OverStortinget

Trygve Hoff synger i sin nordnorske julesalme om oss nordlendinger: «Vi levde med hua i handa, men hadde så sterk ei tru. Og ett har vi visselig sanna: Vi e hardhausa vi, som du.» Da Arbeiderpartiet la fram sitt budsjettforslag, var vi mange fra nord som reagerte. Heldigvis har Senterpartiet fått Arbeiderpartiet til å snu i sakene om ferge og studielån samt avgiftsøkning på diesel og bensin. Jeg er fornøyd med at nordlendingen ikke trenger å stå med «hua i handa», og at Senterpartiet var «hardhausa» i forhandlingene. Det er mye som er verdt å nevne etter budsjettenigheten. Å styrke kommuneøkonomien har hatt topp prioritet for Senterpartiet. Gjerne kunne det ha vært enda mer styrking, men det er et godt steg i riktig retning. At vi berget studieplassene på sykepleien i nord, betyr også mye. Med budsjettenigheten unngår vi nå det Sykepleierforbundet med bekymring omtalte som «et kutt i fremtidens helsetjenester». I en tid der vi trenger en styrket medisinsk beredskap i nord, er vi helt avhengig av rekruttering av sykepleiere og annen faglært arbeidskraft – og vi som har vært i Forsvaret i mange år, vet hvor avhengig det militære er av det sivile. Senterpartiet var det eneste partiet som hadde disse studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett, og nå ligger det i enigheten om statsbudsjett. Dette er også en viktig kapasitet i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, på samme måte som oppbyggingen av tjenestepliktige i Sivilforsvaret og kapasiteten i de frivillige beredskapsorganisasjonene, som Senterpartiet har fått gjennomslag for i budsjettet. At også matberedskapen styrkes i nord, er viktig for Norge. At vi fikk reversert dette kuttet og attpåtil sørget for en økning, er bra for totalberedskapen. Det samme gjelder økningen vi har fått inn til politiets evne til å bekjempe narkotika- og økonomisk kriminalitet, hvor det er stadig større utfordringer som må tas tak i. Senterpartiet vil også mer, noe alle kan lese i det alternative budsjettet til partiet. Vi kommer til å stå på videre for det vi mener er viktig, og presse regjeringen i vår retning. Budsjettprosesser er krevende, uavhengig av hvem som fører dem. De respektive alternative statsbudsjettene viser hvem som prioriterer hva. For eksempel finner jeg det søkt når FrP mener at nitrogenrensing av Oslofjorden er å regne for en styrking av kommunesektoren. De har i alle fall presentert det som en satsing på kommunalfeltet. Hvordan er det en satsing på kommunesektoren i hele Norge? Jeg lurer også på hvor mange kommuner FrP vil ha i Norge. Er det totale tallet 40, 70 eller 80? Vi i Senterpartiet ønsker å legge til rette for verdiskaping der verdiene er, og en desentralisering av utdanning, makt, kapital og muligheter for å utvikle hele landet. Vi vil prioritere norske interesser og følge opp forvaltertankegangen, og jeg er glad for at vi nå på mange områder sikrer et budsjett i riktig retning. Avslutningsvis vil jeg igjen sitere Trygve Hoff i setningen som kanskje treffer meg best, fordi den handler om å satse der verdiene våre i dette landet er, nemlig i distriktene: «La det gro der vi bygge og bor.» Etter Senterpartiets gjennomslag i forhandlingene legger statsbudsjettet for 2026 i langt større grad til rette for nettopp dette.