OverStortinget

Jeg valgte Høyre fordi frihet og ansvar er viktige verdier for meg, og fordi menneskene alltid må komme foran systemene. Et samfunn blir bedre når flere får delta, i skole og i samfunnsliv. Politikken må ta på alvor at folk er ulike, og at det trengs flere veier til mål. Jeg gikk inn i politikken som travel småbarnsmor fordi jeg mente at det hastet å sikre et bærekraftig velferdssamfunn for de kommende generasjonene. Nå haster det mer enn noen gang, og det vil kreve tydelige prioriteringer. Høyre gikk til valg på større frihet for folk, næringsliv og kommuner, og den største velferden vi kan gi, er friheten til å beholde mer av egne penger og kunne ta egne valg. Med Høyres budsjett ville alle i jobb ha fått 4 300 kr mer å rutte med, og ingen ville ha betalt skatt på de første 150 000 kr en tjener. Velferd skapes i arbeidslivet. Derfor vil Høyre redusere skatter, fjerne unødvendige reguleringer og kutte subsidier som ikke virker, slik at skaperkraften kan slippes fri. Velferden leveres lokalt. Kommunene er selve grunnmuren i velferdssamfunnet vårt. Kommuneøkonomien har ikke vært verre på 40 år, samtidig som kravene øker. Høyre foreslår 4 mrd. kr mer i frie inntekter, mer lokal frihet og mindre byråkrati. Det er helt avgjørende for å sikre gode velferdstjenester i årene som kommer. Sykehusene rammes også av at regjeringen verken styrer eller finansierer godt nok. Flere sykehus går mot underskudd, og pasienttilbud kuttes. I går varslet Stavanger universitetssykehus mulig ansettelsesstopp. Høyre har lenge advart om konsekvensene, og vi har i alle våre budsjetter økt rammene til sykehusene. I 2026 øker vi med 1,2 mrd. kr. Skal vi skape pasientens helsetjeneste, må vi bruke all kapasitet, både offentlig og privat. I dag står pasientene i kø, mens kapasitet står ubrukt. Det er vanskelig å forstå. Pasienten bryr seg ikke om hvem som gir hjelpen, så lenge kvaliteten er god, ventetiden kort og det offentlige dekker regningen. Ingen er bedre fordi de er offentlige eller private; det som skaper god kvalitet, er kompetanse, ledelse og kapasitet. I 2016 sa Støre om daværende statsminister: «Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig kritisk til statsministerens lederegenskaper i de evigvarende budsjettforhandlingene på overtid.» I dag er det grunn til å stille det samme spørsmålet ved regjeringen Støre. I en tid som krever lederskap og tydelige valg, leverer denne regjeringen verken styring eller retning. Når styringen blir uklar og en blander inn alt mulig for å gjøre alle fornøyd, da får man ikke en plan, da får man tuttifrutti.