OverStortinget

La meg ta en historie fra mitt hjemfylke – historien om et prosjekt som framstilles som et kinderegg: arbeidsplasser, utvikling og grønn teknologi. Men bak de store ordene skjuler det seg et prosjekt som verken er grønt, lønnsomt for lokalsamfunnet eller særlig framtidsrettet. Rødt sier tydelig ja til industriutvikling, men vi sier like tydelig nei til luftige løfter om prosjekter som legger beslag på fellesskapets ressurser uten å gi noe tilbake. Datasenteret på Hasle er et slikt prosjekt. La meg begynne med arbeidsplassene: Vi loves opptil 220 jobber. Vi vet alle hvordan disse tallene brukes: for å imponere lokalpolitikere og selge inn prosjektet. Erfaringen fra andre steder i Europa og andre steder i Norge er helt klar: Når byggefasen er over, sitter man igjen med noen titalls høyt spesialiserte jobber, ikke hundrevis. Ofte er man heller ikke garantert lokalt entreprenørskap. Mange av disse som bygger, kommer utenfra og drar igjen når arbeidet er gjort. Det å bygge opp forventninger i et lokalsamfunn som ikke vil innfris, mener jeg er både sleipt og uansvarlig. Det er jo et triks for å lokke til seg billig kraft og tilgang til lettjente penger. Så til strømmen: Et datasenter i denne størrelsesordenen vil bruke mer enn hele Sarpsborg produserer i dag, rundt 1,7 TWh. Det skjer i en region der vi allerede sliter med overføringskapasitet og fare for kraftmangel. Når vi vet at hjørnesteinsbedrifter som Borregaard trenger mer kraft for å fase ut fossil energi, noe som gir ekte utslippskutt og sikrer arbeidsplasser, hvorfor i all verden skal vi da prioritere et datasenter som skaper minimalt med lokal verdiskaping? En fersk rapport fra De Facto viser at strømkøen i Norge fylles av prosjekter som datasentre, hydrogenfabrikker og elektrifisering av sokkelen – alle gigantiske kraftsluk som man i hvert fall kan ta seg tid til å diskutere samfunnsnytten av. Bare planer for datasentre øker Norges strømbehov med hele 50 pst. Hvorfor skal Sarpsborg ta regningen for et problem som er skapt av investorer med enorme kraftambisjoner og minimale bidrag til lokalsamfunnet? Så til naturinngrepene: Hasle-området vil bli bygget ned for alltid om dette realiseres. Vi mister natur, vi mister rekreasjonsområder, og vi får svært lite igjen. Når gevinsten er så liten og kostnaden så stor, er valget enkelt: Naturen vår er ikke til salgs. Vi må verne om naturen vår. Den er uerstattelig. La meg foreslå noen klare grep: Rydd i strømkøen, og fjern prosjekter med lav samfunnsnytte. Det må være slutt på førstemann til mølla-prinsippet. Stopp nye kraftsluk som datasentre inntil vi har tydelige kriterier for hvem som faktisk skal og bør prioriteres. Vi må pålegge at varmen som utvikles, gjenbrukes som en ressurs. Til sist: Vi må starte den nasjonale debatten om hvor vi vil gå med bygging av datasentre. Skal kommunene være autonome, eller skal vi løfte debatten opp til nasjonalt nivå? Jeg tenker det er interessant. Det handler om å sette folk, natur og lokalsamfunn først, om å bruke kraften vår på arbeidsplasser som faktisk finnes, og på industri som skaper verdier i landet vårt – ikke på datasentre, som først og fremst gir gevinst til noen få internasjonale investorer. Selvfølgelig skal vi ha datasentre, men vi må våge å ta debatten. Lokalt i Rødt sier vi tydelig nei til dette datasenteret på Hasle. Vi har sett at lokallag har reist seg opp mot lignende prosjekter i hele landet. Her på Stortinget mener jeg den tydelige beskjeden må være: Vent, la oss holde an og forstå hva dette er.