OverStortinget

Norge er mulighetenes land, bygd på rike naturressurser og sterke institusjoner med utgangspunkt i verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet, men vi har også noen utfordringer. Staten eser ut samtidig som familier og bedrifter opplever økte kostnader og krevende vilkår. Elevene har aldri hatt så lange skoledager samtidig som læringen har falt. Vi har høyt sykefravær. Vi har mange uføre, og gjengkriminaliteten får stadig sterkere fotfeste. De rød-grønnes svar i budsjettet er en enda større stat og høyere oljepengebruk i stedet for å styrke grunnlaget for velferden. Regjeringen styrer mot motorhavari for velferden. De pøser på med drivstoff uten å huske verken oljeskift eller nødvendige reparasjoner. Familien er samfunnets grunnenhet. Samtidig har vi svært lave fødselstall, og mange familier sliter med å få hverdagen og økonomien til å gå rundt. KrF vil gi familiene valgfrihet og handlingsrom. Vi vil at familiene skal få velge når de vil ha barn ved at studenter og andre unge foreldre får rett til foreldrepenger på minst 3 G uansett om de har vært i arbeid eller ikke. Vi foreslår å gi familiene skattefradrag på 50 000 kr per barn for barn nummer en og to og 100 000 kr for barn nummer tre og fire. Vi øker også barnetrygden til 2 250 kroner i måneden, og med det vil vi redusere antallet fattige barn med 5 000. Videre er det altfor mange barn som ikke lærer det de skal i skolen. Siden 1996 har andre partier brukt milliarder på å gjøre grunnskolen to år lengre. Det har gått ut over kvaliteten og lærernes vilkår. Resultatet er at vi har falt til bunns i Norden og til midt på treet i OECD. Heldigvis er ikke løsningen langt unna. Vi finner den i Finland, og vi finner den slik skolen var i Norge før reformene satte inn. KrF foreslår litt kortere skoledag, til finsk nivå. Det vil frigjøre ressurser til 50 000 kr i høyere lærerlønn. Det gir to timer mer kontaktlærertid i uka for lærerne til å følge opp elevene, og ikke minst også en halv milliard ekstra til trykte lærebøker. Som PISA-sjefen sier: Kvalitet i skolen handler om å rekruttere og beholde dyktige lærere og gi dem nok tid til å følge opp elevene, det handler ikke om lange skoledager. Spørsmålet er: Hva venter regjeringen på? En annen utfordring er regjeringens skattepolitikk, med høy eierbeskatning, ustabilitet og uforutsigbarhet. Stadig flere dyktige eiere velger å flytte ut, og nyskaping og vekst hemmes. KrF foreslår å kutte skatten på norsk eierskap ved å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten til 60 pst. I tillegg vil vi erstatte exitskatten med et mer næringsvennlig alternativ. En utfordring er også at vi har 700 000 personer som står utenfor arbeidslivet. Andelen syke og uføre er mye høyere enn i våre naboland, og tallet på unge uføre bare øker. I KrF foreslår vi rett og slett å legge vekk regjeringens skattelotteri. Vi vil heller innføre et arbeidsfradrag for alle unge på 100 000 kr for å stimulere til at unge kommer i arbeid. Vi foreslår også at arbeidstakere får et større finansieringsansvar for langtidsfraværet for å motivere til å få sykmeldte tilbake i jobb. Den siste utfordringen er den voksende gjengkriminaliteten. Statsministerens svar på stadig mer alvorlige hendelser er at vi ikke kan ha det slik i Norge. Hvorfor vil ikke regjeringen støtte våre forslag om mer politibemanning og økt inntak på Politihøgskolen? Det er på tide å vedlikeholde samfunnsmotoren. Vi må kutte i statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med liten effekt, og vi må la familier, unge og bedrifter sitte igjen med mer gjennom lavere skatter. Vi må også styrke skole og politi og prioritere klimakutt som monner i fattige land.