OverStortinget

Jeg er skikkelig, skikkelig stolt over at Rødt har vært med på å forhandle inn 3 mrd. kr mer til kommunene. I utgangspunktet lå det inne 3,2 mrd. kr i økte inntekter til kommunene, men trukket fra det man kaller merkostnader til demografi, var det bare 1,3 mrd. kr i økt handlingsrom. Da mener jeg det faktisk er veldig bra å ha fått tre nye milliarder i økt handlingsrom. I Bokmålsordboka finner vi ordet kommunefarget, som er forklart med «grå og kjedelig; svært alminnelig». Jeg fant også dette spørsmålet som ble sendt ut på internett i 2010: Går det egentlig an å leve et godt og innholdsrikt liv med kommunefarget hår? Kanskje føles ordet kommunal som at det ikke har en stor wow-faktor knyttet til seg, og det må vi kanskje leve med, men opp mot dette har jeg lyst til å sitere Ola Innset fra hans nyeste bok: «Jeg elsker velferdsstaten. Det høres kanskje litt mye ut, men det er faktisk ikke en overdrivelse. Bare tenk på det: Velferdsstaten er en ordning som innebærer at en stor andel av oss kan ha betalte fulltidsjobber med å gi omsorg, utdanning og helsehjelp. Disse tjenestene er så godt som gratis, og tilgjengelige for alle. Jeg gjentar det, jeg: De tingene vi trenger mest i livet, gratis og tilgjengelig for alle. Noe slikt har aldri eksistert før i menneskehetens historie. Det er et sivilisatorisk høydepunkt.» Kommunene er frontlinjen vår i velferdsstaten. Vi alle trenger kommunen, bruker kommunen og er kommunen. Så er det sånn at 3 mrd. kr ikke redder kommuneøkonomien. Virkeligheten i Kommune-Norge er at utgiftene vokser raskere enn inntektene. De siste årenes kraftige prisvekst på toppen av tidligere års underfinansiering gjør at mange kommuner og fylkeskommuner ikke klarer å opprettholde velferdstilbudet til innbyggerne sine. Mange steder er disposisjonsfondene brukt opp, og konsekvensen av dårlig kommuneøkonomi er kutt og sentralisering av tilbud. Dette gjelder ikke bare én type kommune, og det handler ikke om dårlig styring lokalt, men det fordeler seg over hele landet – store og små kommuner, vekstkommuner og kommuner med synkende folketall. Likevel: 3 mrd. kr er altså mer enn dobbelt så mye i handlingsrom som det som lå inne i regjeringens forslag. I mange kommuner vil dette gjøre at en del planlagte kutt kan skrinlegges, eller det blir litt mer rom. Rødt mener det ikke er en naturlov at fordelingen av hva vi som samfunn skal bruke på fellesskapet, og hva som skal brukes på vekst i privatøkonomien, skal være akkurat som i dag. Vi mener det er riktig å øke skattene for dem som har mest penger, og bruke det på fellesskapet. Rødt vil fortsette å fighte for kommunene, kommuneøkonomien og velferdsstaten.