OverStortinget

Dette statsbudsjettforliket er historisk. Etter lange og krevende forhandlinger har vi fått på plass en enighet som gjør noe nytt. Den tar tak i store spørsmål Norge har utsatt i flere år – og tiår – i klima- og naturomstillingen. Vi viser at et sosialdemokrati i 2025 kan kombinere ansvarlighet med solidaritet, og starte den omstillingen som Norge har vært i stand til å føre lenge, men som nå endelig blir satt i gang. For første gang har MDG sittet ved forhandlingsbordet, og det er ikke bare små justeringer og skadebegrensning MDG har vært opptatt av i dette statsbudsjettet. Nei, vi har vært opptatt av kursendring. Vårt mål i disse budsjettforhandlingene har vært å starte de grepene som ikke bare gjør Norge bedre i 2026, men som gjør Norge til et land vi kan være stolt av om 20 og 100 år. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå skal sette ned en omstillingskommisjon som skal skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie. Jeg har lyst til å trekke linjene tilbake til det første kapittelet som ble skrevet i norsk oljehistorie. I 1971 kom St.meld. nr. 76 for 1970–1971 fra Industridepartementet. Resultatet av den stortingsmeldingen var en politisk enighet om at de store naturressursene som lå på norsk sokkel, skulle komme hele samfunnet til gode, og vi fikk de ti oljebud. Så kom det et nytt kapittel i 2001 da handlingsregelen ble vedtatt, og vi sikret at den rikdommen Norge bygde opp, skulle komme framtidige generasjoner til gode. I 2026 skal altså for første gang partene i arbeidslivet, miljøbevegelsen og fagfolk sette seg ned og finne ut hvordan den neste fasen skal se ut – en fase der det blir nedgang i aktiviteten på norsk sokkel, der etterspørselen i Europa vil erstatte fossil energi som vi eksporterer, med fornybar energi – og sørge for at den fasen blir trygg for klima, for norske arbeidstakere og for norsk økonomi i tiårene som kommer. Det var en selvfølge for MDG at budsjettforhandlingene måtte handle om denne store, rikeste næringen i Norge, som vi skal omstille oss bort fra – denne næringen som har førsterett på kraft, kapital og kompetanse, og som gjør det svært vanskelig for andre bedrifter og andre næringer å vokse og konkurrere. Likevel er det de næringene vi er avhengig av for norsk konkurransekraft i framtiden. Jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet bekymrer seg voldsomt for at vi nå får et kunnskapsgrunnlag for oljepolitikken i Norge, men jeg er veldig glad for at det rød-grønne flertallet er enige om at det kunnskapsgrunnlaget er kritisk for å sikre arbeidstakere og norsk næringsliv framover. Det ligger ingen ansvarlighet i å møte nedgangen i aktivitet på norsk sokkel og Europas kutt i etterspørsel med et ukritisk «drill, baby, drill», samme hvor mange arealer Fremskrittspartiet og Høyre har lyst til å lyse ut, og samme hva slags symbolpolitikk Høyre og Fremskrittspartiet har lyst til å føre. Å lete for letingens skyld vil ikke endre fakta på bakken, som er at norsk sokkel er inne i en ny fase, med nedgang både i reserver under bakken og i etterspørsel. Likevel er det sånn at Norge har tjent utrolig godt på det oljeeventyret vi har hatt, og et av resultatene er verdens største statlig eide fond, med over 20 000 mrd. kr på bok. Derfor er jeg veldig glad for at denne budsjettenigheten også viser at en del av ansvaret Norge kan ta for framtiden, er å bruke det fondet på solidaritet, på klimakutt globalt og på å løse energifattigdom i lavinntektsland. Det skal nå brukes 2 mrd. kr til klimainvesteringer. Det betyr enda større kutt enn det Norge tar hjemme. Det betyr at veldig mange i lavinntekts- og mellominntektsland kan få ren energi, mindre lokal forurensning og økt velferd. Det er jeg utrolig stolt over at vi har fått til. I dag stemmer MDG for budsjettenigheten, ikke fordi vi har fått gjennomslag for absolutt alt vi ville, eller at vi har snudd opp ned på norsk politikk, men fordi vi har tatt viktige grep for framtiden – og vi er bare så vidt i gang. Vi har valgt å utvikle og ikke avvikle regjeringen, og jeg tar med det opp forslagene MDG har alene.