• 17. jun 202611:19· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Tusen takk for en god debatt. Ja, det har vært en læringskurve i denne saken. Jeg trodde jeg visst mye da jeg begynte, men jeg har blitt enda klokere enn før. Jeg trodde mye kunne løses ved å endre regelverket, men etter hvert som jeg gravde mer og mer, fant jeg ut at det var mye godt regelverk, både i Norge og også i Europa. Men kart og kompass passet ikke sammen. De som opplever å sitte i den stolen, må huke av for at de sitter i stolen, og de må møte opp to timer før alle oss andre og se at køen går forbi. De har den samme stolen som før, men de må allikevel dokumentere den. Det er en frustrasjon. Det er enkeltmenneskets møte – mot myndighetene og selskapene, og jeg vil at bevisbyrden skal ligge hos selskapene. Jeg vil at flyplassene og Avinor skal ta dette på større alvor enn før. Det har vært mange historier, mange historier. Birgitte Skarstein har vært nevnt: Jeg hadde aldri greid dette alene. Jeg hadde aldri greid det uten Handikapforbundet. Det var, som representanten Bård Hoksrud sa, i 13. time, men det holdt. Her står vi med et etter hvert enstemmig vedtak. Så starter reisen her, for nå skal vi få noen svar. Så kommer det også en runde nummer to. Jeg mener den forplikter. Når vi nå sier så klart ifra og er enstemmige, forplikter det oss til å flytte politikk i neste omgang.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:09· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Hensynet til ikke-diskriminering må veie tungt. I saken står det også – statsråden skriver – at valg av flytype er et kommersielt spørsmål for flyselskapene. Men mener statsråden da at kommersielle hensyn ved innkjøp av fly og valg av flytyper kan føre til at personer med store, elektriske rullestoler i praksis stenges ute fra enkelte flyruter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:07· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Det blir litt i samme leia, og vi har vært inne på det: Vi vet altså at flyselskaper har forskjellig praksis – på kilo og mål osv. – selv om det er samme flytype. Statsråden skriver i sitt svarbrev at regelverket sikrer rullestolbrukeres rettigheter, men erkjenner at passasjerer blir avvist på grunn av sikkerhetsvurderinger, flytypebegrensninger og uklarhet om vektbegrensninger. Hvis vi har et så godt regelverk, hvorfor opplever rullestolbrukere fortsatt å bli nektet å reise, og hva vil da løsningen være? Vi snakker om å endre praksis, men hvilke løsninger ser statsråden for seg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:52· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Jeg kjenner på en stor takknemlighet. For de fleste av oss er flyreiser en selvfølge, noe vi gjør med letthet. Men for mange rullestolbrukere er det fylt med usikkerhet. Vil rullestolen bli godkjent? Er den for tung? Er den for stor? Vil den bli avvist ved gaten? Vil den bli ødelagt under transport? Kommer jeg fram i tide? Det har vært en diskriminering av rullestolbrukere, og det må vi få slutt på. En rullestol er ikke en koffert. Den er menneskers bein, mobilitet og selvstendighet. Når mennesker stenges ute fra flyreiser fordi hjelpemiddelet deres ikke passer inn i flyselskapenes systemer, er det ikke bare et praktisk problem, men et spørsmål om likestilling. Rødt ønsker at Luftfartstilsynet skal ha tydeligere fullmakter og praksis for å føre tilsyn med flyselskapene og reagere dersom passasjerers rettigheter ikke blir respektert. Rødt ønsker seg et system der rullestolbrukere kan bestille en flyreise med samme trygghet som alle oss andre, uten å frykte at hjelpemiddelet blir avvist, at man blir påført ekstrakostnader, eller blir behandlet som et særtilfelle – en B-passasjer. Målet er likeverdige reisemuligheter, større frihet og mindre diskriminering. Vi ber ikke om særrettigheter. Vi ber om at norsk luftfartspolitikk skal oppfylle de prinsipper Norge allerede har sluttet seg til gjennom både EU-regelverk og CRPD. EU-reglene og CRPD bygger på at mennesker skal tilpasse seg et samfunn minst mulig. Det er samfunnet som skal tilpasse seg menneskene. Når rullestolbrukere fortsatt stenges ute fra flyreiser, er ikke spørsmålet om vi har reglene, men spørsmålet blir mer om vi følger dem. Vi trenger en god praksis, og det er her vi flytter politikk, slik jeg ser det nå. Et enstemmig storting gir klare signaler om å se på praksisen når det gjelder det regelverket som allerede er. Det mener jeg er veldig, veldig bra, for Rødt mener at rettigheter må virke i praksis, ikke bare på papiret. Derfor mener vi flyselskapene må ha gode begrunnelser, og ikke bare gå ut fra det som er lettest for dem. Med det tar jeg opp alle forslagene fra Rødt, som vi står sammen med andre om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:28· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Rødt er imot å selge Haugesund Lufthavn Karmøy. Flyplasser er mye mer enn en forretningsidé. De er kritisk infrastruktur, og de er viktig for beredskap, samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og regional utvikling, som vi har hørt her. Derfor mener vi at fellesskapet skal eie og ha kontroll over denne infrastrukturen. Vi har sett det før. Når markedet får ansvaret for samfunnskritiske tjenester, blir kortsiktig lønnsomhet ofte viktigere enn de langsiktige samfunnsbehovene. Rødt ønsker ikke en utvikling der framtiden for regionale flyplasser avgjøres av privat eiers avkastningskrav og dagsform. Distriktene trenger investeringer, ikke salg. Norge trenger en sterkere offentlig kontroll over transportsektoren og ikke mindre. I en tid hvor økte krav til beredskap og nasjonal kontroll er viktig, er det litt vanskelig, tenker jeg, å forstå hvorfor Stortinget skulle åpne opp for å selge ut fellesskapets verdier eller driften av denne. La det være helt klart: Rødt støtter Avinor-modellen der store flyplasser og overskuddet fra disse går til de små. Igjen: Fellesskapets infrastruktur skal eies av fellesskapet. Det er gjort et prisverdig forsøk, ble det sagt her i stad, men driften er altså i en alvorlig likviditetskrise slik det er nå. Det er, mener vi, uklokt å åpne for privat og kommunalt eie der Kommune-Norge er nå, med de økonomiske problemene de står i. Jeg hører fra Haugesund at det er utfordringer med kinodriften, og så skal man ha en flyplass i tillegg. Haugesund har ikke så mye mer enn denne flyplassen. De har ikke tog. De har E134 med store utfordringer. Da blir det klart: Vi sier nei til salg av lufthavnen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:03· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Stor takk til Fremskrittspartiet som setter litt fyr på debatten. Det trenger vi – det synes jeg er veldig bra. Politikk er vanskelig. Av og til stemmer vi faktisk mot det vi er for. Slik er det noen ganger, og det er vanskelig å forstå. Men vi har nå et budsjettforlik, vi har en avtale, og vi kan ikke vingle i den. Vi kan ikke putte inn penger hist og her til ting vi ikke har avtalt, dessverre. Og Rødt alene hadde nok gitt mer penger til bane, men vi ser en endring, vi ser at vi legger inn penger i revidert nasjonalbudsjett. Og som det nettopp ble sagt her, vi legger inn mer enn Solberg-regjeringen gjorde. Fremskrittspartiet er offensive fra talerstolen, og det setter jeg stor pris på. Vi får håpe at de hadde vært like offensive om de hadde sittet i regjering. Det ble trukket fram ulikhetene også mellom Rødt og FrP, og det ble snakket om det private, at vi kanskje ikke ser utfordringene på denne banen osv. Ja, det er forskjeller her. Rødt ønsker å samle all banedrift i det offentlige. Det har mye med de fordelene det gir. Det å lukke tog inne i disse trafikkpakkene er ikke bra. Nå flytter vi tog over fra Østfold over til Vestfold, og det kan gi komplikasjoner, men alternativet er mye verre: Det å stenge materiell og personell inne på små geografiske områder og på enkle baner er noe vi mener ikke er bra. La oss sammen heie på tog. Jeg merker meg at alle partiene her sier at vi ønsker moderne, god mobilitet, og at tog har store fordeler. Jeg håper vi kan dra dette sammen, fordi det er ingen tvil om at tog gir oss store fordeler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:26· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Rødt vil ha mer tog, mer persontrafikk, mer gods på bane og mindre bilkø. Vi ønsker at flere skal velge toget, men skal flere gjøre det, må tilbudet være pålitelig, punktlig og tilregnelig. Et moderne samfunn trenger bedre mulighet til mobilitet. Derfor mener vi at jernbane først må rustes opp der hvor skoen trykker mest. År med vedlikeholdsetterslep og manglende investeringer har dessverre gitt forsinkelser og svekket tillit til toget. Vi har store kapasitetsutfordringer. Samtidig er vi helt enig, tror jeg, om at vi ønsker å bruke eksisterende infrastruktur bedre. Høyres forslag om å vurdere gjenåpning av strekningen Eidsvoll–Dal og oppgradering av sidesporet mot Hauerseter i arbeidet med neste Nasjonal transportplan er meget godt. Det er fornuftig vurdert at vi tar dette sammen med NTP, og det mener jeg vel også at statsråden peker på i sitt svarbrev. Vi vet at toget har store miljøfordeler. Vi vil kutte utslipp, vi vil redusere arealbruk, og vi vil gi folk et godt togtilbud – men igjen: Vi har store utfordringer, og det er en avveining som vi mener vi må ta hensyn til. Det å presse mer tog i Oslo-navet nå tror vi ikke er løsningen. Intensjonen til Venstres forslag er god, men ikke nå. Å bruke eksisterende toglinjer skal vi gjøre, men vi må se det store bildet, og det tenker vi det er lurt å gjøre i NTP.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:20· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))

  Det er lett for Rødt å støtte dette forslaget. I Rødts arbeidsprogram har vi dette programfestet. Vi ønsker ikke at 13-åringer skal kjøpe mobiltelefoner. Samtidig er problemet så mye større, og det har vi snakket om her oppe. Vi trenger å skåne barna våre for skjermbruk. Vi trenger å skåne dem for de ødeleggende algoritmene som er der ute, og vi trenger å få på plass en aldersgrense for sosiale medier. Det håper jeg vi snart skal få gjort. Jeg har ikke kjøpt en mobiltelefon på det jeg kan huske. Jeg er snart 50 år, jeg har arvet telefoner. Min datter er åtte år, og hun har ikke telefon. Hun skal ikke få telefon, og jeg er veldig glad for at vi i hennes klasse har en enighet om at våre barn ikke skal ha telefon. Så kjenner jeg andre barn på andre skoler, i andre klasser, der det er sluppet opp, hvor det er mye vanskeligere å holde igjen. Jeg synes det er trist når jeg ser unge mennesker sitter sammen og er sosiale, men har ansiktet sitt ned i skjermen uten å være sammen. Så takk til forslagsstiller, jeg støtter intensjonen. Jeg tror det er mye vanskeligere, jeg tror det er mye større, men vi støtter det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:46· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

  Rødt har lenge gått foran i kampen for en profittfri velferd, og vi er derfor veldig glade for at Senterpartiet fremmer forslag om å øke andelen institusjonsplasser blant ideelle aktører. I dag overlates mye av omsorgen for de mest sårbare barna og ungdommene til kommersielle, profittmotiverte aktører. Disse selskapene skal jo hente ut profitt fra barnevernet til eierne sine, og det øker, mener vi, risikoen for at barn og ungdom ikke får det tilbudet de har krav på. Dette er våre barn, og fellesskapets penger bevilget til barnevern bør gå nettopp til disse barna, ikke fylle opp kontoene til velferdsprofitører som beriker seg på skattepengene våre. Det er dette høyresiden tar til orde for. Ulikhetene mellom private ideelle og private kommersielle aktører utgjør en vesensforskjell blant private tilbydere. For kommersielle aktører er den økonomiske fortjenesten hovedmålet ved å tilby tjenester i velferden. Kommersielle aktører kan være internasjonale selskaper eller store konserner som trekker milliarder av kroner ut av offentlig utdelte midler, ut av vår felles velferd, over til privat berikelse og internasjonale finansfond. I motsetning driver ideelle aktører nonprofit, altså uten fortjeneste. Ideelle virksomheter har, mener vi, bedre forutsetninger for å samarbeide med det offentlige gjennom langsiktige avtaler, og de har bedre forutsetninger for å gi barn i tjenesten vesentlig tverrfaglig og god hjelp. Når kommersielle aktører tvinger de ideelle til å operere på kommersielt markedsstyrte premisser, trues deres mulighet til å tilby gode barnevernstjenester. Det har vi sett mange ganger. Utviklingen av barnevernet må være basert på barnets beste, ikke på økonomiske motiver. Rødt vil ha velferdsprofitørene ut av barnevernet, og vi vil at anbudskonkurransen, som gir priskonkurranse, må byttes ut med et system som setter barnas behov i fokus og sikrer vilkårene for dem som gjør jobben for våre sårbare barn og unge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202614:35· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))

  Det er 336 barn som nå venter på et hjem, en fosterfamilie, et nytt trygt sted å være. Det er mange barn. Det er mange enkeltskjebner. Det er mange kvelder i uvisshet, og det er mange tanker. Jeg synes det har vært fint at flere representanter før meg har takket dem som i dag har åpnet sine hjem og er gode fosterhjemsfamilier. Det vil jeg også gjøre. For alle barn har rett til en trygg oppvekst. Når barn ikke kan bo hjemme, må samfunnet stille opp med fosterhjem som er stabile, trygge og tilpasset barnets behov. Vi vet at ni av ti barn som ikke bor hos sin familie, er ivaretatt av nettopp fosterhjem. Derfor støtter Rødt også flere av de forslagene i saken som skal styrke fosterhjemsarbeidet og sikre bedre samarbeid mellom Bufetat og kommunene. Samtidig kommer det sikkert ikke som en overraskelse at Rødt er kritiske til de forslag som kan bidra til å utvide private aktørers rolle i fosterhjemsarbeidet. Rødt mener at rekruttering, oppfølging og veiledning av fosterhjem i størst mulig grad skal være et offentlig ansvar. Barn som trenger fosterhjem, skal møtes med et sterkt og kompetent offentlig tilbud og ikke av kommersielle interesser. Det er en bred enighet i Norge om at fosterhjem skal gå foran institusjon. Det tror jeg vi alle er enige om. Men det må også da føles trygt for de familiene som åpner opp, og det har vi gjennom undersøkelser sett at vi ennå er et stykke unna. Der må vi jobbe. Nei, vi kan ikke vedta at 336 fosterhjem skal opprettes nå, men vi kan utgjøre en stor forskjell gjennom aktiv politikk. På bakgrunn av dette støtter Rødt forslag 13, 14 og 16, men vi stemmer mot forslag 15.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202614:00· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud (Innst. 334 S (2025–2026), jf. Dokument 8:209 S (2025–2026))

  Rødt deler også bekymringen for beredskap i gravferdssektoren. Flere velger kremasjon, og da må vi sikre tilstrekkelig kapasitet i årene som kommer. Samtidig må vi erkjenne at mange kommuner står i en svært krevende økonomisk situasjon, og derfor må nødvendige investeringer gjennomføres planmessig og med et godt samarbeid. Vi mener at ambisjonsnivået burde være høyere. Det er et spørsmål om likebehandling. Når mennesker står midt i sorg, bør ikke økonomi påvirke valget mellom kremasjon og kistegrav. På sikt mener vi også at både gravlegging og kremasjon bør være gratis. Vi er ikke der i dag. Jeg husker fra eget liv da faren min døde at moren min sa at når sorgen blir for stor, bare minn meg på alt papirarbeidet og alle regningene. Da blir jeg i hvert fall sint, og det er lettere å takle. – Gravferd er dyrt for mange også i dag. Jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å åpne for private krematorier. For Rødt er det å gå i feil retning. Det virker som om høyresiden ser et marked hver gang det kommer en samfunnsoppgave. Jeg ønsker ikke konkurranse mellom krematorier, introduksjonstilbud og kanskje lojalitetsprogrammer. Kanskje det er å sette det litt på spissen, men det er allerede et marked der ute. La oss ikke tilføre mer til livets siste dager. Vi hadde denne debatten i Østfold. Vi hadde krematorier både i Moss og i Fredrikstad. De måtte stenge etter hvert, da var krematoriet i Sarpsborg igjen. De solgte tjenester til både Moss og Fredrikstad. Dermed kunne de tilby egne innbyggere gratis kremasjon, mens Moss og Fredrikstad fortsatte å betale. De fleste av oss tenker at når livet er over, er man ferdig med markedet. Jeg mener ikke at vi skal slippe markedet ytterligere til her. I disse forslagene som foreligger, mener vi at forslag nr. 8 har økonomiske konsekvenser, så derfor må vi gå imot. Vi ser intensjonen. Vi støtter forslag nr. 9.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:37· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Det er jo en presset sektor vi snakker om. Det å få ned bistandsbruddene tror jeg alle er enige om at vi må fortsette med, og det gode arbeidet som har blitt gjort, må videreføres. Samtidig i denne omleggingen ser vi at markedet klarer å tilpasse seg fortere. Noen vil si at det er bra, andre vil kanskje se på hva det kan føre med seg. Statsråden selv har snakket om stivbeinte måltall, men jeg er redd for at hvis vi ikke har en tydelig politikk og måltall, vil økningen komme i det kommersielle, fordi det er så raskt og enkelt å kjøpe inn hjelp. Den tydelige politikken håper jeg et rød-grønt flertall kan få til sammen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:35· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Takk for en god debatt så langt. Det snakkes om forutsigbarhet og stabile rammer. Vi går mot en stor omlegging i barnevernet – Stene II-utvalget, det har blitt pekt på tun-modellen og et institusjonsbarnevern som tar vare på barnet, tar vare på mennesket, klarer å forme seg etter barnet og mennesket. Da må vi nettopp gå inn i den omleggingen. Jeg lurer på om statsråden ser at det ville vært en stor fordel om det offentlige kunne gått foran, om vi kunne lagt til rette for at framveksten av denne omleggingen og dette nye institusjonsbarnevernet, som jeg tror vi trenger, og som jeg og statsråden er enige om at vi skal rigge til, kunne vært i det offentlige og blant de ideelle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:08· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn og sørge for at alle barn vokser opp i trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov. Barnevernet må styres etter barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste, ikke etter markedsprinsipper. La meg sitere det Fellesorganisasjonen skriver i sitt høringssvar: «Barnets beste krever kontinuitet, stabilitet og fagutvikling, noe som er vanskelig å sikre gjennom kortsiktige kontrakter og markedslogikk. Omsorg for barn er et offentlig ansvar, og staten må ta en tydeligere rolle for å sikre kapasitet og styrke beredskapen. Ideelle aktører kan inngå som et supplement til den offentlige grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet gjennom langsiktige og forutsigbare avtaler, mens bruken av kommersielle aktører gjennom anbud og dyre enkeltkjøp må avvikles for å sikre kvalitet, kontinuitet og barnets beste. Barn skal ikke være gjenstand for konkurranseutsetting, og offentlige midler skal brukes til å styrke tjenestene. Det vil gi tryggere arbeidsplasser, bedre kompetanseutvikling og mindre turnover samtidig som det gir barn et mer stabilt omsorgstilbud. Det er på tide å legge en plan for hvordan man kan gå bort fra dagens bruk av anbud.» Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi kan ikke la samfunnet overlate omsorgen for de mest sårbare barna og ungdommene til profittsøkende selskaper. Selv om jeg dessverre ikke er overrasket, er jeg skuffet over at vi ikke kan stå sammen om dette på venstresiden, mot et system som belønner profittsøkende selskaper på sårbare barns bekostning. Det er lett å kjøpe det markedet tilbyr, men da gir vi hensynet til kommersielle aktører og deres hovedmål – økonomisk fortjeneste – altfor stor vekt. Rødt mener at alle penger som blir bevilget til barnevernet, bør brukes på tjenestene og komme barna og ungdommene til gode. Lar man de økonomiske midlene som bevilges til barnevernstjenesten, overføres til noen få private på bekostning av våre mest sårbare barn, ivaretar man ikke det å la barnets beste være styrende. Det mener vi er uheldig når et godt barnevern skal utvikles.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:08· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Barna som bor på barnevernsinstitusjon, er noen av de aller mest sårbare barna vi har, og det er fellesskapets ansvar å ta vare på nettopp dem. Tiltakene i barnevernsinstitusjonen må derfor bygge på høy faglig kompetanse, relasjonsbygging og trygghet. Endringene som nå foreslås i barnevernsloven, er inngripende og gir institusjonen økt tilgang til å bruke tvangshjemler. Tiltakene omfatter bl.a. bevegelsesfrihet, det å hindre kommunikasjon og i noen tilfeller bruk av fysisk makt. Økt tilgang til kontroll og tvang skaper en stor risiko for at nettopp bruk av kontroll og tvang normaliseres i samfunnet vårt. I likhet med Barneombudet, Fellesorganisasjonen, Landsforeningen for barnevernsbarn og flere andre som har levert inn høringssvar, mener vi at dette er en risiko vi må ta på alvor, og en risiko Rødt er sterkt bekymret for. Funn i Barneombudets rapport De tror vi er shitkids viser at mislykkede tvangsopphold kan få svært negative konsekvenser, der de ungdommene som var sterkest i opposisjon, nesten aldri gikk ut av institusjonen med et bedre liv. Tvert imot kunne ungdommene bli påført store tilleggsbelastninger. Barn opplever ofte tvang og fysisk makt som utrygt, tillitsødeleggende og potensielt traumatiserende. Barn i barnevernsinstitusjoner har ofte komplekse og sammensatte behov knyttet til traumer, psykisk helse, rus, voldserfaringer og kriminalitet. Dette stiller høye krav til de ansatte på både kompetanse og faglighet. God kvalitet og god hjelp i barnevernsinstitusjoner kommer ikke gjennom tvang og utrygghet. Her trengs det store strukturelle og gode rammer, tid til relasjonsbygging, en styrket og stabil grunnbemanning, hele og faste stillinger, et godt og robust arbeidsmiljø, og forebygging av sykefravær og turnover. Dette er grunnleggende for å skape trygghet, kontinuitet og faglig forsvarlighet. Med dette sagt, Rødt kommer til å stemme mot regjeringens forslag til endringer i barnevernsloven, og vi vil stemme for SVs forslag om at regjeringen foretar en helhetlig gjennomgang av regelverket for bruk av tvang og inngrep overfor barn i barnevernsinstitusjoner. Vi stemmer også for alle de tre løse forslagene i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:01· Innlegg

  Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

  På vegne av Marie Sneve Martinussen, Mímir Kristjánsson og meg selv har jeg den glede å framsette et representantforslag om å si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:21· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Norsk film- og seriebransje er en av våre viktigste kulturnæringer. Den skaper arbeidsplasser, den bygger kompetanse, styrker norsk språk, styrker kultur og bidrar til å fortelle historien om hvem vi er. Samtidig står bransjen i en alvorlig situasjon. Aktiviteten har falt, finansieringene har blitt mer usikre, og mange dyktige fagfolk vurderer å forlate yrket – og forlater yrket i dag. Høringsinstansene beskriver en reell fare for ytterligere kompetanseflukt fra norsk film- og serieproduksjon. For Rødt er ikke dette er bare et spørsmål om kulturpolitikk. Det handler også om arbeidsplasser, næringsutvikling og nasjonal verdiskaping. Når produksjon flyttes ut av landet fordi rammevilkårene er dårligere i Norge enn hos våre konkurrenter, mister vi både arbeidsplasser og kompetanse. Det er en utvikling jeg mener vi ikke kan være bekjent av. Vi støtter derfor behovet for kraftige tiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon. Dagens insentivordning oppleves av mange som uforutsigbar. Internasjonalt har slike ordninger ofte mer langsiktighet og forutsigbarhet enn den norske modellen. Og når produsenter ikke engang vet om de får tilgang til ordningen eller ikke, er det lett å velge andre land. Resultatet er at Norge går glipp av investeringer, oppdrag og arbeidsplasser. Derfor mener jeg at det er svært gledelig at vi i dag greier å samle et så stort flertall. Det er også gledelig fordi jeg har gått til valg på mange av disse tingene – på å bidra til et bredt norsk innehold i film, litteratur, scenekunst og musikk og at kommunal kinodrift og norsk filmproduksjon må styrkes. Det er veldig viktig for oss. Nå går det bra med norsk film der ute, det har vi fått med oss, alle sammen. Det er grunn til å feire oss selv, men filmbransjen kan ikke bare omtales i festtaler og på utdelinger uten at vi samtidig sikrer grunnlaget til folkene som jobber her hjemme i Norge. De store suksessene i norsk film skygger fort over den vanskelige situasjonen mange filmarbeidere befinner seg i. Derfor er jeg utrolig glad for dette bidraget vi her i Stortinget i dag gir. Med det tar jeg opp de forslag som Rødt er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:23· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

  Jeg skal innrømme at jeg ble tatt litt på sengen av at de første sakene gikk så fort, men her står jeg i hvert fall. Rødt støtter målet om bygging av infrastruktur for utslippsfri transport. Skal vi lykkes med å kutte klimagassutslipp i transportsektoren, må vi ta tak. Folk og næringsliv må ha tilgang til lading, landstrøm og infrastruktur over hele landet. Samtidig mener jeg at denne saken reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan norsk transportpolitikk skal utformes. Lovforslaget gjennomfører EUs forordning om infrastruktur for alternativt drivstoff, AFIR, gjennom EØS-avtalen. Den flytter viktige deler av regelutviklingen på et område som er avgjørende for norsk samferdsel og næringsutvikling, bort fra denne sal og over til EU-systemet. Der må vi ha et våkent øye, for i Norge har vi allerede kommet langt i elektrifiseringen av transportsektoren. Vi har oppnådd dette gjennom målrettet politikk. Og det har vært gjort, mener jeg, nettopp fra denne sal, og ikke fordi EU har pålagt oss det. Når framtidige krav til ladeinfrastruktur, betalingsløsninger og tekniske standarder i større grad fastsettes utenfor norsk demokratisk kontroll, svekker det muligheten til å føre en politikk tilpasset norske forhold. Men fra det: Det er veldig mye bra i dette, og det er derfor vi i Rødt også har landet på at vi ønsker å støtte det som foreligger. Staten må ta et tydelig ansvar for investeringer som sikrer et likeverdig tilbud i hele landet, også der markedet alene ikke finner det lønnsomt å bygge ut. Rødt har hatt politikk på dette med nabosjekk. Det har ikke kommet så langt ennå, men vi må se på hvordan våre naboland løser dette etter hvert. Maks avstand mellom ladepunkt er god politikk. Det kan få tungtransporten vår til å satse mer på elektrisk. Men vi må også følge med, sånn at vi kan tilpasse dette til norske forhold.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202616:48· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl om å beskytte folk mot gjeldsfeller (Innst. 332 S (2025–2026), jf. Dokument 8:254 S (2025–2026))

  Hvem skal politikken beskytte? Rødt mener at et godt og anstendig samfunn ikke skal være organisert rundt å tjene penger på folks økonomiske nederlag. Det er et felles engasjement mellom mange partier i denne salen – det merker jeg meg. Det er vår oppgave å ordne dette. Gjeldsordningsloven blir nevnt, inkassoloven blir nevnt, og nye direktiver. Det er alvorlig, og det må møtes bredt. Samtidig merker jeg meg at de fleste av disse forslagene i dag blir nedstemt. Det er positive forslag – men ikke akkurat nå. Vi må vente, vi må utrede, vi må finne ut av dette. Det er altså 5 minutter med mobilen og å legge inn en søknad, og så kan dette få følger i mange år framover. Jeg påstår at det er mange unge personer i dag som ikke greier å se de konsekvensene, og der burde vi sikkert hatt et bedre lovverk enn i dag. Det blir for fristende når Høyres representant sier at ingen har godt av at personer kommer i økonomisk uføre. Nei, da kan jo kanskje ikke bedriftene få igjen pengene sine. Han refererer til situasjonen med at man har en håndverker hjemme og vil se om flisene er rette og flotte nok før man betaler. Nei, det er ikke sånn at alle har muligheten til å stå i den situasjonen. Det er slettes ikke alle som har råd til å bestille en håndverker. Og hvorfor skulle man gjøre det? Man har jo ikke råd til det stedet man bor på. Man leier. Det blir dessverre en litt armlengdes avstand til mye av dette temaet her i dag, synes jeg. Vi får se om det som kommer tilbake, blir bra, men som KrFs representant sa det: Vi har en mulighet til å stille oss på de svakestes side her i dag, og den bruker vi altså ikke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202616:27· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl om å beskytte folk mot gjeldsfeller (Innst. 332 S (2025–2026), jf. Dokument 8:254 S (2025–2026))

  Det er ingen som vokser opp med en drøm om å bli kunde hos et inkassoselskap. Det er ingen som sitter på skolebenken og tenker: Når jeg blir stor, håper jeg at jeg får et stort forbrukslån med 25 pst. rente og noen betalingsanmerkninger. Likevel er det mange som havner der, ikke fordi de er dumme, ikke fordi de er late, men fordi livet skjer – fordi vaskemaskinen ryker samme måned som renten går opp, fordi det er et samlivsbrudd, fordi jobben forsvinner og fordi strømregningen også denne gangen ble for høy. Det fascinerende med norsk politikk er at når vanlige folk gjør feil, heter det personlig ansvar, men når banker og kredittselskaper tjener på de samme feilene, heter det marked – et marked som er rigget for å ta til seg flere kunder. Flere studier viser at gjeldsproblemer er en av de fremste risikofaktorene for selvmord. Sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske problemer er godt dokumentert. Særlig gjelder det det vi kaller usikret gjeld, inkassogjeld og kredittgjeld. Psykisk helse og økonomiske problemer forsterker hverandre. Med dårlig råd kutter vi fort i det som er bra for oss – sosiale aktiviteter, trening og sunn mat. Det er noe som mange bare kan drømme om å prioritere når skyhøye lån er til stede, og man sliter med å få endene til møtes. De økonomiske og psykiske problemene kan føre folk inn i en ond sirkel det nærmest er umulig å komme ut av på egen hånd. Derfor må vi ta et tydelig ansvar, slik at vi kan innføre tiltak som beskytter folk – de problemene folk er i, og de problemene folk kan havne i. Jeg mener dette er vårt ansvar. Man kan få psykiske problemer av å havne i økonomisk trøbbel, og man kan definitivt få økonomiske problemer av å være psykisk syk. Derfor vil vi i Rødt stemme for disse forslagene. I eget liv har jeg sett hvordan det kan gå så altfor galt så altfor fort med mennesker. I researchen til denne talen sjekket jeg litt med tanke på forbrukslån, renter osv. Det tok ikke mange minuttene før jeg fikk nye tilbud om lån tilgjengelig for nettopp meg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:18· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))

  Denne saken handler om veldig mye mer enn pauserom. Det handler om hvilket arbeidsliv og hvilke arbeidsforhold vi tilbyr de menneskene som holder helsevesenet vårt oppe. De siste månedene har gitt oss sterke historier fra Drammen sykehus, ansatte som forteller om mangel på pauserom, hvilerom og garderober. Jordmødre, sykepleiere og intensivansatte sier at de varslet om disse problemene lenge før bygget sto ferdig. Men hensynet til arealeffektivitet og økonomi vant fram. Likeledes er det historier fra Stavanger sykehus. Det er alvorlig, for det sier noe om prioriteringene våre. Ansatte som står i dødsfall, akutte situasjoner og enorme følelsesmessige belastninger, har ikke engang et sted å trekke seg tilbake i noen minutter for å puste ut, få en debrief. Snart er det Kalnes sykehus som står for tur, og det nye somatikkbygget der. Sist jeg var der på besøk, var ikke romplanleggingen ferdig. Vi må sørge for at de ansatte blir hørt før feilene bygges inn i bygg som skal stå lenge. Jeg er veldig glad for at de jeg har besøkt der nede, nå endelig har noe å se fram til. De vet nå at pauserom, det skal de i hvert fall få. Vi er heldige som har partiet Rødt. Vi har stått for dette lenge. Vi har ment dette lenge. Det lager kanskje ikke de største overskriftene, men det er i hvert fall avgjørende for arbeidsfolk der ute. Jeg er veldig glad for at representanten Seher Aydar nå evner å samle dette flertallet, som betyr store forbedringer for vanlig ansatte, at vi evner å sette fram politikk som setter mennesket foran systemene. Det viser også at det er noe positivt, veldig positivt, i Stortinget. Når virkeligheten for arbeidsplassene kommer tydelig nok fram, da klarer faktisk Stortinget å samle seg om meget, meget fornuftige beslutninger. Det gir meg håp. Enstemmighet er fantastisk. Tar vi ikke vare på helsefagarbeiderne våre, de som holder helsevesenet oppe, da greier vi heller ikke å ta vare på pasientene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:34· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg håper at Rødt og Arbeiderpartiet sammen kan følge opp bemanning på barnevernsinstitusjoner framover. Det ser jeg fram til. Tilbake til det statsråden nevnte: Fra 1. januar i år fikk altså institusjonene nye hjemler for innsyn i elektronisk kommunikasjon og adgang til bruk av fysisk makt overfor barn, for å avverge skade. De foreslåtte endringene gir nå ytterligere adgang for inngrep overfor barn på institusjon. Anser statsråden at en slik stykkevis og delt innføring med svært inngripende tiltak i barnevernet trenger en helhetlig gjennomgang før eventuelle nye innføringer blir vurdert? Hvis ja, hvorfor sørger ikke regjeringen for at det har blitt gjennomført – at vi viser fram hva vi har tenkt å gjøre, i forkant av dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:32· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg forstår at regjeringens lovendringsforslag fremmer et behov for å vise handlekraft i møte med barne- og ungdomskriminalitet. Det er et gjentagende problem at vi ser at barn og unge ikke får plass i barnevernsinstitusjon når de trenger det, og at det dokumenteres brudd på bistandsplikten. Det bekrefter også Riksrevisjonen i en rapport fra i fjor. Det tenker jeg konkluderer med det Rødt har advart mot lenge: Verken Barne- og familiedepartementet eller Bufdir har kontroll over kvalitet, kapasitet og kostnader i institusjonsbarnevernet. Det har vi sett. Hvorfor velger da statsråden å foreslå endringer som åpner for mer tvang i barnevernet, framfor å øke grunnkapasiteten og sørge for økt bemanning i de institusjonene vi har?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:29· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «I Prop. 86 (2025–2026) Endringer i barnevernsloven foreslår regjeringa flere inngripende tiltak. Funn i ‘De tror vi er shitkids’ viser at mislykka tvangsopphold kan få svært negative konsekvenser for barna. Barn i institusjon har ofte sammensatte behov knytta til traumer, psykisk helse, rus, vold og kriminalitet. Samtidig opplever barn ofte tvang og fysisk makt som utrygt og tillitsødeleggende. Er det et mål for statsråden at behovet for tvang i barnevernsinstitusjoner reduseres, og mener statsråden at lovforslagene bidrar til dette?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:02· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bengt Fasteraune og Trygve Slagsvold Vedum om endring av yrkestransportlova § 9 andre ledd (Innst. 305 L (2025–2026), jf. Dokument 8:248 L (2025–2026))

  Moderne taksametre er en elektronisk telleinnretning med stor nøyaktighet, gjerne utstyrt med både skriver, betalingsterminal, innebygd GPS og annen kommunikasjon. Det var imidlertid tyskeren Wilhelm Bruhn som oppfant datidens første taksameter i 1891. Det kunne ikke tilby like mye, men for datiden var det et meget godt og viktig verktøy. Der vi er nå, er taksameter den kontrollutrustningen som fungerer. Vi i Rødt er ikke imot innovasjon, men vi trenger et verktøy som fungerer. Vi trenger å ha kontroll, og vi trenger etterprøvbarhet. Essensen i saken er hvem som skal ha kontroll over transportnæringen i Norge, og hvilke vilkår som skal gjelde i bransjen. Forslaget handler om å styrke muligheten til å stille nasjonale krav til aktører som driver person- og godstransport, for å hindre sosial dumping og useriøs konkurranse. I praksis dreier det seg om å beskytte norske lønns- og arbeidsvilkår, sikre rettferdig konkurranse for seriøse selskaper og sørge for tryggere transport på norske veier. Konflikten står mellom markedsliberaliseringen på den ene siden og politisk styring og nasjonal kontroll på den andre. For Rødt handler saken om noe grunnleggende: å sette arbeidsfolk, sikkerhet og fellesskapets interesser foran profitt og konkurransepress. Når markedet får styre alene, ja, da er det alltid arbeidsfolk som må betale prisen. Vi ønsker ikke useriøse aktører som presser lønninger, omgår regler og konkurrerer på dårligst mulig vilkår. Vi ønsker trygge, faste jobber og ordnede forhold. Rødt nekter å godta at transportbransjen gjøres om til et lavtlønnseksperiment. Det har vi sett. Frislippet var ikke bra – mer sosial dumping, hardere press på norske bedrifter som faktisk følger reglene, de seriøse taper, mens cowboyene vinner. Derfor må Stortinget tørre å bruke politisk makt. Vi må stille krav til dem som opererer i Norge. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde her i landet – punktum. Trygge jobber gir trygge veier, ordnede forhold gir bedre tjenester, og demokratisk kontroll slår markedets kaos. Vi kan ikke bygge framtidens transportsektor på løsarbeid, bemanningskrav og sosial dumping. Vi må bygge den på fagkunnskap, sikkerhet og respekt for dem som holder hjulene i gang. Det handler om mer lovtekst, det handler om hvem politikken skal tjene. Rødt står ved sjåførene, arbeidsfolket, de seriøse aktørene – og det skal vi gjøre lenge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:34· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Østfold ble nevnt og Østfold har et veldig enkelt tall å huske: 333 bruer som fylkeskommunen har ansvaret for. 168 av dem er over forventet levetid. Det var jo også i Østfold denne saken startet, med Burum bru – ei bru bygd på slutten av 1800-tallet, som i 1939 ble oppjustert til å ta mer moderne tog. Når det først begynner å gå galt, da kan det gå fort. Når det blir sprekker i betong og det kommer is inn, går det fort gærent med disse bruene. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep som ble overført til fylkeskommunen. Dette vedlikeholdsetterslepet vokser seg større, og vi må gjøre noe med det. Det har blitt snakket om klare vedtak. Ja, kanskje dette vedtaket kunne vært klarere, men det starter i hvert fall en prosess og gir noen tydelige signaler som jeg tror er veldig, veldig viktige. Så får vi ta denne debatten, som er fair. Får fylkene nok finansiering til disse bruene? Jeg tror mange av oss føler på et svar der. Det er i hvert fall godt at vi kommer videre i dette, og at vi nå kan se på veiloven. Den skulle vi se på uansett, men kanskje det nå blir framskyndet, sånn at vi kan se hvordan vi skal komme videre – om det blir et bruprogram, eller om vi gjør det i NTP – for sånn som det er nå, kan det ikke fortsette å være. Jeg synes det er litt skuffende å høre at Arbeiderpartiet ikke ønsker å støtte SV i deres forslag. Rødt vil gjerne støtte det sekundært. Vi går for det forslaget som ligger, men vi støtter også SV. Vi skulle gjerne hatt en bred samling på rød-grønn side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:21· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Rødt støtter dette forslaget og mener at det både er rimelig og nødvendig at staten tar et tydeligere ansvar for broer den selv har bygget. Det handler om ansvar og hvilket ansvar man skal ta for kritisk infrastruktur i Norge. I mange år har vi sett at ansvaret for vei, transport og infrastruktur har blitt splittet opp, flyttet rundt og delegert nedover i systemet, men resultatet er ofte blitt uklar ansvarsfordeling, ansvarsfraskrivelse og et stadig voksende vedlikeholdsetterslep. Ansvaret har blitt sendt nedover i systemet, men penger og kompetanse har ikke alltid fulgt etter. Rødt mener det er urimelig å forvente at små kommuner skal kunne sitte med den samme brotekniske kompetansen som f.eks. Statens vegvesen og Bane NOR. Mange av disse broene ble etablert som store statlige vei- og jernbaneprosjekt og er fortsatt avgjørende for lokal og regional framkommelighet, beredskap og næringsliv. Når slike broer trenger omfattende rehabilitering, kan kostnadene bli enorme for en liten kommune eller fylkeskommune. Dette handler ikke bare om penger i et budsjettark. Det handler om økonomisk bæreevne og hvem som faktisk har kapasitet til å håndtere risiko når kritisk infrastruktur må oppgraderes. For staten er dette store, men håndterbare investeringer. For en liten kommune kan en bro alene velte store deler av handlingsrommet i økonomien. Rødt mener derfor at det samlet sett må være mer hensiktsmessig at staten tar et større ansvar, framfor at kommuner må kjøpe inn ekstern spesialkompetanse i en allerede presset kommuneøkonomi. Vi mener også det er viktig å være ærlig på at dette vedtaket i denne saken ikke gir automatisk endring fra dag én. Skal ansvaret tilbakeføres til staten på en ryddig måte, vil det kreve endring av lovverk og en gjennomgang av finansieringen. Det gjør ikke saken mindre viktig. Det er veldig godt at dette signalet sendes nå. Selv om staten kan få ansvaret, er forskjellene betydelige. Staten har en helt annet økonomisk og faglig bæreevne enn mange av de kommunene som har broer med et kjempestort vedlikeholdsetterslep. Rødt mener derfor at staten må ta et større ansvar for broer de selv har bygget, og vil ha en mer helhetlig og demokratisk styrt organisering av vei- og transportinfrastrukturen. Vi ser fram til den videre behandlingen i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202618:44· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Remi Sølvberg (R) [18:44:03] (ordfører for saken): Jeg vil som saksordfører redegjøre for transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av Dokument 8:246 S for 2025–2026, representantforslag om statlig ansvar for statlig bygde broer. Saken er fremmet av Senterpartiet, og det er kommet to høringsinnspill. Det er også levert inn et løst forslag i saken, noe som sikkert vil komme fram etter hvert. Forslagsstilleren peker på utfordringene mange kommuner opplever i dag, med broer som i sin tid ble bygget av staten som en del av riksveinettet, men som etter omklassifisering og reformer har blitt overført til fylker og kommuner uten at vedlikeholdsansvaret nødvendigvis står i forhold til de lokale økonomiske rammene. Komiteen er enig om at dette er en problemstilling som skaper store utfordringer i hele landet. Mange broer er kritisk infrastruktur både for næringsliv, beredskap og daglig transport, samtidig som vedlikeholdsetterslepet flere steder er betydelig. Det er også enighet blant mange om at trygg og funksjonell infrastruktur er et nasjonalt ansvar. Samtidig er det ulike syn i komiteen på hvordan dette ansvaret best skal organiseres og finansieres. Noen viser til at ansvarsfordelingen mellom stat, fylke og kommune ligger fast, og peker på at endring i eierskap og finansiering må vurderes helhetlig innenfor rammen av Nasjonal transportplan og i det eksisterende forvaltningssystemet. Andre mener på sin side at staten i større grad bør ta et direkte ansvar for broer som opprinnelig ble bygget som en del av statlig infrastruktur, særlig der kostnadene overstiger det lokale nivået som er realistisk å håndtere alene. Komiteens behandling har også vist hvor viktig det er med forutsigbar finansiering av vedlikehold. Dersom nødvendig vedlikehold utsettes over tid, blir kostnadene høye og risikoen enda større. Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, men med støtte fra Rødt. Stortinget ber altså regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken, og med dette anbefaler jeg komiteens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:37· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Rødt kommer til å stemme mot dette forslaget. Forslaget framstilles som et forsvar for folks frihet, men i praksis handler det om å rive ned det viktigste verktøyet vi har for å sikre god kollektivtransport, redusere kø, kutte utslipp og gjøre byene våre bedre å leve i. Nullvekstmålet betyr ikke at folk skal slutte å bevege seg. Det betyr at vekst i persontrafikken i byene våre skal tas med kollektivbruk, sykkel og gange, ikke gjennom stadig flere biler og stadig større køer. Og det er en realistisk politikk. For alternativet er ikke fri flyt og ubegrenset mobilitet, alternativet er mer kø, mer arealbruk, mer press på bymiljøene og dårligere framkommelighet, også for dem som har bil. La oss være ærlige og si det som det er: Det er store forskjeller på folks transportmuligheter i Norge. I distriktene er bilen ofte nødvendig, men i de største byområdene er utfordringen motsatt – for mange biler på altfor liten plass. Derfor trenger vi sterke kollektivtransportsystemer som er billige og tilgjengelige, og som fungerer i hverdagen. Problemet med høyresidens forslag er at en later som om kollektivtransport og nullvekstmål er et angrep på vanlige folk. Men hvem er det egentlig som rammes hardest dersom kollektivtrafikken svekkes? Det er de som ikke har råd til egen bil – unge folk, folk som skal etablere familie, eldre, folk med lav inntekt, og så videre. For Rødt handler transportpolitikk om fellesskapsløsninger. Samtidig mener Rødt at dagens byvekstavtaler ikke er gode nok. Mange opplever bompenger og klimatiltak som usosialt, fordi regningen ofte sendes til vanlige folk, mens staten ikke tar stort nok ansvar for finansieringen av kollektivtransporten – og det er en reell kritikk. Rødt mener derfor at løsningen ikke er å avvikle nullvekstmålet, men å gjøre byvekstavtalene mer rettferdige og mer sosialt balanserte. Vi trenger billigere kollektivtransport, vi trenger mer statlig finansiering, og vi trenger bedre busstilbud i randsonene rundt byene. Vi trenger en transportpolitikk som både kutter utslipp og reduserer forskjeller. For klimaomstilling uten sosial rettferdighet skaper motstand. Men mer sosial rettferdighet uten klimaomstilling er heller ikke et alternativ. Rødt mener derfor at framtidens transportpolitikk må bygge på to prinsipper: Det skal være enkelt å velge kollektivtransport, og det skal ikke være lommeboka som avgjør hvem som kan delta i samfunnet og flytte seg rundt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202610:17· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  FOT-rutene er ikke bare flyruter, det er livsnerven i distriktene våre. Det handler om muligheten til å bo, arbeide og drive næring i hele landet, om å sikre tilgang til sykehus, utdanning, arbeid og offentlige tjenester, uten at avstanden blir en sosial straff. Derfor er det viktig at flertallet i Stortinget sender et tydelig signal til regjeringen: FOT-rutene skal fortsatt være gode, tilgjengelige og et reelt kollektivtilbud for distriktene. Regjeringens forslag om å redusere kapasitet kombinert med en prisøkning på 20 pst. er uakseptabelt. Det gjør det desto mer skuffende at Høyre under pressekonferansen i vandrehallen åpnet med å svekke hovedpremisset i enigheten. For dem var det plutselig greit at regningen skulle sendes videre til folk som holder hjulene i gang på kysten vår og i distriktene våre. Det må ikke herske noen tvil om at prisøkning var en sentral grunn til at saken ble reist og et bredt flertall samlet seg. Derfor oppleves det som et slag i magen når Høyre torpederer dette allerede under første uttalelse til pressen. Det viser hvor uklare Høyre er når viktige distriktsinteresser står på spill. Først støtter de kritikken av regjeringens anbud, men så snart de står på åpen scene, trekker de seg unna og sier at folk flest må betale regningen. Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn vingling, dessverre. Det har vi kanskje blitt vant til i det siste fra dette partiet. Da uenigheten om premissene i forslaget bredte seg ut i vandrehallen, framsto det plutselig bare som en mulighet til å påføre Arbeiderpartiet i regjering skade. Det fikk også media teften av. Rødt er ikke blant dem. Vi står støtt sammen med partiene på venstresiden. Samtidig skal vi jobbe for egen politikk og reell forandring. Distriktene trenger flere muligheter, ikke høyere regninger. For Rødt er dette et grunnleggende politisk skille. Vi mener ikke at distriktsbefolkningen skal betale regningen alene. Dersom staten mener disse rutene er nødvendige for bosetting og verdiskaping, mener vi det, og da må staten ta del i finansieringen. Det er et flott forslag, egentlig. Det var tre premisser, tre hovedsøyler. Det er kapasitet, det er tilgjengelig, og det er pris. For Rødt var dette med tilgjengelighet spesielt viktig. Det må gå fly på morgenen, det må gå fly på ettermiddagen, det må være mulig ikke å måtte overnatte på hotell. Det var vi også klare på i de forberedelsene som var i forkant av dette forslaget. Vi får se hva det blir til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:57· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Ja, det er mye i denne undersøkelsen det pekes på. Det er snakk om AFP, pensjonsopptjening, økonomisk forutsigbarhet og en rekke forhold. Det vi i Rødt er engstelige for, er at det å være en god fosterhjemsfamilie blir et klassespørsmål, for det betyr at familier med vanlige inntekter, aleneforeldre og familier uten økonomiske reserver kan bli stengt ute av det å være fosterhjem, selv om man kunne gitt barn en trygg og stabil omsorg. Vi vet også at det er stort behov for fosterhjem fra familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn – ulik innvandrerbakgrunn – nettopp fordi de kan gi det lille ekstra til disse barna. Vi er nå engstelige for at vi stenger ute familier med minoritetsbakgrunn med en språkforståelse som kan gi denne kulturelle tryggheten. Da blir spørsmålet: Hvordan kan statsråden følge opp dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:55· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Selv om fosterhjemsundersøkelsen viser at en høy andel av fosterhjemmene peker på økonomi som en viktig årsak til at de ikke ønsker å ta nye oppdrag, nevner statsråden i sitt svar til meg nå spesielt ett tiltak – det ble også nevnt i Dagsavisen – nemlig at fra 1. januar har frikjøpte fosterforeldre krav på godtgjørelse for å kompensere for manglende opptjening av tjenestepensjon. Jeg mener at det er litt for dårlig med ett tiltak. Så sies det nå at det kommer flere, men vil statsråden forplikte seg til å legge fram enda flere konkrete tiltak for økonomisk trygghet enn å frikjøpe fosterforeldre innen en tidsfrist? Som statsråden også sier, dette er grunnmuren – ni av ti – dette er så viktig. Vi trenger flere tiltak. Vil statsråden sørge for det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:52· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Den ferske fosterhjemsundersøkelsen, gjennomført av Norsk fosterhjemsforening, viser blant annet at 51,7 pst. av fosterforeldrene sier at fosterfamiliens økonomiske trygghet er svekket etter at de tok på seg fosterhjemsoppdraget. Bare 26,8 pst. av de spurte sier at de kan tenke seg å ta på seg et nytt fosterhjemsoppdrag, mens 63 pst. vil ikke, eller er usikre på om de vil, anbefale andre å bli fosterhjem. Hva gjør statsråden for å sikre at vanlige familier ikke må ta en stor økonomisk risiko for å være fosterforeldre?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:56· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

  Det tar meg over på mitt siste spørsmål. Jeg ser at dette var mye enklere – hvis vi hadde gått ned på frekvens, hadde vi hatt pengene. Da hadde det vært lettere å tilby noe mer til tjenesten. Hvis statsråden kan reflektere litt sammen med meg: Er nettopp sektorbegrensningen – det at dette tilbudet går fra post og samferdsel og egentlig over til helse, omsorg, kommunetjenester – også noe av svakheten her? Jeg blir ofte møtt med at dette ikke ligger til Posten, at dette er noe mer, dette er noe annet. Er det sånn at vi ikke evner å se over disse siloene for å se samfunnsnytten dette hadde vært?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:55· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

  Jeg hører at det er mye som blir sagt om dette, men 1 mrd. kr er en betydelig sum. Posten har vært gjennom flere endringer. De har gjort det bra, men allikevel: 1 mrd. kr er mye. Jeg hører at kommunene gjerne skulle gjort dette. Kommunene står jo fritt til å tilby en slik tjeneste selv, men med dagens kommuneøkonomi tror jeg både statsråden og jeg vet at det ikke vil være mulig. Eller mener faktisk statsråden det vil være mulig? Ser ikke statsråden at det antagelig ville kostet mye mindre å bruke dette distribusjonsnettverket som allerede er der?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:53· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

  Regjeringen legger opp til å spare 1 mrd. kr i posttjenesten. Det kommer naturlig av at frekvensen skulle ned fra to og en halv til én gang i uka. Da lå jo pengene der, da lå muligheten der, og innsparingen var åpenlys. Da var det kanskje litt lettere å kunne tilby en dørterskeltjeneste. Hvordan ser regjeringen nå for seg at denne innsparingen skal komme? Har de ansatte i posttjenesten noe å frykte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:39· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

  Rødt mener at framtidens postpolitikk må handle om mer enn å administrere nedgang i brevvolum. Når samfunnet endrer seg, må vi bruke den infrastrukturen vi allerede har, på en smartere måte, til det beste for folk over hele landet. Derfor mener vi at nettopp dørterskeltilbudet kunne vært så utrolig viktig. Forsøkene som er gjennomført, har vist gode resultater. Eldre har fått mer informasjon, mer sosial kontakt og større trygghet i hverdagen. For mange er møter med postbudet en viktig kontaktflate med samfunnet rundt seg. Evalueringen fra både Rambøll og Oslo Economics peker på positive effekter som ikke bare betyr noe for den enkelte, men som også kan spare samfunnet for store kostnader over tid. Likevel velger regjeringen å avvise dette, med begrunnelsen at dørterskeltjenesten ikke bare er en posttjeneste. Det mener vi i Rødt er altfor defensivt. Posten er et av få nettverk som fortsatt når hele landet, også de mest grisgrendte strøk. Da må vi diskutere hvordan denne kapasiteten kan brukes også i framtiden, ikke bare hvordan den kan bygges ned. Posten kjenner Norge, og ingen kjenner Norge så godt som Posten. Vi vet at mange eldre opplever ensomhet og utenforskap, og vi vet at ikke alle er digitale. Det er faktisk veldig mange som ikke er digitale. Vi vet at kommunene allerede er presset økonomisk. Dette hadde vært et meget godt tilbud til dem. Da holder det ikke å si at kommunen kan løse dette selv. Resultatet blir større forskjeller mellom kommunene og et dårligere tilbud til mange av dem som hadde trengt støtte mest. Rødt mener at dørterskeltilbudet må ses som en del av en helhetlig og framtidig postpolitikk. Det handler om mer enn brev. Det handler om beredskap, nærhet, trygghet og å bruke fellesskapets ressurser klokt. Vi har sett hvor mye postdistribusjon betyr i et land som Ukraina nå, i den pressede situasjonen de har der. Vi trenger et godt, offentlig, robust og mangfoldig distribusjonssystem i Norge. Derfor mener vi at dette hadde vært et meget, meget godt forslag. Med det tar jeg opp de forslagene som Rødt fremmer i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:18· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026))

  Rødt mener løsningen er å renasjonalisere og samle jernbanen, ikke fragmentere den videre. Vi ønsker en integrert offentlig jernbane, der staten har helhetlig ansvar for infrastruktur, drift og utvikling, og der ressursene går til togtilbud og vedlikehold framfor anbudsregimer og selskapsorganisering. Det er derfor vi sier nei til Nye baner. Vi trenger færre selskaper og mer jernbane, ikke omvendt. Vi trenger å samle sektoren og ha tydelige styringslinjer. Jeg hører at hovedproblemet ikke er organisering. Nei, det er kanskje ikke hovedproblemet. Gamle anlegg og vedlikeholdsetterslep er nok hovedproblemet. Norsk jernbane i dag har store problemer. Den er også et offer for egen suksess – det er så mange som vil ta tog. Men så er også organisering en stor del av problemet. Riksrevisjonen skriver tydelig at det er mange aktører i jernbanesektoren, og ansvaret er delt opp. Det gjør styringen mer krevende. Videre skriver de at samordning mellom aktørene har vært problematisk. Så til dette med verkstedkapasitet: Vi trenger en nasjonal offentlig eid verkstedkapasitet. Forsvaret er krystallklar på det. De trenger transport innen jernbanesektoren, og den mest lavthengende frukten er å ikke selge ut verkstedkapasitet. Den trenger vi i nasjonalt eie.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:52· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026))

  Vi kommer til å stemme mot i denne saken. Norge trenger ikke flere infrastrukturselskaper, flere konsernstrukturer eller flere lag med oppsplitting av jernbanen. Vi trenger det motsatte. Vi trenger samling, sterkere offentlig styring og mer penger til faktisk drift, vedlikehold og utbygging. Jernbanereformen har vært en katastrofe for norske togpassasjerer. Den har fragmentert sektoren, skapt uklare ansvarsforhold, flyttet enorme ressurser over til administrasjon, anbud og koordinering mellom selskaper. Samtidig opplever folk forsinkelser, innstillinger og et vedlikeholdsetterslep som dessverre bare vokser. Da er det oppsiktsvekkende, mener jeg, at Fremskrittspartiet mener at løsningen er enda et nytt selskap. Det er overraskende at FrP fortsatt har tro på at konkurranse mellom statlige aktører automatisk gir bedre resultater. Erfaringer viser oss at jernbanen ikke fungerer som et marked. Togsystemet er et tett integrert nettverk der infrastruktur, trafikkstyring, verksteder, materiell og rutetabeller må fungere sømløst sammen hver eneste dag. Jo flere selskaper, jo flere grenseflater man lager, desto mer komplisert blir dette systemet. Rødt mener derfor at all erfaring viser at jernbanereformen peker i helt motsatt retning fra dit vi vil. Vi trenger ikke flere aktører, vi trenger færre. Vi trenger ikke mer konkurranse, vi trenger mer koordinering og demokratisk kontroll. Det mest alvorlige problemet i norsk jernbane er ikke mangel på selskaper. Problemet gjennom tiår er underfinansiering av vedlikehold og fornying. Vi må gjøre vedlikehold sexy. Det har ikke vært kult nok. Det har vært kulere å kjøpe et nytt tog. Men vi må ta vare på det vi har. Skinner, signalanlegg og kontaktledninger nedslitt. Verkstedkapasiteten er for svak. Mange steder er kapasiteten sprengt. Samtidig har passasjertallet økt kraftig. Det er her vi må sette inn innsatsen. Rødt har i sine alternative budsjetter prioritert mer penger til drift, vedlikehold og fornying av jernbanen. Vi vil bruke fellesskapets midler på tog, på at de skal gå i tide, ikke på selskapslogoer, nye direktørstillinger osv. Det er viktig å si at jernbanen er en del av den nasjonale beredskapen. Ofotbanen er et godt eksempel. Den er avgjørende for både godstransport og forsyningssikkerhet i nordområdene. Nettopp derfor er det feil å splitte opp ansvaret ytterligere. Når departementet og fagmiljøene advarer mot flere infrastrukturforvaltere på et lite og tett integrert jernbanenett, bør Stortinget lytte og ta det til etterretning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:20· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Det går fort opp og ned her, jeg lar meg rive med av entusiasmen til siste taler, når man snakker om Nye veier. Jeg hadde også tenkt å snakke om Nye veier, men så blir jeg angrepet på denne talerstolen med at jeg er et medlem av et kommunistisk parti. Da må jeg si imot det med en eneste gang, for jeg kjenner at det kveiler seg i meg. Hvorfor gjør det det? I ideologisk kommunisme snakker man om å fordele ressursene vi har, og ut fra den sprang det en sosialisme – men jeg føler at angrepet fra representanten Frank Sve dreier seg om noe annet, nemlig den historiske kommunismen, med autoritære regimer jeg tar sterkt avstand fra. Da blir det litt som når en kjøter biter med en gang, du må ta tak i det. Du må vise respekt og ta tak i det med en eneste gang. Jeg vil igjen få understreke at jeg er ikke med i et kommunistisk parti. Det finnes kanskje kommunister i mitt parti, men jeg er ikke medlem av et kommunistisk parti. Jeg synes det er ganske underlig at jeg må si disse ordene i en debatt om Nye veier.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202618:50· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Rødt kommer til å stemme mot denne innstillingen, ikke fordi vi er mot investeringer i samferdsel og trygge veier – tvert imot – men fordi vi mener ressursene må brukes annerledes, og fordi vi mener ansvaret for norsk veibygging må samles i en offentlig etat og ikke stykkes opp i selskaper og konkurransemodeller. Nye veier ble opprettet som et ideologisk prosjekt. Tanken var at man skulle organisere offentlig infrastruktur mer som et selskap, med konkurranse mot Statens vegvesen som drivkraft. Rødt mener erfaringene viser at dette ikke er riktig vei å gå. Istedenfor å bygge opp parallelle systemer burde man styrke det fagmiljøet vi allerede har i Statens vegvesen. Vegvesenet sitter på den samlede kompetansen på planlegging, trafikksikkerhet, naturhensyn, drift og vedlikehold. Når ansvar og oppgaver flyttes ut av selskapet, tappes den ordinære staten for kapasitet og erfaring. Dette svekker den demokratiske styringen og gjør samferdselspolitikken mer oppstykket. Rødt mener at fellesskapets penger skal brukes til å bygge sterke offentlige fagmiljøer, ikke til å opprettholde kunstig målestokkonkurranse mellom statlige aktører. I vårt alternative statsbudsjett har vi derfor prioritert å styrke Statens vegvesen og den ordinære samferdselsforvaltningen. Vi vil flytte ressurser og aktivitet tilbake til Vegvesenet, slik at staten selv har kontroll på planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av veiene våre. For oss handler dette også om prioriteringer. Høyre og Fremskrittspartiet vil bruke stadig mer penger på store motorveiprosjekter og høyhastighetsveier. Rødt mener utfordringen i den norske samferdselen i langt større grad handler om å ta vare på det vi allerede har. Over hele landet forfaller fylkesveier og eksisterende riksveier. Folk kjører på smale, rasutsatte strekninger. Vi må ta vare på det vi har. Statens vegvesen er fagmyndighet på dette området av en grunn. Rødt mener at den rollen må styrkes, ikke undergraves. Vi registrerer også at regjeringen selv peker på at Statens vegvesen har et bredere samfunnsansvar og en helt annen rolle enn Nye veier. Det understreker nettopp vårt poeng. Veiinfrastruktur bør ikke organiseres som konkurrerende selskaper, men som et samlet offentlig ansvar. Rødt ønsker en samferdselspolitikk der fellesskapet styrer utviklingen etter samfunnsbehov, ikke etter selskapslogikk. Derfor mener vi tiden er inne for å avvikle Nye veier og overføre oppgavene tilbake til Statens vegvesen. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202616:02· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

  La meg begynne med å lese litt fra en tekst jeg fant i sosiale medier, der den som skriver, forteller at hun tvinges til å betale penger når hun forlater huset sitt. Jeg bor i en liten del av Skui [...] Bompengefengselet, sammen med beboerne i Sollihøgda. Det er ingenting her. Det er en vei fra Skui til Sundvollen, og bompenger. Jeg betaler avgift hver gang jeg må forlate huset. Barna mine går på skolen (andre til barnehagen) i Skui. Når jeg drar til skolen (andre til barnehagen), svømmehall, sport, jobb, for å hente glemt melk i butikken, til legen, fysioterapeuten, til legevakt, eller når jeg kommer tilbake fra veien for å hente sønnens glemte jakke, må jeg betale bompenger. Når barna mine vil besøke klassekameratene sine, må jeg betale bompenger. Når barna mine vil dra til parken, til korpset, på skoledans, i bursdagsfest eller på et skolemøte, må jeg betale bompenger. Alle som besøker oss – familie, klassekamerater, venner og kjøpere fra finn.no – må betale bompenger på 51 kroner. Nå vil ingen besøke oss, og barna mine er lei seg og frustrerte. Jeg er frustrert. [...] I lang tid ble beboere lokket av utsiktene til gratis reise. Realiteten ble en annen. I dag blir vi belastet 51 kroner bare for å forlate hjemmene våre. Husene våre har falt i verdi. Vi kan ikke flytte ut, vi kan ikke leie ut husene våre, vi kan ikke selge husene våre. Vi må bare betale og blø! 17. mai-feiringen kommer opp. Da må jeg betale bompenger på 51 kroner slik at sønnen min kan spille i korps. [..] Og så videre, og så videre. Dette handler om urimelighet og urettferdighet. Disse pengene var ikke ment å ramme på denne måten. Personen sier igjen: Vær så snill, tenk på det. Ta deg litt av din dyrebare tid og kjør veldig sakte. Hver gang du kjører på ny E16, vær så snill og kjør så sakte du kan. Vi blir ignorert av politikere som burde jobbe for vårt beste, ikke rane oss og skape vanskeligheter. Så er det mulig at de ikke ble ignorert. De ble kanskje hørt. Det synes jeg er veldig bra. Vi i Rødt mener at bompenger er en skatt som rammer skeivt. Her er en bompengesituasjon som må tilpasses folks liv. Rødt vil derfor støtte FrPs og Høyres forslag om en prøveordning, og vi vil støtte det løse forslaget til MDG i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202618:44· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))

  La meg starte i det perifere. Husokkupasjon, eller «squatting», har i flere perioder vært en viktig sosial og politisk kraft i Europa. Fenomenet vokste særlig fram etter annen verdenskrig, da store europeiske byer hadde stor boligmangel samtidig som bygninger sto tomme. Arbeidere, studenter, migranter og fattige folk tok i bruk tomme hus og bygårder fordi de manglet et sted å bo. På 1970- og 1980-tallet utviklet husokkupasjon seg til å bli en politisk bevegelse i land som Nederland, Tyskland, Storbritannia og Spania. De protesterte mot boligspekulantene, høye husleier og byutvikling som presset vanlige folk ut av sentrum av byen. Mange okkuperte bygg ble gjort om til kulturhus, ungdomshus, verksteder, konsertlokaler og sosiale møteplasser. I Amsterdam ble «squatter»-bevegelsen så sterk at den påvirket boligpolitikken nasjonalt. Husokkupasjon forbinder vi ofte med aktivisme, men det er alltid politikk foran eller bak, som en reaksjon på det lokale plan eller det nasjonale plan. Det har altså ikke bare handlet om ulovlig bruk av bygg, men også om kampen for retten til bolig, mot eiendomsspekulasjon og for levende bymiljøer – og ikke minst fornuften ved å ta bygg i bruk, Som musikant med røtter i punkrock-miljøet har jeg vært tett på disse miljøene både her hjemme og ute i Europa. Det har vært en glede. Som næringsdrivende i Moss og lokalpolitiker har jeg sett hvordan eiendomsspekulanter legger hele gater og kvartaler øde, og hvordan vernede bygninger bevisst utsettes for forfall, slik at byarkitekt eller konservator gir opp verneverdi status og åpner for rivning. Det har vært en tragedie. Rødt mener det er på høy tid at vi tar i bruk de enorme ressursene som allerede finnes i eksisterende bygningsmasse. Samtidig som boligprisene øker, natur bygges ned og klimautslippene må kuttes raskt, står over 200 000 boliger tomme i Norge. Det viser hvor skjevt dagens politikk fungerer. For Rødt handler boligpolitikk om mer enn å bygge mest mulig nytt. Vi trenger flere boliger, men vi må også bruke de byggene og boligene som allerede finnes, langt bedre enn i dag. Transformasjon og gjenbruk kan bidra til både lavere klimautslipp, mindre naturinngrep og flere tilgjengelige boliger i kommunene. Det er viktig å gi kommunene større virkemidler enn de har i dag. Bygg blir ofte stående tomme, og boligmangel og høye boligutgifter rammer skjevt. Rødt støtter derfor tiltak som kan gjøre det enklere å rehabilitere og ta eksisterende bygg i bruk, styrke kommunenes handlingsrom og sikre at flere boliger faktisk brukes til å dekke folks behov.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202612:36· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))

  Rødt støtter innstillingen i denne saken. Komiteens tilråding er fra Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt og MDG. Vi mener samkjøring og bildeling kan være nyttige supplementer i transportsystemet, særlig der kollektivtilbudet er svakt, og særlig dersom det bidrar til færre biler på veiene, mindre kø og lavere utslipp. Selv om bilen i dag står for hoveddelen av den norske transporten, må satsingen i den norske transportpolitikken fortsatt være på en sterk, offentlig styrt kollektivtransporttrafikk, der buss, bane, tog, gange og sykkel skal ta hoveddelen av transportveksten, spesielt i byene. Samkjøring kan nok aldri bli en erstatning for dette, men det vil være et viktig supplement – men ikke som en markedsdrevet avløsning for fellesskapsløsningene våre. Jeg tror at dette med samkjøring først vil utvikle seg i byene, men jeg tror kanskje det etter hvert vil bety mest i distriktene. Vi ser at mange i dag sitter alene i bilen sin på vei fra jobb, samtidig som veiene er fulle, og kollektivtrafikken er under press. Dersom flere kan dele transport, kan dette gi bedre utnyttelse av infrastrukturen vi allerede har. Det er både økonomisk og miljømessig fornuftig. Samtidig må vi se til andre land og lære av de erfaringene de har gjort seg. I Danmark og Frankrike har samkjøring fungert best når det har vært koblet til det offentlige transporttilbudet, ikke når det overlates til kommersielle plattformer alene. Derfor er det viktig at kommuner, fylkeskommuner og kollektivselskaper får støtte, kunnskap og et handlingsrom til å utvikle slike løsninger på fellesskapets premisser. Vi må rett og slett klargjøre regelverket. Vi skal ikke undergrave drosjenæringen eller skape nye løsarbeidere i transportsektoren, forkledd som delingsøkonomi. Erfaringer fra plattformkapitalismen viser at det ofte er arbeidstakernes rettigheter som presses først. På tampen vil jeg advare mot Fremskrittspartiets forslag om å gjøre kollektivfelt om til generelle sambruksfelt. De feltene er først og fremst til for å sikre at bussen kommer fram, og dersom vi svekker kollektivtransportens framkommelighet, risikerer vi enda flere forsinkelser. Det er ikke det vi vil gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202611:39· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen og Kristian August Eilertsen om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy (Innst. 245 S (2025–2026), jf. Dokument 8:159 S (2025–2026))

  Rødt mener det er helt nødvendig å få slutt på avrenning fra fisketransport på norske veier. Det handler om trafikksikkerhet, om arbeidsforhold for sjåfører og om miljø. Når smeltevann og is legger seg på veibanen, skaper det farlige situasjoner for mange, men kanskje særlig for motorsyklister og andre myke trafikanter. Derfor må myndighetene stille krav. Vi må også plassere ansvaret der det faktisk hører hjemme. Debatten har i stor grad handlet om gebyr til sjåfør og transportselskap, men Rødt mener det er altfor snevert. Hvis fisken pakkes på en måte som gjør avrenning uunngåelig allerede før bilen kjører fra anlegg eller kai, kan vi ikke late som at hele ansvaret ligger hos den som sitter bak rattet. Nofima-rapporten og vurderinger fra Statens vegvesen peker ganske tydelig på at mye av problemet oppstår tidlig i verdikjeden. Temperaturen på fisken før pakking, bruk av is og valg av emballasje er avgjørende. Når fisken ikke er tilstrekkelig nedkjølt, vil isen smelte under transport. Da hjelper det lite å skyve ansvaret over på sjåføren alene. Rødt mener derfor at vi nå må stille krav til den som pakker fisken. Vi trenger krav om tett emballasje og løsninger som faktisk hindrer avrenning før transporten starter. Næringslivet selv viser at det er mulig. Flere aktører har allerede tatt i bruk tette kasser med gode resultater. Rødt støtter derfor forslaget om å stille krav til bruk av tett emballasje ved pakking og transport av oppdrettsfisk. Rødt vil understreke at sjåføren ikke kan blir syndebukken for et systemproblem. Mange av dem som kjører med plomberte lass, har begrenset mulighet til å påvirke hvordan fisken er pakket. Derfor må regelverket være rettferdig og treffsikkert, slik at ansvaret fordeles gjennom hele transportkjeden, også til produsenter og pakkeledd. Målet må være enkelt: trygge veier, mindre forurensning og et regelverk som passer på at ansvaret er hos dem som faktisk kan bidra til å løse problemet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202610:00· Innlegg

  Møte tirsdag den 12. mai 2026 kl. 10

  Jeg har den glede å framsette et representantforslag fra Sofie Marhaug, Geir Jørgensen og meg selv om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:29· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Det er alvorlig at Norge i flere år har bygget sykehus uten tilfluktsrom. Samtidig vet vi at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er dramatisk endret. Krig i våre nærområder, økt uro og større usikkerhet gjør at beredskap igjen må tas på alvor, også i helsevesenet. Sykehusene er samfunnskritisk infrastruktur. Når krisen rammer, er det sykehusene som skal holde samfunnet oppe. Det er uforståelig at nye sykehusprosjekter er planlagt uten grunnleggende beskyttelse for pasienter og ansatte. Rødt mener at dette handler om noe helt grunnleggende: trygghet. Pasienter som ligger på intensivavdelingen, nyfødte barn, kreftpasienter under behandling og ansatte som står i arbeid under ekstraordinære forhold, må ha beskyttelse dersom det verste skulle skje. Vi registrerer at regjeringen fortsatt utreder, vurderer og kartlegger, men ett år etter at Stortinget vedtok at plikten til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres, finnes det fortsatt ikke noe regelverk. I mellomtiden står store sykehusprosjekter videre uten en avklaring. Det betyr i praksis at vi risikerer å bygge inn svakheter i norsk beredskap i flere tiår framover. Derfor må det komme på plass tydelige føringer nå. Det haster. Nye sykehus skal planlegges med tilfluktsrom og nødvendige beskyttelsesfasiliteter. Eksisterende sykehus må kartlegges og oppgraderes etter behov. Finansiering må følge med, i tillegg til det som allerede ligger til drift hos foretakene. Jeg kommer fra Østfold, og der går snart spaden i jorden. Den nye delen av Kalnes skal bygges. La meg være helt krystallklar: Byggegropen må bli dypere. Vi må ha penger til bindingsverk og mer betong, og det må skje nå. Avklaringen må komme nå. Statsråden sier at den skal komme i riktig tid. Det er kanskje i RNB, for det kan ikke være noen tvil om at dette haster. Dessverre har mye gått galt når sykehus planlegges. Altfor mange sykehus har blitt bygd for små, med for få arbeidsrom, for liten lagerplass, for liten kapasitet og ikke pauserom til ansatte. Vi må snu denne utviklingen, og vi må få på plass et tydelig regelverk nå på det som har med tilfluktsrom å gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:33· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Statsråden kjenner jo til at Stortinget dessverre har fullt av tidligere anmodningsvedtak som ikke har blitt fulgt opp. Kan statsråden garantere at vedtaket om regelstyrt momskompensasjon faktisk vil bli gjennomført? Jeg skjønner at det er vanskelig å si noe om tid, men kan statsråden allikevel prøve å si noe om når dette kan bli gjennomført? Jeg har skjønt at man mener neste års statsbudsjett kanskje er for knapp tid. Og: Mener statsråden at forskriften rundt regelverket som Stortinget nettopp har vedtatt, og som gjelder fra 1. januar inneværende år, er god nok til å effektuere en kompensasjonsordning?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:13· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Frivilligheten er ryggraden i lokalsamfunn i hele landet. Den skaper fellesskap, inkludering og aktivitet, i korps, idrettslag, kulturorganisasjoner og foreninger i forskjellige interessefelt, små og store. Dette er dagen for store festtaler. Frivilligheten er oljen i maskineriet. Den er blodet i årene land og strand rundt. I dag lever denne frivilligheten med usikker økonomi. I dag er momskompensasjonen rammestyrt. Det er en begrenset pott, årlige søknader, usikkerhet i statsbudsjettbehandlinger og en avkortning. Resultatet er at frivillige organisasjoner ikke vet hva de får tilbake. Dette er uforutsigbart, og jeg mener det er urettferdig. Derfor er denne saken så veldig viktig. Regelstyrt momskompensasjon handler om rettferdighet, forutsigbarhet og aktivitet der vi ønsker å ha aktivitet. Disse organisasjonene må få pengene sine tilbake. Det har de også fått, men de trenger altså denne forutsigbarheten. Der er høringssvarene tydelige: Det er bred støtte og et klart budskap. Blant dem er Frivillighet Norge, som sier at dagens ordning skaper usikkerhet, hemmer aktivitet og svekker frivilligheten. Det har vært sagt at Rødt brukte lang tid på å gå ut med å si hva vi mener i denne saken, og ja, det stemmer. Det var ikke fordi vi var i tvil, men fordi vi ønsket det sterkeste flertallet – en tydelig retning med en tidslinje. Da gikk vi noen ekstra runder for også å få med Arbeiderpartiet. Det er sånn at alle partiene i denne salen – bortsett fra Høyre – ønsker en regelstyrt ordning. Nå får vi altså et anmodningsvedtak, og jeg håper det kan iverksettes meget, meget snart. Vi har en fersk forskrift om momskompensasjon. Den ble behandlet i 2025 og er gjeldende fra 1. januar i år. Frivilligheten trenger ikke flere utredninger, den trenger forutsigbarhet – ikke senere, men nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202614:06· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Tildelingsbrevet har en helt sentral plass som styringsverktøy fra departementet til Bufdir, hvor mål, prioriteringer og oppdrag konkretiseres. Fravær av et mål her betyr i praksis at det ikke lenger er et aktivt styringskrav i den løpende etatsstyringen, slik jeg ser det. Hvordan forklarer statsråden da at målet om 40 pst. andel ideelle ikke framgår i tildelingsbrevet? Vi har vært innom at det teknisk sett er utkvittert, men hva blir det konkrete styringssignalet da? Hva vil et alternativt styringssignal være hvis vi ikke skal ha måltall, hvis vi er enige om hvor vi ønsker å lande?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 113 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus

  2026-05-07 12:24:53.283 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium

  2026-03-19 13:07:21.81 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium

  2026-03-19 13:07:21.81 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Finansministerens redegjørelse om Oljefondets investeringer i israelske selskaper

  2025-11-04 14:15:18.347 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Finansministerens redegjørelse om Oljefondets investeringer i israelske selskaper

  2025-11-04 14:07:06.26 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:299 S (2025–2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Mímir Kristjánsson (R), Remi Sølvberg (R)

  Til behandling

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:291 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Bård Hoksrud (FrP), Erling Sande (Sp), Grunde Almeland (V) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • SV
  • FrP
  • Sp
  • V
  • KrF
  • MDG
  • R
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:288 S (2025-2026), Innst. 460 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Remi Sølvberg (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:202 S (2025-2026), Innst. 333 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet

  Fremmet av Hege Bae Nyholt (R), Remi Sølvberg (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:229 S (2025-2026), Innst. 280 S (2025-2026)

  Representantforslag om en god posttjeneste for framtiden

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Remi Sølvberg (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:145 S (2025-2026), Innst. 219 S (2025-2026)

  Representantforslag om å reservere anbud for ideelle aktører

  Fremmet av Hege Bae Nyholt (R), Marie Sneve Martinussen (R), Remi Sølvberg (R), Seher Aydar (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:153 S (2025-2026), Innst. 289 S (2025-2026)

  Representantforslag om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Hanne Beate Stenvaag (R), Remi Sølvberg (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →

• Har regjeringen utredet hvilket handlingsrom EØS-avtalen gir for å renasjonalisere jernbanen, som mulighetene for å innføre en annen organisasjonsmodell, eksempelvis en holdingmodell som i Tyskland eller Frankrike, eller foreta direktetildeling av trafikkavtaler etter unntakene i jernbanepakke IV?

  skriftlig

  24. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vil følge opp verbalvedtak nr. 29, herunder hvilke tiltak som planlegges for å sikre den videre driften av og arbeidsplassene i Mantena AS?

  skriftlig

  23. jun 2026

• Har det blitt gjennomført ei eiga utgreiing som oppfølging av vedtak nr. 448 (2023–2024), og vil statsråden leggje denne utgreiinga fram for Stortinget, eller iverksetje ei slik utgreiing dersom ho ikkje er gjennomført?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Når legges boggivedlikeholdet på Sørlandsbanen ut på anbud, vil anbudet inneholde geografiske begrensninger, eller vil verksteder lokalisert utenfor Norge kunne konkurrere om oppdraget?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Hvilke tiltak vurderer statsråden for å bedre situasjonen på Gardermoen, og vil statsråden gjeninnføre makspris eller andre tiltak som hindrer useriøse aktører i å operere?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen på Vestfoldbanen, forhindre helsefarlig trengsel, stanse praksisen med såkalte «luftseter» der Vy selger reservasjoner til seter som ikke eksisterer, og vil statsråden sanksjonere Vy når selskapet ikke leverer i henhold til kontrakten?

  skriftlig

  4. jun 2026

• Norske tog har inngått avtale med Alstom om anskaffelse av 36 nye lokaltog og 19 nye regiontog (Coradia Nordic), med opsjon på levering av totalt inntil 200 tog. Ettersom dette er en betydelig statlig investering i norsk jernbane, ønskes det opplyst om avtalen også omfatter service- og vedlikeholdstjenester, hvilke forpliktelser som eventuelt er inngått knyttet til drift og vedlikehold av togene, og om dette arbeidet skal utføres ved verksteder i Norge eller helt eller delvis utenfor landets grenser?

  skriftlig

  3. jun 2026

• Kan statsråden forsikre befolkninga om at den kommende loven om aldersgrense i sosiale medier vil ansvarliggjøre teknologiselskapene i form av krav, sanksjoner eller pålegg ved eventuelle lovbrudd, og kan statsråden gi en forklaring på hvorfor lovforslaget har blitt ettertrykkelig endra i EØS-høringa?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Bane Nor vil bygge et 100 meter høy bygning på Oslo S. Prosjektet er svært kontroversielt. Hvordan ser utslippsregnestykket ut for dette huset, altså hvor store utslipp som vil genereres, direkte og indirekte av selve byggefasen, samt transport og produksjon av materialer, både i Norge og i utlandet, samt hvor store utslippskutt mener Bane Nor at høyhuset vil generere på sikt gjennom redusert behov for veitrasport eller på andre måter?

  skriftlig

  22. mai 2026

• Hvordan vil samferdselsministeren sikre rask og nasjonal innføring av Statens vegvesens nye fartsgrensekriterier, der 30 km/t anbefales som utgangspunkt i tettbygde strøk av hensyn til trafikksikkerhet for barn og andre myke trafikanter, og vil statsråden vurdere å fremme forslag om endring i vegtrafikkloven § 6 andre ledd slik at 30 km/t blir hovedregel i tettbygde områder?

  skriftlig

  22. mai 2026