OverStortinget

Kaos er et ord som har gått igjen i omtalen av denne budsjettprosessen. Sannheten er at kaoset i prosessen har overskygget kaoset i prioriteringene. Forliket innebærer økt uttak av oljepenger med til sammen 6 mrd. kr og varige utgiftsøkninger som i stor grad finansieres med engangsinntekter. KrF står i år, som i fjor, for den laveste oljepengebruken. Det handler om ansvarlighet, om å prioritere og om solidaritet med dem som kommer etter oss. Norge har noen grunnleggende utfordringer. I løpet av denne stortingsperioden vil vi mest sannsynlig få et Norge der det er flere innbyggere over 65 år enn det er barn og unge under 20 år. Det er læringskrise i skolen. Det er rammevilkår som svekker norsk eierskap. Dette budsjettet løser ikke problemene; det forstørrer dem. Budsjettet ikke er et løft for næringsliv og verdiskaping. Produktivitetsveksten er lav, og vi henger langt etter på innovasjon. De som bygger og driver bedrifter over hele landet, fortjener bedre og mer stabile rammevilkår. Formuesskatten på arbeidende kapital må bort. Det handler om å sikre velferden for framtiden, sikre trygghet for investeringer og sikre framtidens arbeidsplasser. Målinger viser at folk vil ha flere barn, men økonomien stopper dem. Derfor foreslår KrF en kraftig skattelette per barn: 50 000 kr for barn nummer én og to og 100 000 kr for barn nummer tre og videre. Det er enkelt, ubyråkratisk og et løft for familienes økonomi. Regjeringen går motsatt vei og kutter i foreldrefradraget, slik at alle familier får mindre. KrF øker barnetrygden, det mest effektive tiltaket for å sikre at færre barn vokser opp i fattigdom, mens forliket ikke har noen reell økning av den. Grunnleggende sett handler politikk om å gi folk trygghet – trygghet for at hjelpen er der når man trenger den. Rundt omkring i landet vårt er det eldre og deres pårørende som kjenner på utrygghet. Søknaden om sykehjemsplass er kanskje sendt, men plassen lar vente på seg. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å bygge ut flere sykehjemsplasser og styrke sykehusene og psykisk helsevern. Det leverer ikke forliket på. Barna går lenger på skolen, men de lærer mindre. KrF vil ha tilbake det som fungerer. Vi vil kutte i timeantall til finsk nivå og øke lærerlønnen med 50 000 kr. Vi vil gi læreren mer fleksibilitet og tid. Regjeringen, derimot, velger å kutte i tilskuddet KrF fikk gjennom for å gi nyutdannede lærere veiledning. Dette er en ordning som hindrer at ferske lærere gir opp allerede det første året. Å kutte er det motsatte av det vi trenger. Skolen trenger flere lærere som blir stående, ikke færre. Det er mye ved årets budsjettprosess som er overraskende. At Senterpartiet går hånd i hånd med MDG, Rødt og SV for å dra politikken til venstre, er overraskende. At SV jubler for et budsjett som tar imot 2 pst. av det antallet kvoteflyktninger de selv har programfestet, er overraskende. At de skriver under på et bistandsbudsjett der Afrika og de fattigste landene får mindre, og der utdanningsbistanden er radert bort, er trist og overraskende. At MDG støtter et budsjett med økte CO2-utslipp fordi man fikk en omstillingsplan som er så vag at alle i salen i grunnen kunne stemt for den, det overrasker. Det er bra for landet vårt at det omsider ble flertall for budsjettforliket, men forliket er ikke bra for landet vårt. Det er feil kurs, det er manglende prioritering av de store utfordringene landet står overfor, og det er ikke trygg styring.