• 18. jun 202610:48· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Riksrevisjonens rapporter er svært alvorlige, og SV stiller seg også bak konklusjonene i rapportene. Vi har de siste årene sett stadig flere angrep, bl.a. fra ytterste høyre, mot mennesker i Norge. Det er angrep som har vært svært alvorlige, og med det verst tenkelige utfall: dødsfall. Vi er nå i pridemåneden, og vi minnes med gru terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Det var også noe som førte til gransking av PSTs arbeid og forebygging og håndtering av terrorhandlinger. Det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt den tidligere regjeringen, Solberg-regjeringen, i stor nok grad sikret et PST som kunne ha bidratt til å avverge den typen handlinger og den typen terrorangrep vi så i Oslo 25. juni. Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet over tid ikke har bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, gitt de senere års endringer i trusselsituasjonen, har bred tilslutning i komiteen. De siste årene har det også vært en økning i bevilgningene til PST fra den sittende regjeringen, også med støtte fra SV. Denne økningen har vært viktig. Vi hører at leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen i sitt innlegg sier at man burde heve seg over politiske skillelinjer. Det er grunn til å spørre om flertallet i denne saken faktisk gjør det. Hvis vi ser på et av kritikkvedtakene som fremmes, forslag til vedtak III, står det: «Stortinget mener det er kritikkverdig at tidligere statsråd Monica Mæland ikke var kjent med signaler fra PST om ressurssituasjonen.» Og i forslag til vedtak IV står det: «Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at tidligere statsråd Emilie Mehl ikke i tilstrekkelig grad fulgte opp tydelige signaler fra PST om økende ressursbehov.» Det er en ganske stor forskjell på de to forslagene. I det første forslaget, angående tidligere justisminister Monica Mæland, rettes kritikken ikke først og fremst mot ministeren, men mot at hun ikke fikk tilstrekkelig informasjon. Det er en omgåelse, og jeg mener det er grunn til å hevde at det er en politisk begrunnet omgåelse av kritikken. Det står i sterk motstrid til forslag til vedtak IV, og det til tross for at Mehl har bidratt til en økning i budsjettene til PST. Når man ber om at vi skal heve oss over de politiske skillelinjene, bør man kanskje også tenke på det på egne vegne. Jeg vil bare avslutningsvis legge til at SV kommer til å stemme for det løse forslaget som etter hvert vil bli fremmet av Rødt i denne saken. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:32· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Det går kanskje litt over stokk og stein når man påstår at behandlingen i denne sal av ulike konvensjoner har vært for dårlig. Det man indirekte sier – og jeg beklager hvis det er et uparlamentarisk uttrykk – er at flertallet i denne sal har vært dumme. Det synes jeg er en merkelig indirekte påstand å komme med. Flertallet i denne sal slår heldigvis ring om menneskerettighetene og NIMs viktige rolle for å forsvare menneskerettighetene, særlig i en tid hvor de utfordres og trues av ulike krefter. At det også finnes parti i Norge som synes at forsvaret av menneskerettighetene er for sterkt, er mildt sagt merkelig. Jeg er glad for at flertallet ikke deler Fremskrittspartiets syn, men tvert imot står opp både for menneskerettighetene og for at vi skal ha noen som hegner om dem også i Norge, på sin uavhengige måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:27· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  I den alvorlige situasjonen som verden står oppe i, hvor menneskerettigheter trues på daglig basis, hadde jeg trodd, i hvert fall håpet, at vi i denne sal kunne stå samlet om å slå ring om menneskerettighetene, deres betydning og det arbeidet som Norges institusjon for menneskerettigheter gjør for å hegne om og vokte om menneskerettighetene. I stedet blir vi fra et parti servert påstander om at man får politikk og konvensjoner som angivelig ikke skal ha tilslutning i denne salen, tredd nedover hodet på oss. Da må jeg minne om at det er denne sal som har vedtatt at vi skal tilslutte oss menneskerettighetene. Det er denne sal som har vedtatt at vi skal tilslutte oss de enkelte konvensjonene, som f.eks. ILO-konvensjonen og artiklene om sivile og politiske rettigheter. Det er denne sal som har gitt sin tilslutning til dette. At et parti ønsker at Norge skal melde seg ut og ikke lenger være tilsluttet ILO-konvensjonen, får så være. Men heldigvis har et flertall i denne sal sagt at det er viktig. Det er viktig å sikre de sivile og politiske rettighetene til urfolk, ikke bare i andre land, men også i Norge. Og det er viktig å ha en institusjon som vokter dette, og som kommer med sine råd og anbefalinger når man ser at disse rettighetene faktisk brytes. At et parti ikke ønsker det, får være opp til dem. Hvis flertallet i denne sal hadde fulgt det partiets ønske, er det ingen tvil om at situasjonen for menneskerettighetene, også i Norge, ville ha vært betydelig svakere enn det den er i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:19· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Jeg takker for svaret. Jeg tror nok ikke at en finansiering over reindriftsavtalen er tilstrekkelig til å kunne drive et skikkelig arbeid knyttet til de mange inngrepssakene som er, så her vil jeg oppfordre regjeringen til å se litt videre på det, og også til å se hen til vassdragslovgivningen for å hente inspirasjon derfra. Jeg skal følge opp en annen anbefaling som kom fra en av de tidligere årsmeldingene til NIM, og som fortsatt ikke er fulgt opp av regjeringen. Det er å få en helhetlig gjennomgang av Fosen-saken. Det er viktig for å kunne lære av de feilene som ble begått i den saken. Vi så nylig også en dom i en annen utbyggingssak, Øyfjellet, hvor utbygger også tapte, mens rettighetshaverne, den samiske reindriften, vant.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:17· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Jeg vil henlede oppmerksomheten på en av de andre anbefalingene fra NIM i årsmeldingen og vil spørre statsråden om både hva regjeringen tenker om den anbefalingen og hva regjeringen eventuelt vurderer å gjøre. Anbefalingen er at regjeringen bør kartlegge dagens praksis med ulike former for støtte fra offentlige myndigheter til samiske rettighetshavere i forbindelse med konsultasjoner eller annen behandling av naturinngrep og utbyggingssaker. Som jeg nevnte i mitt innlegg i sted, står man overfor en ganske stor utbygging av vindkraft i Finnmark og i samiske områder. Hadde dette vært vannkraftutbygginger, ville rettighetshaverne hatt rett på en økonomisk kompensasjon for den jobben de nå blir pålagt å gjøre, men når det er vindkraft, får man ikke en sånn kompensasjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:59· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Lars Haltbrekken (SV) [11:59:08] (ordfører for saken): Respekten for menneskerettighetene er på retur i store deler av verden. I Norge har menneskerettighetene fortsatt en sterk stilling, men også her finnes det utfordringer. Flertallet i komiteen understreker betydningen av Norges institusjon for menneskerettigheters rolle og funksjon som Norges menneskerettighetsinstitusjon, særlig i en situasjon hvor man står overfor store utfordringer. Flertallet deler derfor Norges institusjon for menneskerettigheters syn om at det er nødvendig å fortsette arbeidet med å fremme og beskytte grunnleggende menneskelige rettigheter. Flertallet viser også i innstillingen til fem ulike anbefalinger og menneskerettslige temaer som Norges institusjon for menneskerettigheter kommer med: Stortinget bør grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet. Regjeringen bør foreslå lovendringer som gjør det lettere å straffe bakmenn og andre som legger til rette for at barn rekrutteres til kriminelle nettverk. Regjeringen bør kartlegge dagens praksis med støtte til samiske rettighetshavere i inngrepssaker. Regjeringen bør foreslå endringer i utlendingsloven og utlendingsinternatforskriften som reduserer risiko for menneskerettighetsbrudd ved utlendingsinternatet på Trandum. Regjeringen bør sikre bedre tilgang til BankID og andre former for elektronisk ID for digitalt sårbare grupper, særlig eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Flertallet i komiteen viser også til tidligere årsmeldinger og hvordan NIMs anbefalinger har blitt fulgt opp eller ikke fulgt opp, og det finnes områder der NIMs anbefalinger ikke er blitt fulgt opp. Blant annet viser flertallet til forslaget fra NIM om en helhetlig evaluering av Fosen-saken. Det har fortsatt ikke kommet. NIM anbefaler også, som sagt, at man kartlegger hvordan dagens praksis er med ulike former for støtte fra offentlige myndigheter til samiske rettighetshavere i forbindelse med konsultasjoner eller annen behandling av naturinngrep og utbyggingssaker. Det er viktig at dette blir fulgt opp, særlig i lys av de planene som er for utbygging av vindkraft i Finnmark.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:01· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  I helgen var landbruks- og matministeren på landsmøtet i Norske Reindriftsamers Landsforbund. Her skrøt han, med rette, av reindriftsungdommen. Dette er ungdommen som skal føre reindriften videre, og er det et sted man virkelig må tenke i generasjoner framover, er det i reindriften. Skal vi sikre at ungdom blir reindriftsutøvere, må vi legge til rette for at de kan bli lærlinger og ta fagbrev. Det er nå ordinært 30 læreplasser i reindriften i hele Sápmi, hvorav 23 er med lønn. Akkurat nå er det 47 lærlinger fordi man har brukt av tidligere tiders overskudd, men ikke alle av disse får lønn. I år er det kun fire nye som får plass som lærling fra høsten av, og det står ti i kø. Mange står dermed uten tilbud om lærlingplass. Skal vi sikre reindriftens framtid, må fagbrevordningen styrkes. Andre bedrifter – som et bakeri eller en restaurant – kan øke produksjonen sin for å betale ut lønn til lærlingene sine. I tillegg får de en økonomisk støtte. Dette kan ikke reindriften gjøre. De har begrensninger på hvor mange rein de kan ha i en sidaandel. De kan ikke bare øke kjøttproduksjonen for å betale ut lønn til sin læring. Det har staten bestemt. Derfor går lønnen til reindriftslærlinger gjennom opplæringskontoret, og pengene kommer via reindriftsavtalen. Det er dermed statens og regjeringens ansvar at lærlinger i reindriften får lønn. I årets reindriftsavtale er man enig om å styrke fagbrevordningen og åpne for at Opplæringskontoret for reindrift og duodji skal kunne etablere en hospitantordning for lærlinger, men fortsatt mangler det penger for å sikre fagbrev til framtidens reindriftsutøvere. I reindriftsavtalen vi behandler nå, settes det av 1 mill. kr ekstra til fagbrevordningen – totalt 5 mill. kr – men økningen på 1 mill. kr går til å administrere hospitantordningen, ikke til å øke antallet lærlingplasser. Når kun fire nye får tilbud om betalt lærlingplass fra høsten av og ti står i kø, sier det seg selv at det brukes for lite penger på denne ordningen. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil han gjøre for at flere reindriftsungdommer får mulighet til å ta fagbrev og betalt for lærlingtiden? I dag er det stor fare for at mange blir stående igjen på perrongen, og livet til ungdommene kan ikke vente på det. Er det mulighet for en akuttløsning der opplæringskontoret får ekstramidler i høst for å lønne de lærlingene som ikke mottar lønn?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202609:07· Innlegg

  Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 444 L (2025–2026))

  Bakteppet for det lovforslaget som vi behandler i dag, er svært alvorlig. Det er dokumentert omfattende misbruk av mennesker. Det er også dokumentert kontakt mellom norske myndighetspersoner og serieovergriperen Epstein. Dette har skadet tilliten til demokratiet og til det politiske systemet. Vi skal nå i gang med å gjenopprette denne tilliten, og det er et svært viktig arbeid som skal gjøres. I det store og hele er lovforslaget fra presidentskapet godt, men vi vil også gi vår støtte til, og stemme for, det løse forslaget som er fremmet av Rødt i dag. Det er viktig at granskingskommisjonen som skal granske Epstein-skandalen, får uhindret tilgang til all informasjon den trenger for å gjøre sitt arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202609:02· Innlegg

  Stortingets vedtak til lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Lovvedtak 76 (2025–2026), jf. Innst. 389 L (2025–2026) og Prop. 60 LS (2025–2026))

  På vegne av SV, Rødt, MDG og Venstre fremmer jeg en anmerkning om at lovvedtaket om motorferdsel i utmark ikke bifalles.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:45· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet fornekter seg ikke. Finnes det muligheter til å sette i gang miljøskadelig virksomhet, kan man være sikker på at partiet vil gripe sjansen og gjøre det. Det å sette i gang gruvedrift på havbunnen er et gedigent eksperiment med miljøet i havet. Aldri før har Miljødirektoratet vært så klare i sine konklusjoner som da de slaktet regjeringens forslag om å åpne havbunnen for gruvevirksomhet. De var også i tvil om dette var konsekvensutredninger som var gjort i tråd med norsk lov. Havforskere advarte på det sterkeste mot konsekvensene, som vi i dag fortsatt ikke vet veldig mye om, bortsett fra at de kan være svært store. Da komiteen for en god tid tilbake behandlet stortingsmeldingen om åpning for gruvedrift på havbunnen, var det to selskap som meldte sin interesse. Begge var ukjente selskap som ikke hadde erfaring på norsk kontinentalsokkel. Det selskapet som har mest erfaring med å operere på norsk kontinentalsokkel, Equinor, sa den gang at gruvedrift på havbunnen ikke var noe de var interessert i. Et av de to selskapene som var interesserte, er nå borte. De gikk konkurs. Internasjonalt ble det også advart i sterke ordelag mot å sette i gang gruvedrift på havbunnen, og store norske finansieringsselskap, som Storebrand, advarte også klart og sa at de ikke vil være med på å finansiere dette. Selv Google sa at de ikke ville være med på å kjøpe mineraler utvunnet fra havbunnen. Allikevel ønsker altså Fremskrittspartiet å sette i gang med denne typen uansvarlig virksomhet. Det er da bra å se at det kun er Fremskrittspartiet som står bak forslaget om å igangsette den første konsesjonsrunden for leting etter og eventuelt utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:07· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Jeg skal fortsette der representanten Sjursæther ble klubbet, for det var et godt innlegg. Representanten Sivertsen fra Fremskrittspartiet sier at vi må tenke oss om to ganger før vi bruker milliarder av kroner. Dette er representanten som for noen uker siden foreslo en ny skattepakke til oljeindustrien gjennom et Dokument 8-forslag i Stortinget – nye milliardlettelser til direktørene i oljeselskapene, og det selv uten at de har bedt om det. Så lenge det er subsidier og støtte til fossil, forurensende industri, kan du være trygg på at Fremskrittspartiet stiller opp uten å nøle. De er med til og med ivrige etter å dele ut penger som ingen har bedt om. Hvis oljeselskapene blir spurt om de vil ha milliarder, sier de selvfølgelig ja takk. Jeg frykter at dette er en døråpner for en sånn skattepakke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:52· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det er noe «trumpsk» over det Høyre nå gjør, hvor de legger store hindringer i veien for næringslivet og endrer spillereglene etter at spillet er satt i gang. Det er akkurat det samme som vi ser hos den amerikanske presidenten. Høyre sier at de er et ansvarlig parti som bare vil ha kvalitetssikret. Hvor var den ansvarligheten dagen før påske, da Høyre på 24 timer var med på å svi av 5,6 mrd. kr – på 24 timer, uten noen som helst slags vurdering av konsekvensene, for det var ikke viktig? Det står ikke til troende. Jeg tror kanskje ikke at Høyre egentlig ønsket flertall for sitt forslag her i dag. Jeg tror de ble tatt på senga. Det viser, hvis jeg har rett, hvor utrolig korttenkt de er blitt der i gården. Vi får også høre at det har vært en velregissert lobbykampanje den siste tiden. Jeg har hatt besøk av lokale tillitsvalgte i fagbevegelsen som er bekymret for arbeidsplassene sine. De er redde for at ordrebøkene på Aker Stord og Aker Verdal skal gå tomme. De er klare til å ta imot ordrer om å bygge flytende havvind. Hvorfor bruke ord som «velregissert lobbykampanje» om det disse menneskene gjør? Er det for å sverte deres kamp for arbeidsplassene? Naturen er under et hardt press. Klimakrisen truer også naturen. Derfor har to av Norges fremste naturforskere, Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo og Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen, advart mot den omkampen som Høyre nå legger opp til. De to, Norges fremste naturforskere, har stor tro på at havvind kan være en del av løsningen framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:23· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Vi har de siste ukene sett en strøm av henvendelser til Stortinget fra verftsindustrien langs kysten av Norge. Vi har sett opprør blant ordførere, særlig Høyres ordførere. Vi har fått telefoner fra tillitsvalgte i Høyre og tillitsvalgte i fagbevegelsen, som er bekymret for arbeidsplassene. Vi vet at den første havvindutbyggingen i Norge, Hywind Tampen, medførte oppdrag for verftsindustrien. I mitt hjemområde, Trøndelag, har Aker Solutions Verdal bygd en egen linje for å kunne produsere flytende havvindmøller. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvilke konsekvenser kan dette vedtaket som Stortinget i dag ligger an til å fatte, ha for norsk verftsindustri?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:54· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det er veldig alvorlig, det som nå er i ferd med å skje. Samtidig med at klimakrisen herjer med oss, står vi i fare for å avlyse en viktig satsing på fornybar energi. Havvind vil gi oss muligheten til store utslippskutt, den vil gi oss sårt tiltrengt kraft til fastlandsindustrien, og den kan sikre tusenvis av arbeidsplasser langs norskekysten, nå som olje- og gassproduksjonen går ned. Er det én ting de siste månedene i verden har vist oss, med en gal president i USA, med diktaturer som herjer, er det at avhengigheten av fossil energi er svært farlig. Faren er nå stor for at vi med Høyres hjelp sender hele havvindsatsingen ut av Norge, til andre land. Hvis vi hører på hva Fremskrittspartiet sier på radioen i dag tidlig, bør de såkalte miljøpartiene som støtter Høyres forslag, høre på hva de sier. De vil nå ha en ny oljeskattepakke for å berge verftsindustrien. Oljelobbyen og direktørene i oljeselskapene kan le hele veien til banken hvis Høyres forslag til vedtak i dag går gjennom. Det snakkes om ansvarlighet fra Høyres side i denne saken. Det ansvarlige er å lage en konkurranse med spilleregler som det er mulig å følge. Det er uansvarlig å endre spillereglene halvveis, sånn at de som vil bygge, nå kan falle fra. Denne støtten er dessuten kvalitetssikret på alle bauger og kanter. Høyres kvalitetssikring er en skinnmanøver som ingen i bransjen skjønner noe av. På radioen i dag tidlig forklarte Høyres finanspolitiske talsperson dette forslaget med at man skulle unngå en fiasko. Høyre står for å gjennomføre denne fiaskoen i dag. Det er ikke uten grunn at tillitsvalgte rundt omkring norskekysten har stått på de siste ukene. De slåss for sine arbeidsplasser, de slåss for verftsindustrien, og denne kampen fører de med en av de viktigste miljøstemmene i Norge, Natur og ungdom. De har bedt oss, av hensyn til framtiden, om å sikre den videre havvindsatsingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:00· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg skjønner veldig godt at Fremskrittspartiet er fornøyd i dag. De har jo fått fullt gjennomslag for sin liberalisering av motorferdsel i utmark. Det jeg ikke skjønner, er at Arbeiderpartiet er med på det, og at Arbeiderpartiet i tillegg lar Fremskrittspartiet diktere hvordan vi skal forholde oss til vårt urfolk, samene. Det er riktig at det ikke er en plikt, men i forretningsordenen står det at Stortinget kan invitere Sametinget eller andre representanter for berørte samiske interesser til dialog. Mitt spørsmål er da: Hvilke invitasjoner ble sendt fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til Sametinget eller andre samiske interesser da de hadde sitt lovforslag klart? Hvilken dialog ble opprettet? Ble det vurdert å be regjeringen om å gjøre konsultasjoner?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:50· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Når man hører på Fremskrittspartiet i dag, hører vi at de skryter av å ha fått store gjennomslag, store endringer, i forslaget til motorferdsel fra regjeringen. Dessverre har de rett i det. De har fått store gjennomslag, og det er mildt sagt foruroligende at Arbeiderpartiet går sammen med Fremskrittspartiet og vedtar en lov som har så store konsekvenser for friluftslivet, og som har store konsekvenser for naturen, som trenger ro og stillhet i sårbare perioder. Det virker også som at Arbeiderpartiet gir Fremskrittspartiet lov til å definere når samiske interesser skal høres og ikke. Fremskrittspartiet var nemlig det eneste partiet på Stortinget som stemte imot den nye paragrafen i forretningsorden, § 27 b, hvor Stortinget forpliktet seg til å gjennomføre konsultasjoner med bl.a. Sametinget når lover som har stor betydning for vårt urfolk, samene, skal behandles. Når det gjøres store endringer i lovforslaget fra regjeringen i behandlingen i Stortinget, må det gjennomføres konsultasjoner med Sametinget. Jeg er spent på å høre hvilke vurderinger Arbeiderpartiet gjorde av den nye paragrafen. Hvilke vurderinger gjorde Arbeiderpartiet av behovet for nye konsultasjoner med Sametinget? Og det holder ikke å si at man konsulterte Sametinget i forbindelse med lovforslaget fra regjeringen, for det er jo gjort store endringer i det lovforslaget, og da skal Sametinget konsulteres på nytt. Så hvilke vurderinger ble gjort? Jeg stiller meg spørsmål om Arbeiderpartiet i det hele tatt forholdt seg til den nye paragrafen i Stortingets forretningsorden – eller var den glemt? Ble den først oppdaget da opposisjonen stilte spørsmål til statsråden om dette? Var det rett og slett en bevisstløs holdning til konsultasjonsplikten vi har overfor Sametinget, eller lot man seg bare å overbevise av Fremskrittspartiet om at vi ikke trenger å høre på urfolket vårt, samene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:39· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg hører statsråden svare at dagens lov er for svak på noen områder når det gjelder å ta vare på naturen. Da vil jeg utfordre statsråden til å gi eksempler fra det nye lovforslaget på hvor loven blir bedre til å ta vare på norsk natur.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:38· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg har et spørsmål til statsråden, og det bør være enkelt å besvare. Blir det mer eller mindre motorisert ferdsel i norsk natur med lovforslaget fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:12· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Det store flertallet av det norske folk søker seg ut i naturen for å finne ro og stillhet. For sårbart dyreliv om våren, når nytt liv skal fødes, er ro og stillhet avgjørende. Denne roen og stillheten blir nå ødelagt av et stortingsflertall som åpner opp for masse motorisert ferdsel i norsk natur. Motorferdselloven var en lov for å begrense den motoriserte bruken av norsk natur. I dag går stortingsflertallet, med Arbeiderpartiet – av alle – og Fremskrittspartiet i spissen, inn for å endre motorferdselloven fra å være loven som skulle begrense motorisert ferdsel, til å bli en lov som legger til rette for motorisert ferdsel. Motorisert ferdsel defineres nå som en del av friluftslivet. Dette er et svært alvorlig tilbakeslag. Konsekvensene av forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er ikke vurdert. Komiteen stilte flere spørsmål til klima- og miljøministeren. Hans svar om konsekvensene var bl.a. at det er vanskelig å forutse, og at vi vil få økt motorisert ferdsel i naturen. På spørsmål om hvilke konsekvenser lovforslaget har for villreinen, svarte statsråden: «Som vist ovenfor, innebærer forslaget fra FrP og Ap en utvidelse av adgangen til motorferdsel for flere formål. Hvilke virkninger dette vil få for villrein, er vanskelig å forutse, særlig fordi dette i stor grad vil avhenge av hvordan kommunene praktiserer regelverket.» Dette er svært alvorlig. Stortinget har etter sannhets- og forsoningskommisjonen rapport fått en ny paragraf i sin forretningsorden. I henhold til den skal Stortinget konsultere organisasjoner som representerer samiske interesser, eller Sametinget, i spørsmål som i stor grad berører dem. Regjeringen har konsultert Sametinget om sitt lovforslag. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hoppet glatt over dette. Det er et alvorlig angrep på samiske rettigheter og den konsultasjonsordningen som Stortinget også er forpliktet til nå. Derfor foreslår vi, sammen med en rekke andre partier, å sende saken tilbake til komiteen, sånn at vi kan få gjennomført konsultasjoner. Jeg tar med det opp de forslagene SV står bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:59· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Lars Haltbrekken (SV) [17:59:13] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt arbeid. I en krisesituasjon er det viktig at landets innbyggere har tilgang på energi. I dag er det sånn at drivstoffselskaper som importerer eller produserer 10 000 kubikkmeter eller mer i året av lagringspliktige produkter, er pålagt å lagre drivstoff tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk. Dette mener et stort flertall i komiteen at er for lite, og derfor har mange samlet seg om noen viktige forslag. Det er en samlet komité som ber regjeringen gå i dialog med våre nærmeste naboland, f.eks. de nordiske og Storbritannia, om å se på mulighetene for et tettere samarbeid rundt beredskap for produksjon og lagring av drivstoff. Det kan både øke lagrene og sikre at det skjer på en billigst mulig måte. I tillegg ber en samlet komité regjeringen om å vurdere tiltak for å sikre produksjon av diesel og flybensin i Norge, og komme tilbake til Stortinget senest til høsten med forslag om dette, for å sikre den nasjonale beredskapen. Det er også et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SV, Senterpartiet, Rødt og Venstre, som ber regjeringen foreslå økte ambisjoner for å styrke lagerkapasiteten av diesel og flydrivstoff i Norge, hvor det skal utredes alternativer for 61 til 90 dagers lagerkapasitet, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Jeg vil knytte noen kommentarer til et av SVs forslag i saken, og jeg regner med at de andre partiene vil si noe om sine forslag. Et av SVs forslag, som vi fremmer sammen med Rødt, er å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om nødaggregater senest høsten 2026. I dag er det sånn at bensin- og dieselpumpene drives med strøm. Skjer det et strømbrudd, hjelper det lite at man har store lagre med bensin og diesel så lenge man ikke får det ut av pumpen. Man kan tenke seg at når flertallet ikke ønsker å sikre nødaggregat og nødstrøm i situasjoner der strømmen står, bør det gå en oppfordring til landets befolkning om å hamstre sugerør, så de kan få sugd bensin og diesel opp i sine biler. Jeg tar med det opp forslagene SV står bak alene og sammen med andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:22· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Jeg skal kommentere noen av påstandene som kommer i debatten. Det påstås at atomkraft er nesten uten inngrep i naturen. Ja, hvis man kun ser på plasseringer i Norge, kan det være riktig. Da ser man totalt bort fra at man gjør seg avhengig av import av uran fra andre land. Utvinning av uran medfører betydelig forurensing. Men naturen i andre land er kanskje ikke så viktig? Da er det viktigere å se litt nasjonalistisk på kun sin egen natur. Det sies fra KrFs representant at pris er uvesentlig. Tja, jeg vet ikke. Kanskje vi skulle spurt forbrukerne, som da må betale skyhøye strømregninger som en følge av at man skal fase inn den dyreste kraftkilden i Norge, om de synes at pris er uvesentlig? Det siste atomkraftverket som ble bygd i Storbritannia, er avhengig av en strømpris på 1 krone og 70 øre. Jeg vet ikke om forbrukerne i Telemark synes det er en akseptabel pris for strømmen. Vi hører også representanten Sivertsen fra Fremskrittspartiet snakke om situasjonen i NO2. Den er alvorlig, men vil forbrukerne og næringslivet i NO2 si takk og halleluja til en strømpris på 1 krone og 70 øre, eller kanskje mer? Norge er i dag stort sett selvforsynt med strøm. Ved å bygge atomkraft gjør vi oss avhengig av å importere den kanskje viktigste innsatskilden til strømproduksjon, nemlig uran. Er det smart i dagens sikkerhetspolitiske situasjon? Nei. Høyre reagerer på at vi kaller dem uansvarlig, og lister opp noen forslag. Jeg kan nevne et annet forslag: «Stortinget ber regjeringen fastsette konsekvensutredningsprogram og starte arbeidet med å utrede og tilrettelegge for flere av de privat initierte kjernekraftprosjektene i Norge (…)». Det foreslår de før vi har en oppdatert lovgivning, og før diskusjonen er på plass. Det er uansvarlig. Dette er ikke en beslutning som skal stå i fire år, heller ikke i hundre år, men som skal stå seg i mange, mange tusen år. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:35· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Jeg må si jeg er ganske sjokkert over hvor uansvarlig Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er i denne saken. De tror åpenbart at det å bygge et atomkraftverk er på linje med å bygge en pølsebu. Det er ikke bare å sette opp et atomkraftverk og så tenke at vi håndterer problemene i etterkant. Staten ville måttet planlegge å ta fullstendig ansvar for sikkerheten til norske innbyggere. Det vil selvfølgelig innebære betydelige kostnader for staten og risiko for innbyggerne. Atomkraft krever trygg håndtering av avfallet i mange tusen år, og det må legges til rette for trygg lagring av det. Dette er ikke et spørsmål man kan hurtigbehandle i Stortinget. Kjernekraftutvalget har nylig lagt fram sin rapport. Den er sendt på høring av regjeringen. Det å da skulle vedta en rekke forslag her og nå, før vi har hatt en offentlig debatt om det, før man har fått en stortingsmelding om det, viser manglende respekt for demokratiet. Det er heller ikke ubegrenset med ressurser, penger og arbeidsfolk i Norge, selv om Fremskrittspartiet i forrige sak tror at det er det. Atomkraft er i dag den desidert dyreste kraftkilden som finnes, og det vil selvfølgelig kreve betydelige subsidier. Fremskrittspartiet og Høyre legger nå opp til en betydelig sløsing av skattebetalernes penger. For ett av partiene må jeg si de gjør det igjen – de gjorde det også i forrige sak. I Sverige er det nå satt av over 200 mrd. svenske kroner i subsidier fra staten til atomkraften. Å tro at et land som Norge, som i motsetning til svenskene ikke har kompetanse på atomkraft, skal slippe unna med en billigere regning, kan ikke engang sammenlignes med det å tro på julenissen. Vi har også et uløst problem, vi har radioaktivt avfall fra de to forskningsreaktorene vi hadde i Halden og på Kjeller. Det er anslått at opprydningen bare etter de to små reaktorene kan koste opp mot 50 mrd. kr. Vi vet ikke hvor vi skal gjøre av avfallet. Vi vet ikke hvordan vi skal lagre det, og vi har ikke kommet i gang med den opprydningen. La oss gjøre det først. Jeg ønsker å ta opp forslaget SV er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:10· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Representanten Sivertsen sier at Fremskrittspartiet har snakket med næringen, men allikevel klarer han ikke å svare på mitt enkle spørsmål: Hvem fra oljebransjen har bedt om milliarder i skattelettelser og subsidier? Næringens egen organisasjon sier det samme som statsråden svarte til meg, at de ikke har bedt om en ny milliardpakke til oljeindustrien, at de ikke har bedt om en ny leterefusjonsordning. Nå har representanten Sivertsen brukt opp taletiden sin, men det er jo flere representanter fra Fremskrittspartiet her som kan besvare dette enkle spørsmålet. Jeg kan legge på et spørsmål til: Hvem skal betale denne milliardregningen Fremskrittspartiet ønsker å gjennomføre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:03· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  L ars Haltbrekken (SV) [16:03:31]: Jeg skal gjøre det kort. Vi hørte i replikkvekslingen her i stad at statsråden ikke kunne se å ha fått noen svar om verken nye milliardsubsidier eller milliarder til leterefusjon fra oljeselskapene, så jeg vil be Fremskrittspartiets representant Sivertsen, som har tegnet seg til en kort merknad, om å svare på følgende: Kan han vise fram det brevet eller de brevene fra oljeselskap som ber om nye milliardsubsidier? Det virker som at Fremskrittspartiets nye næringspolitikk er følgende: Vil du ha penger fra staten? Hvis svaret er ja, vær så god. Det er ingen krav eller undersøkelse av om det er behov for pengene. Det skal bare øses ut, selv til de rikeste selskapene. Vi hører representanten Borgli. Han ville gå tilbake i tid, men han gikk bare til 2000-tallet. La oss gå til 1970-tallet. Hva foreslo daværende leder av Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen? Jo, at norske oljeressurser og norske gassressurser skulle selges til utlandet. Det ville vært et gigantisk tap, og vi ville ikke hatt stort å diskutere og bruke tiden vår på her i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:41· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Jeg takker for svaret, og det bekrefter det jeg sa i mitt innlegg. Nå hadde ikke jeg tenkt å ta opp de velkjente uenighetene som er mellom oss og statsråden, så derfor stiller jeg bare et nytt spørsmål om hvilke brev statsråden har fått, eller ikke fått, til sitt departement. Spørsmålet er: Hvor mange brev har statsråden fått fra oljeselskapene om å gjeninnføre leterefusjonsordningen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:40· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Jeg har lyst å spørre om hvor mange brev statsråden har fått fra oljeselskapene med et desperat rop om nye subsidiepakker i milliardklassen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:18· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Er det noe den siste tiden har vist oss nok engang, er det hvor sårbart vi som samfunn blir når vi er så fossilavhengige som vi er. Da blir vi sårbare for krig og elendighet. Vi blir sårbare for at deler av verden stenges. Vi blir sårbare for gale presidenter i USAs ville påfunn. Forslagene fra Fremskrittspartiet er egnet til kun én ting: gjøre oss enda mer sårbare, enda mer avhengige av gale presidenters ville påfunn, diktaturer og hva som skjer med både norsk økonomi og privatfolks økonomi i svært alvorlige tider. Derfor er jeg veldig glad for at ingen av Fremskrittspartiets forslag får flertall i denne salen. Det Fremskrittspartiet prøver på, er dypt uansvarlig. For å gå inn på noen av forslagene: Fremskrittspartiet vil nå sette i gang et nytt subsidiekappløp for å øse penger inn i Norges rikeste næring. Fremskrittspartiet er ofte ute og kritiserer statlige subsidier, vel å merke hvis det er til framtidsrettede, fornybare nullutslippsløsninger. Kan man hive penger etter fossil energi og de rikeste selskapene i Norge, er Fremskrittspartiet gjerne med. Hvis oljebransjen ikke selv har bedt om disse subsidiene, vær trygg på at Fremskrittspartiet allikevel står klart til å kaste penger etter dem. Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre leterefusjonsordningen og betale oljeselskapene for å lete etter olje og gass. Fremskrittspartiet vil innføre en ny oljeskattepakke, så de kan hive milliarder av kroner etter direktørene i den norske oljebransjen. Med presisjon går Fremskrittspartiet løs på de mest sårbare områdene langs kysten vår, der det er næringsvirksomhet allerede, fiskere som fisker middag til en sulten befolkning. Oljesøl i disse områdene vil ha katastrofale konsekvenser. Ifølge regjeringens miljøeksperter kan vi aldri vedta oss bort fra det, aldri ha regler for det som er sterke nok, eller ha ord eller forhåpninger som sikrer oss at vi unngår alvorlige konsekvenser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202614:57· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om ny modell for utjevning av nettleie (Innst. 285 S (2025–2026), jf. Dokument 8:171 S (2025–2026))

  Flere har sagt at elektrisitet er et nødvendighetsgode, og det er korrekt. Det er en forutsetning for bosetning, næringsvirksomhet og verdiskaping i hele landet, men i dag er nettleie og prisen på den svært ulikt fordelt. Det er, som saksordføreren også viste til i sitt innlegg, en variasjon fra om lag 20 øre per kWh i de rimeligste områdene til opp mot 90 øre per kWh i de dyreste områdene. Det som er litt paradoksalt, er at de dyreste områdene ofte er de områdene hvor forbrukeren ligger nærmest produksjonen. Det er altså dyrere for en forbruker nært et vannkraftverk å få strømmen i hus, enn for en forbruker langt fra et vannkraftverk. Det skaper reaksjoner, det synes folk er urettferdig, og det skjønner jeg godt. Over år har man prøvd å få utjevnet forskjellene via statsbudsjettet, og for en del år siden klarte man å gjøre en del utjevninger via statsbudsjettet i Stortinget. Likevel ble også dette, som mye annet, en salderingspost, og utjevningen gjennom statsbudsjettet ble kraftig redusert. SV er ikke gift med modellen vi har foreslått. Vi ønsker en utredning av den modellen for å få til en mer rettferdig ordning for nettleien i landet, og vi tror også det er viktig for å få økt aksept for den nettutbyggingen som vi er nødt til å få framover. Jeg tar med det opp det forslaget som SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202610:47· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  Morgentåken ligger tykt. I avgangshallen er det fullt av folk fra det lokale næringslivet som skal ned til Oslo for å ha møter. En og annen politiker som skal ned til hovedstaden, kan man kanskje også se. De venter – de venter på at det første flyet fra Oslo skal land på Røros lufthavn, men morgentåken som så ofte kommer, gjør at flyet fra Oslo ikke kan lande. Det er bare å smøre seg med tålmodighet til tåken forsvinner – hvis den forsvinner. Det lyset i mobiler, det tekstes og ringes for å prøve å få utsatt møter og avtaler. Kanskje går det, kanskje ikke. Morgentåken gjør at det om morgenen kan være umulig å lande på Røros, men det er fortsatt fint mulig å ta av. Derfor er kravet om at selskap som skal fly ruten, må ha parkert et fly på flyplassen over natten, så viktig. Da øker sjansen kraftig for at flyet går som planlagt. Dette er et krav som er utelatt fra den nye anbudsrunden til regjeringen. Det er uforståelig og har møtt kraftig motstand fra næringslivet i fjellregionen og det politiske miljøet – ja, selv fra regjeringens egne folk her på Stortinget. Jeg skjønner det godt. I perioden april 2020 til mars 2024 var det ikke krav om nattparkerte fly på Røros. Da hendte det svært ofte at morgenavgangen ble kansellert eller forsinket. I 2022 var det hele 149 kanselleringer. I 2023 var været om morgenen litt bedre, og flyet ble kansellert 59 ganger, men fortsatt godt over én gang i uken. Etter at kravet om nattparkering av fly kom 1. april 2024, har antall kanselleringer sunket kraftig. I fjor, i 2025, var det seks kanselleringer. Næringslivet og andre som har et viktig ærend i Oslo eller andre plasser, kan i dag i stor grad stole på at flyet går. Jeg var inne på noe i replikkrunden. I et svar til meg sier statsråden at denne forbedringen, fra 149 til 6 kanselleringer, er en begrenset forbedring. En reduksjon i antallet kanselleringer på nesten 96 pst. er altså en begrenset forbedring. Så hører vi statsråden i dag si at kravet om nattparkering av fly ikke er en del av vedtaket Stortinget kommer til å fatte i dag. Jo, det er det, og jeg ber statsråden om å lese forslaget til vedtak én gang til. Der står det at dagens tilbud skal opprettholdes minst på dagens nivå. Det betyr også at regulariteten skal opprettholdes. Det betyr at man må stille krav om nattparkering av fly. Men jeg frykter at vi nå ser en statsråd som allerede før vedtaket er fattet, prøver å springe bort ifra dette og prøver å finne unnskyldninger for ikke å følge opp et helt sentralt krav.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202610:35· Replikk

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  På Røros ligger ofte morgentåka tjukk. Det har vært et krav fra næringslivet og folk i fjellregionen å fortsette med det gode tilbudet de har i dag, hvor det stilles krav til flyselskapet som drifter flyruta fra Røros til Oslo, om at flyene må nattparkere. For det er sånn at hvis det er tåke om morgenen, kan ikke flyet lande, men det kan ta av. I et svar til meg for noen uker siden skrev statsråden at forbedring i regularitet etter at kravet om nattparkering av fly på Røros ble innført, er begrenset. I 2022, da det ikke var krav om nattparkering av fly, hadde vi 149 kanselleringer av flyruter. I 2025, da det var krav om nattparkering, hadde vi seks. Det er en reduksjon på 96 pst. Hvordan kan statsråden påstå at det er en begrenset forbedring når det er en reduksjon i antall kanselleringer på 96 pst.?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202616:17· Replikk

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  I kommunikasjonen som har gått ut fra Arbeiderpartiet i dag, står det: Høyre vil hastebehandle et forslag som koster flere milliarder kroner. For de pengene kunne vi sørget for gratis barnehage til alle barn. Det må jeg si er godt sagt. Det har vært en kampsak for SV i lang tid å sikre folk gratis barnehage, som et viktig tiltak i den dyrtiden man står oppe i. Det ville ha gitt barnefamiliene en betydelig lettelse i den økonomiske situasjonen de står oppe i. Det ville ha fjernet en regning fra deres postkasse. Så mitt spørsmål er om Arbeiderpartiet nå på bakgrunn av det de har sagt i dag, kommer til å innfri dette ønsket fra SV om gratis barnehage for alle i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202615:24· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Mange kjenner nå på kroppen at det er dyre tider. Når drivstoffprisene stiger, merkes det ikke bare ved pumpen. Mat, bolig og andre nødvendigheter blir også dyrere. Mange har allerede strukket økonomien til bristepunktet, og i dag kom også meldingen om at renten kan gå opp i tiden framover. Urolige tider rammer ikke likt. Det er folk flest, og særlig de som har minst fra før, som bærer den største belastningen når pumpepriser, matpriser og renten stiger. Det er vårt ansvar å hjelpe folk i denne situasjonen. Vi kan ikke akseptere at det alltid er de samme som detter først, og som detter hardest. Som folkevalgte har vi et ansvar for å bygge et sikkerhetsnett som fungerer både i gode og i dårlige tider. Vi kan ikke møte nye kriser med gamle verktøy og håpe at det går bra. Samfunnet må rigges sånn at vi kan handle raskt og treffe riktig når krisen rammer. Derfor fremmet SV i forrige uke et forslag om kontantutbetalinger til folk, cash rett i foret, når det blir for vanskelig å få endene til å møtes fordi maten, drivstoffet, strømmen og renten – det meste – blir dyrere. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet i sitt forslag i dag tar med seg nettopp dette forslaget. Når krisen treffer, må vi sørge for at folk faktisk får betalt regningene sine. En lik kontantutbetaling til alle treffer bredt og gir mest til dem som har minst. La oss være ærlige om det som skjer nå: Bensinprisene skyter i været, men forskjellen i bensin- og dieselprisene mellom de ulike bensinstasjonene er enorm. Bare i dag kan vi med et enkelt søk se at forskjellen er i hvert fall 7 kr. Vi frykter at det er noen som sitter og skor seg på krisen, at det er noen som sitter og holder prisene kunstig høye for å melke mest mulig ut av landets befolkning. Det er griskhet. Derfor må vi ta kontroll over bensinstasjonselskapenes prissetting. Tidligere har vi sett at bensinstasjonene er kjappe med å sette opp prisene når oljeprisen øker, men trege med å sette ned prisene når oljeprisen går ned. Det er det samme vi ser hos bankene. Det gir grunn til å stille et helt legitimt spørsmål: Er det noen som nå sitter og tjener ekstra på en urolig situasjon? Derfor fremmer SV i dag et forslag om et prispoliti for bensinstasjonene. Dette burde fått unison støtte fra de partiene som nå vil sette ned avgiftene, for det en fare for at et sånt vedtak bare vil føre til at mer penger går rett i lommen på kapitalsterke bensinstasjonselskaper, og ikke kommer folk til gode. Vårt forslag vil iallfall sikre at det ikke skjer. Dette handler ikke bare om bensin. Når drivstoffprisene øker, blir transport, mat og varer og tjenester dyrere. Hele økonomien påvirkes. Derfor blir det urettferdig kun å hjelpe dem som kjører fossilbil. Mange lavtlønte har ikke råd til bil, men de rammes like hardt av prisøkningene. Å redusere drivstoffavgiften vil bare hjelpe dem som fyller tanken, og det er ikke nok til å sikre folks økonomi i en krisetid. Vi trenger tiltak som favner bredt, som hjelper alenemoren som ikke har råd til bil, studenten som ikke har en, og dem som har bil. Alle vil kjenne på de økte levekostnadene hvis vi ikke gjør noe. Vi må ta ansvar. Vi må hjelpe både dem som fyller tanken, og dem som ikke gjør det. Denne krisen minner oss om noe viktig. Avhengigheten av fossil energi gjør oss sårbare – sårbare for ville påfunn og innfall fra en gal president i USA og autoritære regimer med høy produksjon av olje og gass. Vi kan ikke fortsette å være fanget av prissjokk fra olje og gass. Høye drivstoffpriser viser hvor sårbare vi er når verden blir urolig. Vi må frigjøre oss fra denne sårbarheten. Vi må omstille Norge til et fossilfritt samfunn, både for klimaet, for økonomien og for sikkerheten. Grønne løsninger gjør oss mer robuste. Når vi får et samfunn basert på fornybar energi, blir vi mindre utsatt for internasjonale prisøkninger og en gal president i USA. Å sikre folks økonomiske trygghet samtidig som vi bygger en fossilfri framtid, er ikke et enten-eller-valg. Det er den eneste måten å beskytte folk mot både klimakrise og prissjokk på. Jeg tar med det opp det forslaget som SV står bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202611:30· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Vi hører en klima- og miljøminister som desperat prøver å frasi seg ansvaret for å ta vare på verdifulle og sårbare områder langs kysten av Norge, men la meg da stille statsråden spørsmål om en stortingsmelding han er ansvarlig for, nemlig forvaltningsplanen for våre havområder. Der setter man grenser for hvor oljevirksomheten skal få lov til å slippe til og ikke. Vil statsråden sørge for at forvaltningsplanen for våre havområder legges fram før den bebudede petroleumsmeldingen, og vil statsråden garantere at regjeringen i den stortingsmeldingen fortsatt sørger for beskyttelse av Lofoten, Vesterålen, Senja, Mørebankene, Skagerrak og iskantsonen mot oljevirksomhet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:05· Innlegg

  Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Marian Hussein, Anne Lise Gjerstad Fredlund og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om løsning for kontantutbetaling til befolkningen. På vegne av stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om nullutslippshurtigbåter.

  Les innlegget →
• 17. mar 202612:10· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 156 S (2025–2026), jf. Dokument 3:7 (2025–2026))

  Selv husker jeg også godt de dagene i mars 1980 da den alvorlige ulykken inntraff. Årene etter har vært svært tunge for de etterlatte. Selv om Riksrevisjonen slår fast at myndighetene ikke kan bære hovedansvaret for ulykken, er det ikke noen tvil om at myndighetene kunne ha gjort mer for å forhindre denne ulykken. Jeg hører representanter si i dag at vi må lære av det som har skjedd. Det er vi selvfølgelig enig i. Vi ser fortsatt i dag at myndighetene har en for dårlig behandling av dem som har stått på i oljebransjen, f.eks. oljepionerene. Vi ser også at myndighetene har vært for dårlige når det gjelder å følge opp krav til sikkerheten for våre ansatte i oljebransjen. Det er nok å nevne de gjentatte skandalene knyttet til Equinors anlegg på Melkøya i Finnmark, hvor det mange ganger de siste årene har vært veldig alvorlige hendelser knyttet til virksomheten, og hvor det er behov for at myndighetene agerer overfor et oljeselskap som for det aller meste er statseid. Fra SVs side er vi, i likhet med Rødt og MDG, skuffet over at Riksrevisjonen ikke tar inn over seg funnene i Universitetet i Stavangers rapport om Kielland-ulykken som kom i fjor, og som viser at nasjonale interesser overskygget behovet for sannhet og rettferdighet for ofrene. Rapporten ga ny dokumentasjon på myndighetenes medansvar og svikt i granskingen, men Riksrevisjonen avfeier dette som «ikke vesentlig ny informasjon». Dette svekker tilliten til myndighetenes håndtering av katastrofen mange år etterpå. Vi er glade for at det er et flertall i komiteen som er utålmodige på den oppfølgingen som vi forventer at regjeringen raskt kommer med knyttet til kompensasjon til de etterlatte, som Stortinget vedtok i fjor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:15· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Det er et veldig alvorlig bakteppe for den saken vi diskuterer i dag. Det er de siste månedene avdekket nær kontakt mellom serieovergriperen Epstein og norske myndighetspersoner. Det har gjennom offentliggjørelsen av Epstein-filene kommet alvorlige opplysninger som har ført til at en tidligere statsminister etterforskes for korrupsjon, og at sentrale personer i utenrikstjenesten forfølges på samme måte. Vi har også sett at tidligere utenriksministre i norske regjeringer har pleid nær kontakt med serieovergriperen fra USA. Med rette har saken skapt en dyp mistillit til det politiske systemet. Det er vårt ansvar å gjøre alt som står i vår makt for å gjenopprette den tilliten og sørge for at det politiske systemet er fortjent å ha den tilliten vi er avhengig av. Derfor er det bra og helt avgjørende at vi i dag har et enstemmig storting som ber om at det settes ned en uavhengig granskingskommisjon. Det er også riktig at det er Stortinget som nedsetter denne kommisjonen, ikke regjeringen. I arbeidet må kommisjonen stå fritt i den jobben de skal gjøre. Her vil jeg vise til en av merknadene i innstillingen: «Komiteen mener at mandatet bør utformes med nok fleksibilitet til at det i rimelig utstrekning gir kommisjonen mulighet til å forfølge relevante spor og problemstillinger som kommer frem underveis i granskingsarbeidet. Samtidig ser komiteen at det kan fremkomme nye opplysninger og problemstillinger som likevel kan nødvendiggjøre utvidelser eller tilføyelser til mandatet. Komiteen viser blant annet til at det på nåværende tidspunkt er uvisst om det amerikanske justisdepartementet vil offentliggjøre ytterligere informasjon i saken, og når dette i så fall vil skje. I tillegg kan det fremkomme ny og vesentlig informasjon gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken og pågående politietterforskninger, og gjennom undersøkelser og etterforskninger i andre land. Etter komiteens syn tilsier dette at det i oppnevningen av granskingskommisjonen skal tas forbehold om utvidelser av eller tilføyelser i mandatet, og at det i så fall vil bli gitt nødvendige fristutsettelser for arbeidet.» Det er i dag også fremmet et løst forslag til saken fra partiet Rødt. Vi deler intensjonen i forslaget om at det må komme en delrapport fra granskingskommisjonen før endelig rapport er ferdig, men vi vil allikevel stemme imot det løse forslaget som er fremmet. Det kan være at det at det skal komme en rapport i løpet av 2026, er for tidlig for granskingskommisjonen, og vi mener også at forslaget bryter litt med den friheten vi mener at granskingskommisjonen bør ha i sitt arbeid. Det å få delrapporter underveis mener vi allikevel er viktig, men det må være kommisjonen selv som vurderer når dette er riktig å gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:03· Innlegg

  Møte tirsdag den 17. mars 2026 kl. 10

  På vegne av meg selv vil jeg framsette et forslag om en ny modell for utjevning av nettleie.

  Les innlegget →
• 5. mar 202615:20· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))

  Jeg tror jeg tolket statsråden helt riktig, for hun gjentok nå det jeg viste til, at man ikke ønsker å si ja til absolutt alle datasenter. Da står spørsmålet mitt ubesvart: Hvordan i all verden har regjeringen tenkt å sikre at ikke alle datasenter får ja gjennom behandling i den enkelte kommune og etter plan- og bygningsloven?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202615:19· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))

  Statsråden sa i replikkvekslingen nå at regjeringen ikke vil si ja til alt, vil ikke si ja til alle datasenter. Mitt spørsmål blir da: Når regjeringen sørger for at det blir flertall mot å innføre et konsesjonssystem, hvordan i all verden har regjeringen tenkt å instruere kommunene i ikke å si ja til alle datasenter de måtte ønske å si ja til?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202614:59· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))

  I dag dukker det opp planer om datasenter på nærmest hvert nes, i hver krik og krok av landet. Får vi ikke kontroll på den enorme veksten i antallet datasenter som planlegges, vil mye av kraften vår gå til å lage kattevideoer og til TikTok framfor å bygge industri som gir oss eksportinntekter og arbeidsplasser. Noen datasenter trenger vi selvsagt, men ikke overalt, på hvert et sted i landet. I dag er det kun opp til den enkelte kommune i henhold til plan- og bygningsloven å vedta om et datasenter skal bygges eller ikke. Det finnes ingen nasjonal koordinering eller kontroll på hvor mange datasenter som skal etableres, hvor de skal etableres, eller om de skal etableres. Hvis det ikke gjøres noe, vil datasentrene øke strømforbruket fra dagens 2 TWt i året til opp mot kanskje 10 TWt i året innen 2030. På to år har strømforbruket til datasenter blitt doblet. Det er en enorm vekst i forbruket. Derfor har SV fremmet et forslag om å innføre et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasenter, og jeg er glad for å se at bl.a. Høyre er av dem som ser behovet for å se nærmere på dette forslaget. Jeg må si jeg er mildt sagt overrasket over Fremskrittspartiet. På den ene siden advarer de mot den enorme veksten i strømforbruket framover, som en følge av at samfunnet elektrifiseres. De peker på kraftmangel, nettkø og at det er noen nye bedrifter og virksomheter som ikke får kraft til å etablere seg. De peker også på eksisterende virksomheter som ikke får nok kraft til å utvikle seg. De sier – helt rett – at dette hemmer utviklingen og verdiskapingen i Norge. På den andre siden vil Fremskrittspartiet ikke være med på å regulere det som virkelig kan bli en kjempestor utfordring framover, nemlig den elleville veksten i datasenter. Der skal det være vill vest og rett fram. Fremskrittspartiet erkjenner at datasentrene nå står for en stor del av den reserverte nettkapasiteten i Norge, og at det ifølge NVE er datasenter som er forventet å bidra til mest vekst i kraftforbruket framover. Fremskrittspartiet sier sågar at det bør jobbes mer med hvordan den sterke økningen i behovet for kraft til datasenter skal håndteres. Ja, det er akkurat det vi diskuterer i dag. Vi har et forslag til løsning på dette, men igjen ser vi Fremskrittspartiet tale med to tunger. Fremskrittspartiet kunne ha sikret flertall for at vi fikk utredet et konsesjonssystem for datasenter. De kunne ha sikret at vi fikk flertall for å få kontroll på den elleville veksten – men nei da, de lar den fortsette. Som det sies i stykket Peer Gynt: «Jeg får vel følge dem på ferden – men protesterer for all verden!»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:24· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))

  Småkraft kan være en viktig kilde til fornybar energi. Småkraft kan også være viktig i beredskapsøyemed, hvor en ved utfall av linjenett kan sikre fortsatt kraftproduksjon og få dekket viktig kraftforbruk i lokalsamfunn rundt omkring i landet. Men et stort antall småkraftutbygginger kan også gå hardt ut over naturen. Det ligger et forslag på bordet i dag som Arbeiderpartiet og MDG fremmer, hvor man ber NVE om å prioritere såkalt «viktige småkraftprosjekter» i saksbehandlingen, og at man ikke forsinker konsesjonsbehandlingen av dette. Hva som er «viktige småkraftprosjekter» sier ikke forslaget så mye om, så jeg håper at man kan få belyst det i løpet av debatten, men jeg vil bare knytte noen erfaringer til utbygging av småkraft og de kravene til naturundersøkelser som stilles i forkant av sånne saker. Den gangen jeg var leder i Naturvernforbundet, jobbet vi særlig med to småkraftsaker. Det var en i Gjengedalsvassdraget, i det tidligere Sogn og Fjordane, og det var også mindre kraftutbygginger i Øystesevassdraget, i det daværende Hordaland. I begge disse sakene kom de konsekvensutredningene som utbyggerne fikk gjennomført, til kort når det gjaldt å få kartlagt de virkelige naturverdiene som var i og rundt vassdragene. Naturvernforbundet fikk den gangen bestilt nye, uavhengige utredninger, og begge gangene ble det konkludert med at naturverdiene var betydelige større enn det utbyggernes utredninger viste. Disse ekstra utredningene førte også til at utbyggingen i Gjengedalsvassdraget ble stoppet. Når det gjelder utbyggingen i Øystesevassdraget, ble den også stoppet, og det vassdraget ble faktisk vernet. Så mitt spørsmål, kanskje særlig til MDG, er: Når NVE skal prioritere utbyggingen av småkraftverk uten at det kommer noe forslag om bedre kartlegging eller noe sånt – for jeg kan ikke se av papirene at det foreslås – ser ikke MDG da faren for at man kan få overkjøring av svært viktige naturverdier?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:07· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker (Innst. 141 S (2025–2026), jf. Dokument 8:44 S (2025–2026))

  Det vi diskuterer her i dag, er et forslag om å få en likebehandling av dem som berøres av en vannkraftutbygging, og dem som berøres av en vindkraftutbygging. Det er sånn i dag at det er et stort antall vindkraftsøknader som berører en del reinbeitedistrikt, og som pålegger dem en enorm arbeidsoppgave som de ikke har bedt om. Vi har Čorgaš reinbeitedistrikt som får hele sju utbyggingssøknader på sitt bord, uten noen form for støtte til det. Vi hørte at bl.a. Senterpartiet, men også Arbeiderpartiet, viser til reindriftsavtalen, og at man gjennom den har fått mer penger, og at Norske Reindriftssamers Landsforening har fått mer penger til å jobbe med også vindkraftsaken. Da har jeg lyst til å rette det spørsmålet som jeg tok opp med statsråden, til Senterpartiet: Hvis det nå er sånn at en grunneier, en bonde, blir berørt av en større vannkraftutbygging, vil Senterpartiet da gå inn for at den økonomiske kompensasjonen til bondens pålagte arbeid med vannkraftsøknaden skal finansieres over jordbruksavtalen? For det er jo det Senterpartiet sier skal skje for reindriften, at kostnadene skal dekkes bl.a. over reindriftsavtalen. Skal det samme da også gjelde for den aktuelle bonden som berøres av en vannkraftutbygging?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:05· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker (Innst. 141 S (2025–2026), jf. Dokument 8:44 S (2025–2026))

  Statsråden sier at han forholder seg til de forskjellene som er. Jeg antar da at han mener i lovverket, mellom vassdragsreguleringsloven og energiloven. Det er jo det vi også gjør, og det er det vi prøver å rette opp i, sånn at det skal bli likhet i disse sakene. Jeg klarer ikke, med min beste vilje, å forstå hvorfor regjeringen mener at disse forskjellene skal vedvare, og hvorfor man ikke skal få innført en likhet på det. Jeg vil da spørre statsråden hva slags beskjed han har til de berørte reinbeitedistriktene, som nå blir påtvunget en enorm arbeidsoppgave uten at de har en lovmessig rett på økonomisk kompensasjon for den jobben de er nødt til å gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:03· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker (Innst. 141 S (2025–2026), jf. Dokument 8:44 S (2025–2026))

  Jeg fikk vel ikke helt svar på spørsmålet mitt om hva som er den prinsipielle forskjellen på arbeidsmengden eller arbeidet som pålegges et reinbeitedistrikt når det er snakk om et vindkraftverk kontra et vannkraftverk. Å trekke inn hyttebygging og andre inngrep er i og for seg greit nok, og hvis statsråden vil være med på å ta initiativ til at man også skal få økonomisk dekning når det kommer sånne saker, kan SV være med på det. Men det jeg spurte om, var jo to ulike typer energiutbygginger. Vi hørte statsråden snakke om at reindriften skal få kompensasjon, enten gjennom at utbyggere bør bidra med penger, eller gjennom reindriftsavtalen. Er det da sånn at statsråden vil foreslå at bønder som blir berørt av en større vannkraftutbygging, skal få dekket sine kostnader knyttet til det gjennom jordbruksavtalen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:01· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker (Innst. 141 S (2025–2026), jf. Dokument 8:44 S (2025–2026))

  Jeg vil gjerne spørre statsråden om han kan gjøre rede for hva som er den prinsipielle forskjellen på den jobben f.eks. et reinbeitedistrikt pålegges når det kommer en søknad om et vindkraftverk, og den jobben det samme reinbeitedistriktet pålegges når det kommer en søknad om et vannkraftverk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202612:50· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker (Innst. 141 S (2025–2026), jf. Dokument 8:44 S (2025–2026))

  En skulle tro at representanter i denne sal var opptatt av en form for likhet for loven, i hvert fall en form for likhet for de som berøres av kraftutbyggingssaker, uavhengig av om det er en vannkraftutbygging eller vindkraftutbygging som planlegges. I dag er det sånn at dersom det planlegges en større vannkraftutbygging, kan berørte parter få økonomisk bistand til den jobben de pålegges med å skrive høringsuttalelser og jobbe med disse sakene fram mot at vedtaket fattes. Når det planlegges et vindkraftverk, har man ikke de samme rettighetene. Jeg har veldig vanskelig for å se den store forskjellen på jobben som pålegges berørte parter, enten det er en vannkraftutbygging eller en vindkraftutbygging. I denne saken har vi også trukket fram situasjonen for et reinbeitedistrikt i Finnmark, Čorgaš reinbeitedistrikt, som nå står foran behandlingen av hele sju vindkraftsøknader som de skal ta stilling til. Dette er selvfølgelig en kjempestor jobb for dem, dersom de skal få muligheten til å gjøre den på en skikkelig måte. Hadde det vært sju større vannkraftutbygginger som var planlagt, ville de ha fått økonomisk bistand til den jobben. Så hører jeg at saksordfører trekker fram at mesteparten av kostnadene i forbindelse med disse sakene er utarbeidelse av søknader om konsesjonsbehandling og konsesjonssøknad, og at det er noe som dekkes av tiltakshaver. Selvsagt er det det, og det er ikke det man foreslår å gjøre noe med heller. Det man foreslår å gjøre, er å gi dem som er berørt av disse søknadene, muligheten til å gjøre en grundig jobb. Jeg ser at tre av partiene i komiteen – Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet – uttrykker bekymring for om regjeringens annonserte kraft- og industriløft vil bli innfridd. Jeg synes det er rart at man ikke kommer med en tilsvarende bekymring for involveringen av dem som berøres av disse utbyggingene. Jeg tar med det opp SVs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202611:02· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret og har et siste spørsmål til utviklingsministeren. Regjeringen har satt likestilling høyt på dagsordenen i sin utviklingspolitikk. Under framleggelsen av årets statsbudsjett sa utviklingsministeren at også dette vil bli reflektert i utviklingsbudsjettet. Ministeren skal ha honnør for å ha økt støtten til UN Women mfl., men det hjelper ikke å gi med den ene hånden for så å ta med den andre. I den nevnte tildelingen av informasjonsstøtte er det ingen av organisasjonene som spesifikt retter seg mot kvinner og likestilling, som har fått innvilget støtte. I en tid hvor oppslutningen om likestilling går ned, og spesielt blant unge, er det viktig at det finnes stemmer som kan snakke om internasjonale likestillingsproblemstillinger også i den norske offentligheten. Spørsmålet er om utviklingsministeren vil sørge for en mer helhetlig satsing på likestilling, sånn at vi også får en debatt i Norge om dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202611:00· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Jeg takker igjen for svaret. Vi lever i dag i en tid der autoritære krefter er på frammarsj, og konflikt og polarisering truer. Norge er avhengig av å ha gode kontaktflater rundt omkring i verden for å forstå verden og for å få tillit. Norske sivilsamfunnsorganisasjoner som i en årrekke har samarbeidet med lokale organisasjoner rundt omkring i verden, utgjør mange plasser Norges øyne og ører og bidrar med tillitsforhold på bakken som vi ellers ikke ville hatt. Jeg har mottatt bekymringsfulle meldinger om at den allerede stramme potten til sivilsamfunnsorganisasjoner nå skal åpnes for internasjonale aktører, samtidig som stadig færre norske organisasjoner mottar støtte. Spørsmålet er om utviklingsministeren kan betrygge oss om at verdifulle relasjoner som norske utviklingsorganisasjoner har bygd opp på bakken over tid med lokale organisasjoner i fattige land, vil bli ivaretatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202610:58· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Jeg takker for skryt fra utviklingsministeren for spørsmålet. I sitt svar på et skriftlig spørsmål fra representanten Bergstø i forrige uke kunngjorde ministeren at Norad har fått i oppdrag å øke resultatoppnåelsen og effektiviteten i sivilsamfunnsstøtten. Resultater og effektivitet er viktig. Vi skal bruke norske skattepenger med omhu, men dette er en sektor som virkelig har rapportert detaljert om resultatene de siste årene. Noen av oss vil kanskje mene at rapporteringskravene har gått litt langt, og at det har resultert i at grasrotorganisasjoner basert på frivillig arbeidsinnsats ikke lenger kan få støtte, selv om de ofte er de mest effektive når det gjelder å bruke den støtten. Det samme kan sies om informasjonsstøtten. Det er åpenbart at ungdomsorganisasjoner ikke har samme mulighet som profesjonaliserte NGO-er til å sette de riktige ordene inn i intrikate skjemaer, men det kan være nettopp disse organisasjonene som får mest ut av pengene. Spørsmålet mitt er om utviklingsministeren deler disse bekymringene knyttet til økte rapporteringskrav.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202610:54· Innlegg

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Spørsmålet går ikke til landbruksministeren, men til utviklingsministeren. Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for demokrati. Rett til fem ukers ferie, barnehage, gratis skolegang og rett til å gifte seg med den man elsker, er ikke tilfeldig utvikling her hjemme. Det er resultat av fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og resten av sivilsamfunnsorganisasjonenes harde kamp. SV tror det er nettopp den organiserte grasrota som best kan føre kampen mot ulikhet, for rettigheter, demokrati og fred. Derfor har SV også i lang tid arbeidet for at deler av utviklingsbudsjettet skal gå til sivilsamfunn. Gjennom forhandlinger med Arbeiderpartiet de siste årene har vi styrket den delen av utviklingsbudsjettet som går til disse formålene, med godt over en halv milliard. En liten del av den potten går til organisasjoner som bidrar til kunnskap og debatt om norsk utviklingspolitikk. Epstein-dokumentene og den berettigede kritikken av norsk støtte til IPI minner oss alle om hvor viktig det er med en kritisk debatt om norsk utenriks- og utviklingspolitikk. De siste ukene har det imidlertid kommet alarmerende nyheter om at mer enn ti organisasjoner som i årevis har vært støttet over denne ordningen, har fått avslag på sine søknader. Begrunnelsen for avslagene virker noe tilfeldig og varierer i stor grad, men de fleste organisasjonene har en fellesnevner: De er medlemsbaserte, de er demokratiske organisasjoner, og mange av dem er ungdomsorganisasjoner. SV og Arbeiderpartiet har stått hverandre nært i utviklingspolitikken, og regjeringen har selv understreket at mangfold og engasjement er mål for sivilsamfunnsstøtten. Mitt spørsmål er: Vil utviklingsministeren sørge for at disse målene følges opp i praksis, sånn at vi kan ha en mangfoldig debatt om norsk utviklingspolitikk som også rommer ungdommen i årene framover?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 216 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan

  2026-06-02 13:03:56.413 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme

  2026-05-12 13:19:42.333 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme

  2026-05-12 13:19:17.857 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme

  2026-05-12 13:18:56.513 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund

  2026-04-28 13:08:16.583 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Tro på framtida - uansett bakgrunn

  2026-03-05 13:08:25.22 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering

  2026-02-10 14:08:46.007 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Statsbudsjettet 2026

  2025-12-17 16:01:47.703 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:300 S (2025–2026)

  Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for Norgespris og strømstøtte

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Kathy Lie (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:274 S (2025-2026), Innst. 446 S (2025-2026)

  Representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV), Marthe Hammer (SV) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:190 S (2025-2026), Innst. 456 S (2025-2026)

  Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Lars Haltbrekken (SV), Marthe Hammer (SV), Marian Hussein (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:25 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om endring i § 112 (om at saker om inngrep i natur av særlig verdi skal behandles av Stortinget)

  Fremmet av Lars Haltbrekken (SV), Lan Marie Nguyen Berg (MDG), Rasmus Hansson (MDG), Une Bastholm (MDG)

  Til behandling

  • SV
  • MDG

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:31 (2023-2024), Innst. 466 S (2025-2026)

  Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord)

  Fremmet av Birgit Oline Kjerstad (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +1 til

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:29 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om ny § 111 (om grunnlovfesting av allemannsretten)

  Fremmet av Lars Haltbrekken (SV), Linda Monsen Merkesdal (A), Une Bastholm (MDG)

  Til behandling

  • SV
  • A
  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:15 S (2025-2026), Innst. 100 S (2025-2026)

  Representantforslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2

  Fremmet av Lars Haltbrekken (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:171 S (2025-2026), Innst. 285 S (2025-2026)

  Representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie

  Fremmet av Lars Haltbrekken (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:221 S (2025-2026), Innst. 275 S (2025-2026)

  Representantforslag om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Audun Hammer Hovda (SV), Ingrid Fiskaa (SV) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:71 S (2025-2026), Innst. 169 S (2025-2026)

  Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte

  Fremmet av Lars Haltbrekken (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:92 S (2025-2026), Innst. 187 S (2025-2026)

  Representantforslag om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Lars Haltbrekken (SV), Marit Vea (V), Siren Julianne Jensen (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG
  • SV
  • V
  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:116 S (2025-2026), Innst. 224 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bevare Hurummarka

  Fremmet av Bjørnar Moxnes (R), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • R
  • MDG
  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:60 S (2025-2026), Innst. 140 S (2025-2026)

  Representantforslag om konsesjonsordning for etablering av datasentre

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:187 S (2025-2026), Innst. 279 S (2025-2026)

  Representantforslag om nullutslippshurtigbåter

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Lars Haltbrekken (SV), Marthe Hammer (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:196 S (2025-2026), Innst. 282 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 - Kortskip

  Fremmet av Audun Hammer Hovda (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →

• ESA har innledet traktatbruddsak mot Norge. I åpningsbrevet fra ESA står det at det er et selvstendig og løpende brudd på EØS-avtalen at Engebø Rutile and Garnet (ERG) kan fortsette å deponere gruveavfall i Førdefjorden, basert på en tillatelse som er i strid med vanndirektivet. Høyesteretts dom denne uka underbygger at ESA har rett. Vil utenriksministeren engasjere seg, og få slutt på å bruke Førdefjorden som søppelplass for gruveindustrien, hvis ikke, hvor lenge tenker utenriksministeren at vi kan ha et løpende brudd på EØS-avtalen, og vil utenriksministeren svare ESA at Norge vil respektere Høyesteretts dom og kalle tillatelsen tilbake, slik at Norge unngår å bli dømt for traktatbrudd på dette punktet?

  skriftlig

  19. jun 2026

• Onsdag 17. juni falt dommen i Høyesterett om utslippstillatelse og driftskonsesjon for Engebø Rutile and Garnet. Dommen fastslår at vedtakene om utslippstillatelse og driftskonsesjon er ugyldige. Når vil statsrådene trekke tillatelsene tilbake, eller mener statsrådene at selskap i Norge kan drive virksomhet basert på vedtak om utslippstillatelse og driftskonsesjon, som Høyesterett har slått fast at er ugyldige?

  skriftlig

  17. jun 2026

• 05.06 fastslo Hålogaland lagmannsrett at konsesjonen for vindkraftverket på Øyfjellet er utilstrekkelig utredet. Retten fastslo at konsesjonsvedtaket er ugyldig. Fosen dommen fastslo også at konsesjonsvedtaket for utbygging av to vindkraftverk på Fosen var ugyldig. Hvilke tanker gjør departementet seg etter den siste dommen og vil departementet påny vurdere bruken av forhåndstiltredelse i saker hvor samiske interesser blir sterkt berørt og hva gjøres for å sikre bedre utredninger av inngrep i reindriftas områder?

  skriftlig

  10. jun 2026

• Det er av stor betydning for videre utnyttelse av den etablerte fjernvarmestrukturen at Energidepartementet har bestilt rapportene om fjernvarmens betydning fra Oslo Economics og Sintef. Det er knyttet forventninger til at energiministeren følger opp funnene i rapporten. Hvordan skal Energidepartementet følge opp funnene i rapportene for å snu fallet i lønnsomheten i fjernvarmebransjen og når vil vi se konkrete tiltak som faktisk vil gi bransjen verdi og lønnsomhet i tråd med samfunnsverdien?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Hvilken betydning mener statsråden at kontrakten mellom Morrow og TKMS kunne hatt for Morrow, norsk batteriindustri og Norges posisjon som leverandør av strategisk teknologi til forsvars- og maritim sektor, hvilke konsekvenser vil det få dersom kontrakten går tapt som følge av konkursen, og hadde noen fra regjeringen kontakt med EU-kommisjonen for å samordne norske vurderinger med EUs varslede tiltak for å redusere risiko ved oppskalering av europeisk batteriproduksjon?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Kraftselskapet Tussa tappa ned Nysætervatnet med 5,5 meter for å produsere strøm. Nysætervatnet på Sunnmøre er tappet kraftig ned og store deler av vannet er tørrlagt. Ifølge den gamle konsesjonsavtalen med NVE kan vannet tappes ned dobbelt så mye som det er gjort i år. Naturforskere er bekymra for konsekvensene for livet i vannet ved en så sterk nedtapping. Har statsråden oversikt over hvor mange vann i Norge som kan tappes så kraftig, hvilke konsekvenser det har for naturen og hva vil han gjøre for raskt å stille strengere krav?

  skriftlig

  28. mai 2026

• En papirløs asylsøker har bodd i Norge i over tyve år. 27 mai ble han hentet av politiet for å kastes ut av landet. Norske myndigheter mener han løy da han sa han kom fra Burundi. Myndighetene mente han kom fra Tanzania. Når han nå skal kastes ut blir han sendt til Burundi. Viser ikke dette at myndigheten innrømmer at de tok feil da de påstod han var fra Tanzania og bør ikke dette føre til at utlendingsmyndighetene ser på saken hans på nytt, før han kastes ut?

  skriftlig

  28. mai 2026

• Kan ministeren redegjøre for hva som gjøres for å sikre at dagens forvaltningen av fiskeressursene bidrar til at nedgangen i bestandene kan stanses og kan ministeren legge fram en plan som langsiktig vil oppfylle Fiskeridirektoratets oppdrag om bærekraftig forvaltning, og også planmessig peker frem mot en bestandsoppbygging tilbake til 2014 nivå?

  skriftlig

  27. mai 2026

• Viser til Dokument nr. 15:2715 (2025-2026) hvor det kommer frem at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har bidratt med 2,2 mrd til finansieringen av Nscales datasenter utenfor Narvik. Kan statsråden redegjøre for om Eksfin har bidratt med tilsvarende finansiering til andre datasentre i Norge, i tilfelle hvor mye og til hvem? Ber om å få detaljert liste.

  skriftlig

  21. mai 2026

• I svar til meg tidligere viser statsråden til at SNO er kjent med tilfeller der tamrein er blitt skremt under SNO kontroll. Høyesterett har senere lagt til grunn at en SNO-kontroll forstyrret en reinflokk i en sårbar periode. Vil statsråden be SNO foreta en konkret og etterprøvbar gjennomgang av SNOs kontrollpraksis i reindriftsområder, herunder rutiner for snøskuterkjøring nær reinflokker, dokumentasjon av ferdsel, kontakt med reinbeitedistriktene og behandling av hendelser der reineiere mener at SNO har forstyrret rein?

  skriftlig

  19. mai 2026