OverStortinget

Tidligere denne uken var jeg i en debatt med Høyres nestleder om årets budsjettenighet. Det var en merkelig debatt, for det Høyre kritiserte, var ikke innholdet i budsjettavtalen, men at det tok noen dager ekstra å få på plass en enighet. Ja, når fem partier skal bli enige om et budsjett, kan det ta noen dager. Det kan også bli noen høylytte debatter og noen sene nattetimer. Det vet Høyre selv alt om. Men er det ikke det vi kaller demokrati, da? Det diskuteres, noen ganger så busta fyker, og harde ord kan falle, men så blir man enige og finner kompromisser som gjør at man går i riktig retning. Retningen er klar med dette budsjettforliket: Det er en retning for mindre forskjeller, lavere utslipp og sterkere vern av naturen. Det var helt avgjørende at vi fikk på plass et rød-grønt flertall for et rød-grønt budsjett. Jeg kan skjønne at Høyre ikke ønsket å komme med sterk kritikk av budsjettforliket i debatten vi hadde tidligere i uken, for hva skjedde under de åtte årene med Solberg-regjering? Jo, antallet unger som vokste opp i fattige familier, økte. De kuttet i barnetillegget for uføre, de kuttet i barnetrygden, de kuttet i bostøtteordningen, de kuttet i støtten til tannregulering, og de kuttet i støtten til briller for unger, for å nevne noe. Hva med miljøet? Jo da, utslippene gikk noe ned, men etter at SV hadde forhandlet med Arbeiderpartiet i fire år, kuttet vi mer i utslippene enn det høyresiden klarte på åtte år. Det sier sitt om hvor dårlig det sto til med miljøinnsatsen hos de borgerlige. Selv om de smykket seg med fagre ord, sto resultatene til stryk. De siste dagene av budsjettforhandlingene, som Høyre karakteriserer som kaos, fikk vi på plass forpliktelser om nye utslippskutt, mer skogvern, norgespris på salg av solstrøm og en kommisjon som skal se på omstillingen av Norge. Ikke minst fikk vi sikret flertall for å stoppe de vanvittige planene om gruvedrift på havbunnen i fire år – og for å være ærlig tror jeg at det er en stans for godt. Jeg skjønner at Høyre helst ikke vil kritisere budsjettet. Jeg skjønner at de helst vil kritisere at det var diskusjoner om budsjettet, for kritiserer de innholdet for sterkt, avslører de seg selv, og den avsløringen ville ikke ha sett pen ut.