demokrati, er det helt avgjørende at befolkningen har tillit til forvaltningen og til det politiske systemet. Det er grunnleggende for demokratiet vårt. Derfor vurderer regjeringen hele tiden tiltak for å styrke den tilliten, og åpenhet, som også er nevnt tidligere, er en grunnleggende forutsetning for den tilliten. Da er det flere ting vi jobber med, som jeg har nevnt – jeg skal ikke gjenta det også – men karanteneloven er et av de tiltakene. Vi har jobbet med endringer i den over tid, først med karantenelovutvalget, og deretter har vi også fremmet forslag til endringer, som ble gjeldende fra 1. juli i fjor, og som inneholdt f.eks. en presisering av saksforbud – hva det er i den nye loven sammenlignet med den gamle loven. Vi utvidet tidsperspektivet for saksforbud, vi gikk fra tolv måneder til inntil atten måneder, og har gjort en rekke tiltak, som jeg mener nå må få lov til å virke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:53· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Jeg mener at for strenge og uforholdsmessige karanteneregler kan bidra til at vi får et mindre mangfold i politikken. Jeg har selv utøvd denne svingdøra – riktignok ikke direkte til næringsliv, men etter endt tid som stortingsrepresentant har jeg jobbet både ved universitet og som direktør i en teknologiforening, før jeg er tilbake som statsråd. Det har gitt meg god og verdifull erfaring inn i arbeidet som statsråd. Den dagen statsrådtiden også er ferdig, skal jeg forholde meg godt til karanteneloven. Det viktigste i det arbeidet er at man som avgåtte politikere og embetsmenn får god og riktig informasjon, og at man blir behandlet likt. De endringene som kom i karanteneloven i fjor, innebar en rekke innstramminger og en rekke spissinger, med både ny formålsbestemmelse og en bedre beskrivelse av informasjonsplikten, som jeg mener var helt riktig for å gi den gode og nøyaktige informasjonen. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:51· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Jeg mener at en karantene på inntil to år er en uforholdsmessig stor inngripen. Dagens karantenelov, som har karantene på 6 måneder pluss inntil 18 måneders saksforbud, mener jeg er et godt grunnlag. Det er viktig at vi klarer å ivareta tillit til forvaltningen og til det politiske systemet, og at informasjonen flyter fritt. Da er åpenhet en grunnleggende forutsetning for den tilliten. Det gjør vi med flere ting, i tillegg til karanteneloven. Vi har handlingsplan for åpenhet i forvaltningen, vi jobber med økt åpenhet i offentlige anskaffelser, og vi har en mer strategisk tilnærming også i arbeidet mot korrupsjon. Det er flere tiltak det jobbes godt med, i tillegg til konkrete forslag i karanteneloven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:50· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Jeg mener forslaget i representantforslaget vil innebære en uforholdsmessig stor inngripen. Å gi en karantene for inntil to år, hvor man samtidig får godtgjøring for bare en fjerdedel av det, mener jeg er uforholdsmessig. Vi har de siste årene gjort et stort arbeid for å gå gjennom karanteneloven. Den ble endret med virkning fra 1. juli i fjor, og vi gjorde en rekke tiltak. Jeg mener at de først må få lov til å virke før vi innfører ytterligere restriksjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:46· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Det er viktig å ivareta hensynet til tilliten til forvaltningen og det politiske systemet og at overganger mellom politikk, forvaltning og næringsliv ikke fører til misbruk av informasjon, at noen får særlige konkurransefordeler, eller mistanke om dette. Reglene i karanteneloven søker å finne en balanse mellom tiltak som kan styrke tilliten, og hensynet til mobilitet mellom sektorer. Å åpne for karantene inntil to år vil likevel være svært inngripende, spesielt dersom det kun skal gis godtgjørelse, og dermed kompensasjon for inntektstapet av karantenen, i inntil seks måneder. Etter hvert som tiden går, gjøres ofte intern informasjon og interne prosesser allment kjent, f.eks. ved framleggelse av statsbudsjettet eller lovforslag. Eventuell informasjon om sånne forhold er dermed mindre egnet til å gi noen aktører særlige fordeler. Ved behov for å skjerme enkelte saksområder lengre kan det i tillegg ilegges saksforbud i inntil 12 måneder, eller 18 måneder dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Det er mindre inngripende enn karantene, men er et egnet alternativ for å fremme karantenelovens formål. Med virkning fra 1. juli 2025 er det gjort flere endringer i karanteneloven. Endringene fulgte opp forslag som kom fra karantenelovutvalget, som hadde et mandat om å foreta en helhetlig gjennomgang av reglene i karanteneloven som gjelder for politikere. Endringene som kom for et år siden, innebærer utvidede forpliktelser, som utvidet informasjonsplikt og mulighet for saksforbud i inntil 18 måneder uten at det som tidligere samtidig må ilegges karantene for politikere. Det er også innført en ny reaksjon. Godtgjørelse kan nå stanses og kreves tilbakebetalt ved brudd på karantene. Det er også gitt en formålsbestemmelse i karanteneloven. Endringene trådte i kraft for mindre enn ett år siden. Jeg mener endringene bør få virke en periode før det fremmes forslag til ytterligere nye restriksjoner. Mange og hyppige endringer gir lite forutsigbarhet for politikere og ansatte i staten som omfattes av karanteneloven, samtidig som vi må få tid til å se virkningene av endringene, og om de fungerer etter hensikten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:26· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Det var et forholdsvis vidt spørsmål. Det er ingen tvil om at data igjen egentlig er selve oksygenet, men også grunnmuren i å kunne utøve god sikkerhets- og beredskapspolitikk, fordi det gir oss veldig god informasjon. Ved bruk av kunstig intelligens gir også data oss muligheten til å få en god samforståelse av en kritisk situasjon, som kan deles på tvers av etater, nødetater. Gjennom dette lovforslaget vil det også bli utarbeidet en forskrift som går på datasett med høy verdi. Datasett med høy verdi er geodata, jordobservasjonsdata, meteorologiske data, statistikk og mobilitetsdata. Tilgang på denne typen data kan gjøre at man får en veldig god liveforståelse av en veldig kritisk situasjon i en beredskaps- eller sikkerhetshendelse. Jeg mener at denne loven bidrar til bedre beredskap i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:23· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Representanten reiser et veldig viktig spørsmål, for det å systematisere, lagre og tilgjengeliggjøre data er et veldig komplekst arbeid. Det å ha oversikt over hvilke typer data man har, kan høres enkelt ut, men det er en jungel av ulike systemer man er nødt til å forholde seg til for å få det til. Derfor har vi i lovarbeidet brukt lang tid. Vi har først – gjennom den forrige regjeringen, ved digitaliseringsminister Astrup – fremmet en stortingsmelding for denne salen, Data som ressurs. Deretter satte vi ned et viderebruksutvalg. Nå fremmer vi en lovproposisjon for Stortinget. I den prosessen har det vært mange høringer, og mange organisasjoner har vært involvert. Særlig tett har vi vært med KS, fordi kommunene er omfattet av dette. Vi skal nå bruke tiden godt på god veiledning og fortsatt god dialog med KS og kommunene for å sikre at dette gjøres på en god og forsvarlig måte. Det er også hele begrunnelsen for at vi har – hva skal jeg si – laget et såpass stort unntak for kommunene, hvis det blir uforholdsmessigheter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:22· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Data er kanskje det viktigste oksygenet inn i særlig utvikling og bruk av kunstig intelligens. Kunstig intelligens er helt avhengig av å få gode data som er riktige, ikke data som er diskriminerende eller skeive, for da blir også løsningene på kunstig intelligens dårlige. Vi ønsker at norsk næringsliv skal utnytte mulighetene i kunstig intelligens, at vi skal ha gode, solide oppstarts- og skaleringsbedrifter som tar i bruk teknologien. Da er man avhengig av de gode dataene. Offentlig sektor sitter på gode data av høy verdi som vi ønsker å gjøre tilgjengelig. Det er derfor vi nå også fremmer datadelings- og dataforvaltningsloven. Data fra offentlig sektor er allerede finansiert av fellesskapet, og når skattebetalernes goder blir viderebrukt til nye formål, mener jeg også at det kommer hele samfunnet til gode og gir muligheter for norsk næringsliv til å lykkes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:19· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Tilsyn, kontroll og sanksjonsmuligheter er altså ikke en aktuell problemstilling i framleggelsen av denne lovproposisjonen – bare så jeg har presisert det. Så skal jeg ikke gå nærmere inn på forslaget fra Fremskrittspartiet om det. I Norges forhold til EU og EØS er det et nasjonalt handlingsrom. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi vurderer det handlingsrommet nøye. Noen ganger er det riktigst å minimere løsningene her hjemme, og noen ganger kan det være aktuelt å maksimere og gå lenger. Vi har vurdert nøye særlig kravet om metadata, med tanke på belastning for kommunene, opp mot verdien av data og digitalisering. Derfor har vi i denne proposisjonen valgt å foreslå å gå lenger enn EU med innføring av metadatakravet, for vi mener at det vil bidra til mer og bedre digitalisering. Men vi gir altså kommunene en mulighet til å jobbe saktere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:18· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Jeg er enig med representanten Wiborg i at her er det viktig å skille tilrettelegging fra kontroll og sanksjon. Det vil ikke være en egen tilsynsmyndighet knyttet til om offentlige etater følger kravene om viderebruk etter dataforvaltningsloven, for loven har ingen generelle bestemmelser om sanksjoner. Det er også sånn at dette er en videreføring av gjeldende praksis, som ligger fast også i offentlighetsloven i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:16· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Store deler av lovforslaget som er fremmet og blir behandlet og vedtatt i Stortinget i dag, er allerede gjeldende rett i Norge, så mye av jobben gjøres allerede av kommunene. Derfor er de økonomiske konsekvensene som diskuteres her, knyttet til nye krav, særlig metadatakravet. Det er stor forskjell blant kommunene med tanke på hvor langt de har kommet i å tilgjengeliggjøre og systematisere datasettene sine. Det er stor strekk i laget. Vi skal følge med når denne loven nå blir implementert og ikraftsatt fra neste år. Når det gjelder hvordan dette spiller seg ut, er det viktig for meg å si at vi, med nettopp de økonomiske konsekvensene som begrunnelse, også har lagt inn et ganske stort forbehold om at man ikke skal tilgjengeliggjøre dette hvis det medfører uforholdsmessig mye arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:13· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Vi må ha orden i eget hus. Når data fra offentlig sektor blir lettere tilgjengelig, kommer gevinstene fellesskapet til gode gjennom større åpenhet, bedre tjenester og ny verdiskaping i næringslivet. Orden i eget hus er ikke bare god forvaltning, det er helt nødvendig for å utvikle bedre tjenester. Samfunnsutviklingen vår henger uløselig sammen med teknologiutviklingen. Derfor trenger vi lover som er tydelige, effektive og tilpasset dagens behov, og lov om datadeling og dataforvaltning er et nødvendig steg for å styrke og modernisere regelverket vårt. Data er en viktig forutsetning for utviklingen av løsninger basert på kunstig intelligens. Offentlig sektor i Norge forvalter store mengder data av høy kvalitet. God og forbedret dataforvaltning kan bidra til å bygge konkurransefortrinn i den digitale økonomien for Norge. Derfor har regjeringen foreslått en ny lov om datadeling og dataforvaltning. Offentlig sektor sitter på store mengder data som er betalt av fellesskapet. Vi må legge til rette for at offentlig sektor kan dele så mye data som mulig tilbake til samfunnet, samtidig som respekt for personvernet og andre grunnleggende verdier ivaretas. Data og datadeling gir oss fantastiske muligheter til å løse små og store samfunnsutfordringer, men vi må styrke innsatsen for å hente ut det store potensialet. Det er ikke mulig for næringslivet og sivilsamfunnet å vite hvilke data de skal spørre etter, hvis de ikke vet hvilke data offentlig sektor har. Derfor foreslår regjeringen et krav om at offentlig sektor skal publisere metadata – det vil si data om dataene de forvalter. Kravet er imidlertid ikke absolutt og vil bare gjelde dersom det er mulig og formålstjenlig og ikke medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde. Det er viktig for meg å presisere at dette lovforslaget ikke legger til rette for fri deling av data, men altså hvordan vi skal dele data. Jeg er også tydelig på at det ikke er tekgigantene som vil dra nytte av dette forslaget. Det er det først og fremst oppstartsbedrifter, skaleringsbedrifter, små og mellomstore bedrifter og sivilsamfunnet som vil gjøre. I regjeringens plan for Norge vil regjeringen utnytte potensialet i kunstig intelligens for å styrke norsk konkurransekraft og gi bedre offentlige tjenester, og da er data helt nødvendig for å lykkes med dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:45· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Representanten Larsen ba oss tenke på en 85-årgammel dame som bor alene med trygghetsalarm. Utfordringen er bare at de aller fleste trygghetsalarmer i dag går på 4G- og 5G-nettet. Det er nettopp 2G-nettet som gjør det mulig å hakke og ødelegge den trygghetsalarmen. Så hvilken sikkerhet og trygghet skal vi faktisk sette fremst? Jeg tviler ikke på at eCall kan bidra til å redde liv – det er det viktig for meg å si. Men vi er nødt til å veie de ulike tiltakene og nytteverdiene opp mot hverandre. Siden eCall kom, har det kommet nyere, avansert teknologi, som nevnt flere ganger, med smartklokker, telefoner og automatisk nødanrop, som gir gode erstatningsløsninger for eCall-funksjonen. Det er en ganske stor kostnad for samfunnet vårt å låse seg til gammel teknologi som ikke er kommersielt lønnsom. Da har jeg lyst til å benytte anledningen til å oppklare det som kanskje er en misforståelse. Da Telenor bestemte seg for å videreføre 2G-nettet i ytterligere to år, var det Telenor selv som fattet den beslutningen, og ikke noe de ble pålagt. Det gjorde de for å få ytterligere oversikt over sammenhengene i sitt nett. Hvis Stortinget nå skal pålegge tilbyderne å videreføre 2G-nettet, vil jeg advare mot det, for det er ikke gratis. Det kommer til å føre til ganske store kostnader for staten, for hvis man pålegger det, må det gjøres på markedsmessige vilkår, noe som ikke er kommersielt lønnsomt. Den regningen blir ganske stor. Jeg hørte også representanten Wiborg fra talerstolen si at man bør videreføre 2G-nettet til langt utover 2030. Igjen: Det er ikke gratis, og jeg gleder meg til å se forslag til bevilgning på videreføring av 2G-nettet i Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2028.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:31· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Avansert teknologi byr i dag på gode erstatningsløsninger, i tillegg til at vi har en godt utbygd grunnleggende mobildekning i Norge. Når det gjelder konkrete erstatningsløsninger akkurat for eCall, er det, så vidt jeg vet, noen få alternativer på bordet og løsninger i bruk, og det jobbes også tydelig på europeisk nivå for å klare å få et enda større omfang av erstatningsløsninger på plass.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:29· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Jeg mener ikke nødvendigvis at bilbransjen og organisasjoner som Trygg Trafikk tar feil, for jeg betviler ikke at eCall kan bidra til å redde liv, men jeg tror også at det for en del aktører innebærer ganske store kostnader å gå bort fra dette. Å finne gode erstatningsløsninger er krevende, men de erstatningsløsningene har vi i dag i stor grad på plass gjennom ny, avansert teknologi, som smartklokker og smarttelefoner som automatisk foretar nødanrop når ulykken skjer. Konsekvensene av slukkingen av 2G-nettet er allerede ganske godt utredet både i Norge og i andre land i EU. Det er kjent hvilke typer utstyr og funksjoner som blir berørt av slukkingen. Nå tror jeg det er viktig at ressursene, både hos e-komtilbyderne, aktørene i bransjen og myndighetene, bør brukes til å gi god informasjon og til å jobbe med gode erstatningsløsninger for å få dem på plass. Det håper jeg vi kan gjøre i et samarbeid med organisasjonene og bransjen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:27· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Regjeringen har ambisiøse mål for digitaliseringen av Norge, nettopp fordi digitalisering er et av de viktigste verktøyene vi har tilgjengelig for å løse store samfunnsutfordringer, og ikke minst realisere mange av mulighetene som ligger i bruken av teknologi for norsk næringsliv. For å få det til er vi bl.a. avhengig av 4- og 5G-nett, som representanten selv påpeker, både for nødnett og ikke minst for å fôre oppdrettsfisken vår langs merdene, eller å ha avansert industri i alle deler av landet vårt. Så er det store utfordringer ved å tvinge tilbyderne til å opprettholde 2G-nettet. Det handler først og fremst om sikkerhet. Det er et kjent sikkerhetshull i dag at aktører bruker 2G-nettet å komme seg inn i 4- og 5G-nettet. Det er et åpent hull som jeg er ivrig etter å lukke. I tillegg vil det føre til store kostnader hvis vi tvinger tilbyderne til å fortsette med å holde 2G-nettet åpent.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:25· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Vi har en konstruktiv og veldig god og solid bilbransje i Norge, som gjør en god jobb. Stengingen av 2G-nettet har imidlertid vært kjent i nærmere ti år, og nå mener jeg det er viktig å rette innsatsen mot å finne gode erstatningsløsninger og andre trafikksikkerhetstiltak, heller enn å henge fast i gammel teknologi som 2G, som innebærer veldig kjente sikkerhetshull som er en stor sårbarhet for hele samfunnet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:24· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Jeg har lyst til å være tydelig på at jeg ikke tviler på at eCall vil kunne bidra til å redde liv. Det er imidlertid ikke avklart hvor stort det bidraget er, og det er mye som tyder på at det er andre tiltak enn eCall som vil bidra mer betraktelig. Som jeg sa i mitt innlegg, finnes det alternativer til eCall i form av avanserte smarttelefoner og smartklokker som foretar automatiske nødanrop når trafikkuhell skjer. I tillegg er det en rekke falske opprop ved bruk av eCall som legger beslag på ressurser. Derfor fokuserer arbeidet nå på å finne erstatningsløsninger, men også på å ha god dialog med de tjenestetilbyderne som fremdeles baserer seg på 2G-nettet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:23· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Senest i mai i år, som bare er noen uker siden, så vi på analysen og utredningen de har gjort i Sverige. Det er også analyser fra Finland som ser på mulige virkninger for trafikksikkerheten ved bortfall av 2G-nettet, og som innebærer eCall. Vi er kanskje ikke så forskjellig fra våre naboland. Nkom leverte en utredning i fjor som viser erfaringer basert på Telias nett, og at det er veldig kjente konsekvenser og sammenhenger i slukkingen av 2G-nettet som vi er klar over. Nå er oppgaven å forberede tilbydere og eiere på erstatningsløsninger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:19· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Digital infrastruktur er samfunnskritisk infrastruktur. Spørsmålet er ikke om vi skal modernisere den, men når og hvordan. Utbyggingen av e-komnettet i Norge er i hovedsak markedsdrevet. Tilbyderne har investert tungt og etablert noen av verdens beste mobilnett, med god dekning for 4G og 5G, til tross for de utfordringene norsk topografi og demografi byr på. Utbyggingen fordrer gode og stabile rammevilkår. Påbud om å opprettholde gammel 2G-teknologi sender feil signal. Det handler også om sikkerhet. Datasikkerhetsmiljøene er tydelige: 2G har utdaterte sikkerhetsmekanismer som gjør brukere i hele samfunnet sårbare for digitale angrep og svindel. Å forlenge levetiden til et nett med kjente sikkerhetshull er ikke ansvarlig politikk. Norge er et av verdens best digitaliserte land. Norge er tidlig ute med å stenge 2G, men vi er ikke alene om å gjøre det. Sverige, Nederland og Tsjekkia vil slukke samtidig, og om lag ti land i EØS har slukket, eller planlegger å slukke, fram mot 2029. Vi har god oversikt over hvilke funksjoner og typer utstyr som blir berørt av en 2G-slukking. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet leverte en utredningsrapport for under et år siden, 1. juli i fjor, knyttet til Telias stenging av 2G-nettet. Nkom opplyser at det kun er eCall som per i dag har begrenset med erstatningsløsninger til 2G. Argumentasjonen for eCall bygger imidlertid på en EU-analyse fra 2011. I dag sender moderne smarttelefoner automatisk GPS-posisjon og ringer nødnummer ved deteksjon av ulykkeshendelser – nødetatene lokaliserer ulykker raskt uten eCall. Dette bekreftes av tilsvarende utredninger i utlandet, senest fra Post- och telestyrelsen i Sverige nå i mai. Norge og Europa er inne i en dyptgripende modernisering av digital infrastruktur. eCall har bidratt til rask varsling av ulykker, og det er viktig. Fra 2027 vil eCall i nye biler baseres på 4G og 5G og gi sikre løsninger. I overgangsperioden er det viktig at bilbransjen arbeider konstruktivt med oppgraderingsmuligheter. Myndighetenes rolle er å sikre at overgangen skjer kontrollert, og at vi ikke utsetter den. Tiden er moden for å avvikle 2G-nettet. Det brukes lite – 99 pst. av mobiltrafikken vår går over 4G- og 5G-nettet. En ytterligere forlengelse vil forlenge levetiden til et nett med kjente sikkerhetshull.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202620:42· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Erling Sande om å sikre mobildekning på alle offentlige veier (Innst. 239 S (2025–2026), jf. Dokument 8:194 S (2025–2026))

  God mobildekning der folk bor, arbeider og ferdes, er ikke et teknisk spørsmål – det er et spørsmål om beredskap, trafikksikkerhet og likeverdige tjenester i hele landet. Det er jeg opptatt av, og det er også regjeringens prioritering. Norge er et langstrakt land med en kostnadskrevende topografi for etablering av e-kominfrastruktur. Vi har også et begrenset kundegrunnlag i en relativt liten befolkning. Likevel har mobiloperatørene investert tungt i mobilnettutbygging, og Norge har i dag derfor noen av verdens beste mobilnett med god kvalitet og tilgjengelighet. Jeg arbeider for at det fortsatt skal være sånn, også i framtiden. Det offentlige veinettet har en utstrekning på nærmere 98 000 kilometer, som består av kommunale veier, fylkeskommunale veier og riksveier. Dekningen er god, men den er ikke komplett. Full bakkebasert mobildekning langs hver eneste kilometer innen 2030 er ikke realistisk. Vi har allerede åpnet bredbåndsstøtteordningen for bruk til mobildekning, bl.a. langs transportårer. Det gir oss muligheter til å gjøre målrettede forbedringer på de viktigste strekningene, basert på kriterier som rasfare, ulykkesstatistikk og hvor øde veistrekningene er. Samtidig foregår det en rivende utvikling for å integrere satellitteknologi i mobilnett og -tjenester. Dette kan gi økt beredskap og dekning, noe som er krevende og kostbart å få til med bakkeinfrastruktur. Lavbanesatellittsystemer vil kunne samvirke med mobilnettene for å gi dekning stort sett overalt. Det arbeides nå i Europa for at sånne løsninger skal få utbredelse, og det er grunn til å tro at tilbudet vil foreligge før 2030. Jeg støtter intensjonen bak forslaget fullt ut. Svaret er ikke å love noe vi ikke kan holde innen 2030. Svaret er å bruke de virkemidlene vi faktisk har – bredbåndsstøtte til mobildekning langs prioriterte strekninger, dekningskrav ved tildeling av frekvenser som har dekningsegenskaper, og ny satellitteknologi som etter alt å dømme vil gi oss tilnærmet komplett dekning langs veinettet før 2030. Det mener jeg er den kloke veien fram.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:21· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Her er det vel representanten Marhaug som er på grensen til uredelig, da datasentre ikke lenger er innenfor den definisjonen. Det har denne regjeringen endret. Igjen: SSB-rapporten anerkjenner jeg, men jeg minner om at den er basert på tall fra 2000 til 2024. Som representanten er inne på, har det vært en stor økning i antallet datasentre etter 2024, dvs. etter det SSB har tall for. Norsk Datasenterindustri opererer med at det er en næring som sysselsetter 4 400 direkte i datasentre. I tillegg har man de ansatte som er tilknyttet anlegg. På Lefdal Main i Nordfjordeid går det f.eks. rundt 230 stykker inn porten hver dag. Cirka halvparten er egne ansatte, mens den andre halvparten er ingeniører og elektrikere som kundene i datasenteret bruker, og som er lokalt ansatte. Dette er en næring som bidrar til verdiskaping for Norge, som bidrar til leverandørkjeden, og som bidrar til landets sikkerhet og beredskap.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:19· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Igjen mener jeg det ikke nødvendigvis er viktigst med høyest grad av sysselsetting. Vi trenger masse folk i årene framover til å jobbe som lærere, sykepleiere, ingeniører, elektrikere og rørleggere, og vi trenger dem i hele samfunnet. Det er ikke et mål i seg selv at flest mulig skal jobbe i et datasenter. Jeg er opptatt av den verdiskapingen som kommer ut av datasentrene. Jeg er opptatt av å bygge leverandørindustri. Jeg er opptatt av at vi klarer å ivareta sikkerhet og beredskap, at datasentrene er så energieffektive som mulig, og at de har god bruk av den overskuddsvarmen de har til gode på sine anlegg. Jeg mener datasentre er moderne industri. På samme måte som vi har brukt energien fra elvene våre til å produsere aluminium og gjødsel som vi har eksportert globalt, kan vi nå gjøre det samme ved å bruke energi til å prosessere data og eksportere kunstig intelligens og tungregnekapasitet til resten av verden. Det synes jeg vi kan være stolt av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:17· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Selv om SSB-analysen har sett på et fåtall og eldre datasentre, slår til og med denne analysen fast at disse gamle datasentrene har høyere verdiskaping enn snittet for norsk næringsliv. Jeg synes ikke det er uredelig å bruke tall fra bygg- og anleggsbransjen. Bygg- og anleggsbransjen er den største næringen vi har i Fastlands-Norge. Det er en næring som sliter, og det at det kommer milliardinvesteringer i datasentre som skal bygges, er bra for norsk anleggsbransje, som trenger disse investeringene og disse oppdragene. Til sist mener jeg at det heller ikke er viktigst med flest mulig arbeidsplasser i datasentrene. Framover går vi inn i en tid hvor vi vil mangle folk, og det at vi har datasentre som er høyproduktive og har mye verdiskaping per megawatt og per ansatt, er viktig for å kunne bruke folk der vi virkelig trenger å bruke folk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:14· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Datasenternæringen er lønnsom uten subsidier og bidrar med arbeidsplasser, investeringer, verdiskaping og økt sikkerhet og beredskap. Når det gjelder spørsmål knyttet til SSB-analysen, oppfatter jeg at den analysen ser særlig på utviklingen av datasenternæringen fra 2000 til 2024. I rapporten sier man at det i 2024 var 26 datasentre fordelt på 15 datasenteroperatører. Etter at vi har innført registreringsplikt for datasentre i Norge som et av de første landene i verden, har altså tallet fra det SSB kikket på, som var 26 i 2024, to år senere gått opp til 104 datasentre. Så rapporten fra SSB baserer seg på relativt gamle tall og tar ikke høyde for de nye KI-datasentrene som vi ser bygges ut i dag. Datasentre er som sagt lønnsomme, de mottar ikke subsidier, og de skaper lokale og regionale ringvirkninger i form av direkte arbeidsplasser, men også indirekte arbeidsplasser som SSB-analysen ikke har sett på. Det gjelder både tilgang på elektrikere, kjøleteknikere, rørleggere og bygge- og anleggsarbeidere i byggefasen. Jeg mener at datasentre er en del av den moderne industribyggingen som Norge skal ha. Vi skal være attraktive for de datasenteretableringene som bidrar til verdiskaping for landet vårt. Ikke minst handler det om sikkerhet og beredskap for oppbevaring og prosessering av data i en tid som er digital, og hvor kunstig intelligens tar av. Så her spiller Norge også en sikkerhetspolitisk rolle i å legge til rette for disse datasentrene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:00· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Digitaliserings- og forvaltningsministeren har fremmet en ny lov om elektronisk kommunikasjon for denne sal, som Stortinget vedtok for ett og et halvt år siden. Det var en viktig lov for å oppdatere krav til forsvarlig sikkerhet og beredskap. Mobiloperatørene skal sørge for forsvarlig sikkerhet og er selv ansvarlige for å finne feil og rette eventuelle avvik. Nkoms rolle og ansvar er å ivareta dette ansvaret overfor tilbyderne når det gjelder veiledning og oppfølging av eventuelle hendelser og tilsyn. Et vanlig tilsyn med disse ekomtilbyderne har normalt ikke en innretning som går ned på et slikt detaljnivå. For eksempel ville denne feilen hos Telia mest sannsynlig ikke ha blitt avdekket. Slike feil oppdages vanligvis hvis det er tilsyn basert på en mistanke, men når det er en nulldagssårbarheter, er det krevende.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:57· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det er et alvorlig sikkerhetsbrudd at personer kunne bli sporet via telefonabonnementet sitt. Det skal rett og slett ikke skje. Det som har skjedd, er at Telia i 2023 gjorde en oppdatering, en konfigurasjonsendring, som medførte en teknisk feil som gjorde det mulig å spore mobilkunder via innkommende telefonoppringninger – selv om du ikke tok telefonen, for å si det slik. Feilen ble avdekket av en sikkerhetsforsker nesten tre år senere, så dette har foregått i tre år. Det var sikkerhetsforskeren og NRK som varslet Telia om feilen 13. april. Nkom fulgte straks opp saken og åpnet tilsyn, Datatilsynet har åpnet tilsyn basert på personvernarbeid, og også Telia har sendt inn avviksmelding. Departementet og Nkom spurte straks de andre teleoperatørene Telenor og ice om det var tilsvarende feil hos dem. Det fikk vi bekreftet at det ikke var. Det er viktig at vi raskt kommer til bunns i denne saken og avdekker hva som har skjedd, for å lære og å hindre at slike hendelser skjer igjen. Den største konsekvensen ved at dette skjer, er at det svekker tilliten til de digitale tjenestene. Svekkes tilliten, vil det også gå ut over den generelle digitaliseringen av samfunnet vårt. Tillit er en av de viktigste kapitalene vi har i dette samfunnet, så denne saken er alvorlig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:55· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Løsningen med BankID har kommet i stand gjennom et godt offentlig og privat samarbeid som også har spart det offentlige for milliarder av kroner. Det er nasjonal kontroll med den private løsningen også. Det har vi gjennom regulering, det har vi gjennom tilsyn – som er akkurat det Nkom nå gjør i arbeidet med BankID – og vi har det gjennom et avtaleverk Digitaliseringsdirektoratet har med BankID. For å følge opp på spørsmålet til Fiskaa, så tror jeg det er viktig at offentlige virksomheter gjør en grundig vurdering av hvilket sikkerhetsnivå man stiller som krav for innlogging på sine tjenester. Vi ser f.eks. i Danmark at man i større grad stiller krav om sikkerhetsnivå «betydelig» enn «høyt», og som representanten påpeker, tilfredsstiller MinID sikkerhetskrav «betydelig», så jeg tenker at det her finnes et handlingsrom for også å utvide bruken av MinID i tiden framover. Der må offentlige virksomheter gjøre gode vurderinger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:53· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Regjeringen har ansvaret for å sørge for tilgang til digitale offentlige tjenester, og det gjør man gjennom avtale med tilbydere i markedet. Det er BankID, Commfides og Buypass som har den avtalen med Digitaliseringsdirektoratet for innlogging gjennom ID-porten. Som nevnt ble det tilbake i 2022 påpekt at det her var fem avvik hos BankID. Fire av dem er lukket. Det siste, som gjelder kravet om fysisk oppmøte, er enda ikke lukket. Det er tilbydernes ansvar å sørge for at de overholder avtalen med myndighetene om at de tilfredsstiller det kravet. Hvis man ikke overholder de kravene som er fastsatt i avtalen, er det brudd på avtalen. Vi betaler som kjent 100 mill. kr til BankID for at de skal opprettholde den avtalen, og da er det viktig at de også lukker de avvikene som er påpekt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:51· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  For å være helt konkret, så handler avviket om et krav om fysisk oppmøte med ID-kontroll for å dele ut kodebrikkene. BankID selv påpeker at det kravet ikke har medført noen svindelforsøk. Derfor har de konsentrert seg om å lukke de andre avvikene først, samtidig som de nå jobber med å lukke dette avviket. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har varslet BankID om at de risikerer å miste sikkerhetsnivå «høyt» hvis de ikke klarer å lukke det avviket. Så kan BankID sende inn sin dokumentasjon, og Nkom skal behandle saken. Når vedtaket er fattet, kan saken påklages også til departementet. Dette kommer til å ta tid, men det er viktig at tilbyderne tar ansvaret på alvor og jobber hardt for å lukke avviket, sånn at det er trygt å bruke BankID også i offentlige tjenester i tiden framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:48· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det er mange offentlige virksomheter som benytter BankID som løsning for elektronisk ID. Det er slik representanten Fiskaa helt riktig påpeker: Elektronisk ID har blitt en nøkkel for bruk av digitale tjenester i det offentlige. Jeg har lyst til å understreke at det i dag er trygt å bruke BankID og annen elektronisk ID. Det er ikke det saken handler om. Den handler om at regelverket stiller krav til de tilbyderne som tilbyr eID i dag, og de kravene skal man oppfylle for å beholde sikkerhetsnivå «høyt». Det er klart at når BankID brukes i så stor grad, er det viktig at løsningen også er trygg, og at den følger de kravene som er satt. Det har vært et avvik i BankID med hensyn til å tilfredsstille nivå «høyt» siden 2022 – i fire år. Det har både BankID og bankene, og for så vidt det nye selskapet Stø, også vært klar over, og det har vært god dialog mellom myndighetene og selskapet for å forsøke å lukke de avvikene. Fem avvik ble påpekt. Fire er lukket. Det siste er ikke lukket, og det har man altså siden 2022 hatt et ansvar for å få gjort. Jeg har lyst til å understreke at det er tilbyder som har ansvaret for å lukke det avviket. Digitaliseringsdirektoratet har i dag avtale med BankID om at den tjenesten kan brukes i ID-porten. Det betaler vi 100 mill. kr i året til BankID for, og da er det viktig at de også oppfyller de kravene som er stilt. Nå er det dialog mellom Nkom og BankID om arbeidet med å lukke avviket. Jeg kan forsikre representanten om at BankID ikke vil gå ned over natten, og at de skal få tid på seg til å rette opp det avviket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:48· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  Jeg deler for så vidt den utålmodigheten, men jeg tror det er viktig at vi også er realistiske på hvor fort det er mulig å arbeide med disse temaene. Disse systemene er veldig tett sammenvevd i komplekse verdikjeder, som gjør det veldig vanskelig å bytte både systemer og tilgang på infrastruktur fra én dag til en annen. Det krever et strategisk arbeid. Jeg deler representantens syn på bruk av åpen kildekode. Norge er en av grunnleggerne av den globale digitale felleskodealliansen, hvor åpen kildekode er et viktig tiltak. Når vi nå skal lansere nye Altinn om ikke så veldig lenge, er den også bygd på åpen kildekode. Det er et viktig tiltak for oss, i en digitalisert global verden hvor flere land trenger å digitalisere mer, og hvor vi kan dele – ikke på det vi har til overs, men på det vi faktisk gjør – men også for å øke diversiteten og hindre innlåsingsmekanismer, som vi vet er et reelt problem i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:46· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  Jeg er veldig glad for å få spørsmålet, for å benytte anledningen til å understreke at jeg som digitaliseringsminister har ropt varsko om den store avhengigheten vi har av enkelte selskaper. Det er en markedskonsentrasjon som gjør oss som land sårbart, med økte risikoer. Det er fremdeles trygt å bruke Word og Excel for læreren eller saksbehandleren, men når 75 pst. av offentlig sektor bruker Microsoft, som et eksempel, blir vi sårbare, enten det er for digitale angrep eller for at datasenter går ned. Vi trenger å øke diversiteten, øke antall aktører som gir oss digitale tjenester. Derfor har jeg satt ned en arbeidsgruppe som skal se på offentlig sektor og hvor vi er sårbare. De skal komme med råd til regjeringen om tiltak vi kan gjøre før sommeren. Som sagt i innlegget mitt, har jeg allerede varslet at jeg ønsker å se på en strategi for «open source», men også å stille skjerpede krav til mer bruk av åpne formater for å unngå innlåsingsproblemer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:44· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  Det er riktig. Her jobber vi tett både med Norden og med EU, men også med Canada og likesinnede land. Jeg vil i den neste tiden også ta kontakt med mine nordiske kollegaer for å diskutere både digital suverenitet, digital svindel og andre temaer, for vi er et nordisk fellesskap i møte med disse spørsmålene. Europeiske reguleringer er viktig for oss, enten det handler om dataforordninger, regulering av plattformer eller skytjenester. For noen uker siden – nå nærmer det seg vel en måned – skrev jeg også under en «joint statement» med den kanadiske KI-ministeren om å undersøke mulighetene for tettere samarbeid, også med Canada, om å bygge opp både KI-infrastruktur, systemer og felles forskning, fordi vi trenger å samarbeide. Norge er et lite land i en veldig digitalisert verden, men det betyr ikke at vi ikke skal ha kontroll, og det har vi både gjennom eierskap i selskaper, gjennom regulering, gjennom samarbeidsavtaler og gjennom evnen til å handle, hvis det skulle være behov for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:42· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  Ansvaret for nasjonal skytjeneste er foreløpig i Justisdepartementet. Jeg tillater meg likevel å knytte noen kommentarer til spørsmålet som representanten stiller. Det er riktig at regjeringen har gått grundig og ansvarlig fram i arbeidet med nasjonal skytjeneste. Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet som på oppdrag av Justisdepartementet har fått utført en konseptvalgutredning, som også har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Den utredningen viste at en statlig lukket privat skytjeneste ville ha vært veldig kostbar og forbundet med stor usikkerhet og stor risiko, samt at det er tvil om den samfunnsøkonomiske nytten. Derfor er det valgt et konsept som skal kombinere tilgang til markedets kompetanse og innovasjonskraft, men hvor vi samtidig stiller veldig strenge krav til nasjonal kontroll, sikkerhet og skjermingsverdig infrastruktur. Det er nå besluttet å gjennomføre en avklaringsfase for å oppdatere det kunnskapsgrunnlaget som vi har, og man vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det er gjort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:39· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  Aller først vil jeg takke SV for å reise et viktig og alvorlig tema. Jeg er enig i mye av virkelighetsbeskrivelsen i representantforslaget, selv om jeg ikke deler alle «medisinforslagene» som er foreslått. Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land fordi det gjør livet vårt enklere, gir bedre løsninger og sparer samfunnet for milliarder av kroner. Det digitale Norge er bygd på kritisk digital infrastruktur og et komplekst digitalt økosystem med mange avhengigheter. Et åpent marked har gitt oss moderne og effektive IT-løsninger. Jeg deler bekymringen som flere representanter har reist for økt markedskonsentrasjon og avhengigheten av enkeltleverandører og enkeltland, men en nasjonal, offentlig skytjeneste som er bygd fra bunnen av, er ikke svaret. En nasjonal exit-strategi fra Microsoft innen 2026 er ikke realistisk eller ønskelig. Den skjerpede geopolitiske situasjonen gjør dette til et spørsmål om konkurransekraft, sikkerhet og beredskap. I tråd med Draghi-rapporten er vi helt avhengig av at investeringene i europeisk og norsk teknologi øker, og at flere selskaper lykkes i tiden framover. Regjeringen investerer i norske KI-systemer og KI-infrastruktur og bygger kapasiteter i norsk regnekraft og datalagring i Norge. Vi samarbeider tett med Norden, EU, Canada og andre likesinnede land for å sikre større handlingsrom, flere alternativer, felles standarder og bedre konkurranse. Jeg er glad for at flere norske selskaper nå tar grep, som Eidsiva og Telenor, for å nevne noen, for å bygge ut den digitale verdikjeden også her i Norge. Jeg har nylig nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til regjeringen før sommeren til tiltak som, basert på risikovurderinger, skal styrke vårt digitale handlingsrom. Jeg vurderer også å lage en strategi for åpen kildekode og ytterligere skjerpede krav til åpne formater i offentlig sektor. Regjeringen har gjennom flere rapporter kartlagt Norges digitale avhengigheter og risikoer knyttet til dette – fra sjeldne mineraler til bruk i den digitale infrastrukturen til selve infrastrukturen, med de tre Lysne-utvalgene, risiko- og sårbarhetsanalyser utført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, sikkerhetsvurderinger utført av NSM, og kartlegging av behov for skylagring fra DFØ. Ja, lista er lang, og arbeidet pågår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202615:38· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))

  Vi kan gjerne være mye for og mye imot i denne debatten, men jeg tror det er ganske viktig å være ærlig. Det blir lagt fram en del påstander som jeg synes ligner myter. Det blir snakket om at denne datasenterbransjen ikke har arbeidsplasser, ikke har verdiskaping. Det mener jeg er feil. Denne bransjen har i dag over 4 000 ansatte, bidrar med høy verdiskaping og står for noen av de aller, aller største fastlandsinvesteringene i Norge akkurat nå. Det blir også snakket om at vi må etablere datasenter så vi har til eget bruk og eget forbruk. Jeg tror hvis vi skal tenke slik på alle områder, blir det vanskelig for Norge både med å få tilgang på vaksiner og mat og også tilstrekkelig forsvarshjelp. Norge har en unik mulighet til å bygge opp en ny industri på datasenter, hvor vi også kan bidra til Europas digitale suverenitet. Det er en industrimulighet for oss. Vi har nå seriøse, gode, solide industriaktører, flere av dem er nevnt både med Aker, Bulk, Skygard og andre, hvor vi ser at private selskaper er villige til å bidra med 100 mill. kr til Universitetet i Tromsø for å bygge en innovasjonshub for kunstig intelligens. Man er villig til å klargjøre for bruk av overskuddsvarme, slik at man kan få varmet opp boliger eller etablert ny næringsvirksomhet, som verdens største landbaserte oppdrettsanlegg for ørret på Rjukan. Vi må ikke gå på den samme feilen igjen som vi har gjort med elbilene våre. Det er fantastisk at Norge er en av verdens beste elbilland, men vi har ingen leverandørkjede til elbilene. Det kan vi nå få til med datasenter, fordi vi er et av verdens mest ettertraktede land å ha datasenter i. Det betyr at vi kan ligge helt i front, og vi kan bli produsenter av kunstig intelligens og ikke bare forbrukere. Når etter hvert olje- og gassvirksomheten går ned, er vi helt avhengig av å bygge ny industri som har høy verdiskaping. Det kan denne industrien bidra til. Høy verdiskaping trenger vi når vi skal ha et godt grunnlag for god velferd også i framtiden. Tradisjonell norsk industri som Hydro, Elkem og Alcoa er bygd på veldig gode, solide, lokale ideer med internasjonal kapital. Den industrien har lagt grunnlaget for veldig mye av hvordan Norge ser ut i dag. Nå står vi foran en ny mulighet, og jeg mener det er riktig at Norge er attraktivt for datasenteretableringene som bidrar til god verdiskaping for samfunnet vårt, og da trenger de forutsigbare, gode rammevilkår innenfor rammen av nasjonal kontroll.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202615:27· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))

  Vi vet allerede i dag ganske mye om datasenternæringen, i og med at vi har innført en registreringsplikt. Det er en næring som bidrar til betydelig verdiskaping lokalt og regionalt, gjennom både bygg- og anleggsaktivitet og også i selve driftsfasen, med lokale elektrikere, rørleggere, varmeteknikere og andre yrker og ikke minst høyteknologisk kompetanse. Det er en næring som er en viktig arbeidsplass i mange lokalsamfunn – i Nordfjordeid, i Tydal eller hvor det er andre datasenter. Utviklingen innen denne næringen går veldig fort. For eksempel vil de nye GPU-ene fra NVIDIA bety at GPU-ene er 50 pst. mer energieffektive. Vi ser at næringen har mange seriøse aktører. Bulk Infrastructure og Å Energi har inngått langsiktige kraftavtaler som er knyttet til byggingen av Øygard kraftverk. I Rjukan er det bruk av overskuddsvarme, og her i Oslo gir Skygard oppvarming av 12 000 boliger. Det er faktum det er viktig å få fram i den nye ringvirkningsanalysen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 204 innlegg