OverStortinget

Fra Arbeiderpartiet har det blitt snakket mye om trygghet i løpet av denne debatten. Er det noen som ikke opplever trygghet om dagen, er det norske pasienter i norske sykehus. Vi ser en alvorlig utvikling på Arbeiderpartiets vakt. Vi ser at det er flere sykehus som sliter kraftig økonomisk. I august sa 13 av 20 sykehus at de var på vei mot et budsjettunderskudd. Vi ser kutt i en rekke pasienttilbud – kanskje det såreste kuttet gjelder barne- og ungdomspsykiatrien ved Oslo universitetssykehus, OUS – og vi ser at det er flere pasienter som får nei til behandling i sykehusene. Ja, faktisk har andelen avviste pasienter i norske sykehus økt med 60 pst. de siste fire årene – pasienter det er blitt sagt skal få hjelp i sykehusene, men som ikke får det fordi Arbeiderpartiet ikke har bygd ut kapasiteten. Da blir det så merkelig når Arbeiderpartiet står i salen og skryter av alt som skjer ute i sykehusene og i helsetjenesten, mens oppfatningen hos ansatte og pasienter er en helt annen. Det viser at en etter fire år med Arbeiderpartiet har mistet fullstendig fotfestet for pasientene og dem som står ute på sykehusgulvene. En framstiller det som en styrking av sykehusbudsjettet, men det er det ikke. Sannheten er at 90 pst. av økningen Arbeiderpartiet la fram, var til demografikostnader – forventet vekst i sykehusene. I budsjettenigheten ser vi også at man er mer opptatt av å prioritere gratis tannhelse til aldersgruppen 21–28 år enn av dem som sliter med sin psykiske helse, der vi har sett at antallet har økt kraftig de siste årene. For Høyre er det viktig at vi skaper pasientens helsetjeneste. Det handler om at vi skal sette enkeltmennesket foran systemet. Det er grunnen til at vi prioriterer 1,2 mrd. kr mer til norske sykehus, for å bidra til den omstillingen ansatte trenger, for å bidra til å bygge flere døgnplasser i psykisk helsevern og for å bidra til at vi får 100 nye rusplasser, slik vi foreslår i vårt budsjett, for Arbeiderpartiet har vært med og knuse rusfeltet de siste fire årene. Vi prioriterer også annerledes innen eldreomsorg. Vi prioriterer å innføre pakkeforløp for demenssykdom fordi vi ser at det blir flere mennesker som vil få en slik sykdom. Vi prioriterer også flere trygghetsboliger, og vi prioriterer å reversere kuttet til Pårørendesenteret som ble lagt inn i det opprinnelige budsjettforslaget til Arbeiderpartiet. Vi prioriterer også 300 mill. kr mer til å kjøpe ledig behandlingskapasitet hos private. Når det er private og ideelle aktører som har muligheten til å hjelpe folk, fatter jeg ikke at det er mulig at vi har en regjering som sier nei til å bruke den kapasiteten, og som ikke vil hjelpe pasientene av ideologiske grunner. Høyre prioriterer også psykisk helse, mer lavterskel og flere døgnplasser. Dette er en regjering som ikke bidrar til å sette pasienten først. Den setter systemet først, og det er ikke god helsepolitikk.