OverStortinget

Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG er enige om neste års statsbudsjett. I finanstalen sa jeg at vi var forberedt på at det kunne bli krevende forhandlinger, og det ble det. Det er ikke noe nytt at det er vanskelig å bli enige om et budsjett. Det som er nytt, er at vi trenger så mye som fem partier for å sikre et flertall her i salen, men det er dette Stortinget velgerne har valgt, og da er det vårt ansvar – vi partiene som samarbeider – å finne en ansvarlig løsning. Det har vi gjort. Selv om vi er ulike partier, har vi et felles mål om mer fellesskap og mer rettferdighet. Jeg vil takke alle partiene og alle som har bidratt til at vi nå kan vedta et godt budsjett for landet. Uten orden i norsk økonomi får vi ikke trygge familier og lønnsomme bedrifter. Når verden der ute er preget av uro og konflikt, er det ekstra viktig at vi fører en ansvarlig økonomisk politikk her hjemme. Vi følger handlingsregelen og bruker 2,8 pst. av oljefondets verdi. Det er den samme prosenten som i regjeringens forslag. Vi holder løftet om at skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke. Budsjettet bidrar til at folk får bedre råd, med lavere inntektsskatt, norgespris, redusert elavgift, lav makspris i barnehagene, økt fribeløp for uføre og fortsatt opptrapping av en tannhelsereform. Budsjettet trygger fellesskapet. Kommunesektoren får betydelig høyere inntekter. Samlet øker de frie inntektene med 8,4 mrd. kr. Bevilgningen til sykehusene trappes også opp. Vi følger opp langtidsplanen for Forsvaret. Vi viderefører støtten til Ukraina på 85 mrd. kr. I tillegg øker vi den humanitære bistanden til Gaza. Et statsbudsjett handler om hvordan vi skal bruke penger. Det handler også om hvordan vi kan kutte på noen områder for å bruke mer på andre, om hvordan vi kan bruke pengene bedre, og det handler om hvordan vi skal tjene penger, øke verdiskapingen. Det viktigste vi gjør for å skape større verdier i Norge, er å få flere i arbeid. Derfor satser vi på tiltak vi vet fungerer for å få folk i jobb. Vi trenger også ny kunnskap og nye virkemidler. Derfor innfører vi nå forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge, for å finne ut om det faktisk gjør at flere kommer i jobb. Vi legger også om velferdsordninger for å fremme arbeid. Overgangsstønaden gjør det lite lønnsomt for enslige forsørgere å jobbe. Det skaper fattigdomsfeller og hindrer integrering. Nå avvikles denne ordningen for nye tilfeller. Det er ikke ukontroversielt, men det er riktig. Regjeringen har også invitert partiene på Stortinget til et bredt skatteforlik som kan stå seg over tid og gi forutsigbarhet. I budsjettforslaget foreslo regjeringen å redusere utgiftene på flere områder for å finansiere andre formål vi mente var viktigere. Nå er det en budsjettenighet mellom fem partier, og ikke alle våre forslag til kutt har fått tilslutning. Likevel gjøres det omfattende omprioriteringer, dels fordi noen av våre opprinnelige forslag består, dels fordi nye har kommet til. Vi reduserer næringsstøtten til Enova og Innovasjon Norge med over 1,6 mrd. kr totalt. Dette er gode formål, men vi må si nei til noe for å kunne si ja til noe annet. I tillegg til å omprioritere bruker vi pengene bedre. I samferdselssektoren vrir vi derfor pengene fra oppstart av dyre, store prosjekter til lønnsom drift og vedlikehold. Slik får vi mer igjen for pengene. Det settes ikke av midler til bygging av Stad skipstunnel. Vi reduserer detaljstyring og byråkrati ved å fjerne øremerking tilsvarende 1,6 mrd. kr. Det effektiviseres i sykehusene, Forsvaret og statlig sektor. Alt dette gjør at vi bruker pengene bedre og trygger norsk økonomi for framtiden.