OverStortinget

Høyre tror samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter har frihet til å skape. Frihet er viktig fordi mennesker er forskjellige. Folk kjenner sin egen hverdag best. Frihet gjør at folk tar ansvar, og ingenting kan erstatte personlig ansvar og initiativ for å skape et godt liv og gode samfunn. Høyres mål er et samfunn der flest mulig kan forsørge seg selv og leve livet slik de ønsker. Norske familier har de siste årene opplevd trangere økonomi. Mange sliter med å få endene til å møtes. Derfor er det et viktig mål for Høyre å la folk få beholde mer av egne penger. Det gjør også at det lønner seg mer å jobbe og gjøre en innsats. I vårt alternative budsjett for 2026 foreslår vi derfor å dra inn over 12 mrd. kr mindre i skatt fra arbeidsfolk over hele landet. Vi øker frikortgrensen til 150 000 kr, slik at særlig unge som jobber ved siden av studier og skole, kommer bedre ut. Også pensjonistene skal få mer å rutte med, gjennom et eget pensjonsfradrag. Vi foreslår å prisjustere barnetrygden for alle barn og beholder regjeringens barnehagepris på 1 200 kr. 30 000 flere barn skal få mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, noe som kan bidra til å gi flere barn trygge og inkluderende arenaer. I sum, med skattelettelser på toppen, betyr dette at både enkeltpersoner, barnefamilier og pensjonister kommer betydelig bedre ut med Høyres politikk. Høyres mål er som sagt at flest mulig skal klare å stå på egne ben og ha frihet til å ta sine egne valg. Samtidig vil det alltid være noen som ikke har forutsetninger for å komme seg dit, eller trenger fellesskapets hjelp på veien dit. Dem skal vi ta godt vare på. Vi skal sikre at de som trenger en ny sjanse til å delta i samfunns- og arbeidsliv, får det. Det må bli lettere for uføre å prøve seg i arbeid, og man skal sitte igjen med mer av inntekten når man jobber. Derfor ønsker Høyre et forsøk med en mer arbeidsorientert uføretrygd, og vi reduserer avkortingen i uføretrygden man i dag får når man kombinerer arbeid med ytelser. Vi må også hindre at flere unge havner varig utenfor arbeidslivet og foreslår derfor en nasjonal arbeidsrettet ytelse for unge. Det vil bidra til at færre unge havner på varig uføretrygd, og at de heller får hjelp til å komme i jobb. Varig tilrettelagte arbeidsplasser er et godt tilbud til mennesker som i dag står langt fra det ordinære arbeidslivet, men som ønsker å komme i jobb. Høyre foreslår derfor å doble antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser i 2026. Det er dessverre mange innvandrere som har utfordringer med å komme i jobb. Jobbsjansen er et effektivt program som er rettet mot innvandrerkvinner som sliter med å komme i jobb, og vi foreslår å øke antallet plasser på Jobbsjansen med 500. Frihet og trygghet henger sammen. Det handler selvsagt om økonomisk trygghet og gode velferdstilbud, men også frihet fra kriminalitet. Kriminaliteten i Norge blir grovere. Utenlandske kriminelle nettverk er nå til stede i alle norske politidistrikt, og flere unge rekrutteres til kriminalitet. Det er derfor et stort behov for å trappe opp innsatsen både med forebyggende tiltak og med styrking av hele straffesakskjeden. Vi foreslår derfor betydelig flere ansatte i politiet, og vi øker opptaket til Politihøgskolen. Dette gjør vi for å starte opptrappingen til minst 1 000 nye politifolk ute i politidistriktene. Høyre mener det må etableres hurtigspor mot ungdomskriminalitet i alle domstolsdistrikter og vil styrke exitprogrammet for å hjelpe flere ut av kriminelle nettverk. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer anspent enn på svært lenge. De neste årene er Stortinget derfor enige om en langtidsplan for Forsvaret, som kommer til å spise stadig mer av det økonomiske handlingsrommet. I lys av dette er det et stort paradoks at soldater i bl.a. Hæren og Heimevernet mangler grunnleggende utstyr, tjenestevåpen og ammunisjon, og at det øves og trenes for lite. Høyre foreslår derfor å styrke forsvarsbudsjettet med over 1 mrd. kr i 2026. Vi nærmer oss raskt det punktet der offentlige utgifter overstiger inntektene innenfor handlingsregelen. Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at gapet vil øke dramatisk utover 2030- og 2040-tallet. I en slik situasjon er det helt nødvendig å øke vekstevnen i norsk økonomi og legge til rette for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Vi må styrke friheten til å skape verdier og arbeidsplasser. Det er nødvendig for å finansiere velferden fremover. Historisk svak kronekurs har bidratt til gode tider for norsk eksportindustri og reiselivet i Norge. Det har også bidratt til å blåse opp verdien av oljefondet. Summen av dette er godt egnet til å kamuflere at Norge scorer relativt dårlig på forskning, innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater sammenlignet med våre naboland. Tilgangen på risikokapital i Norge er lav. Nye tall viser at svenskene investerer 14 ganger mer i fremtidige teknologibedrifter enn det vi gjør i Norge. Det er ikke tilfeldig at det raskest voksende oppstartsselskapet i Europa er svensk. Sverige regnes nå som et av de beste stedene i Europa å drive oppstarts- og vekstselskaper. Norge har et sterkt næringsliv på mange områder. Det er imidlertid klart at oljesektoren vil få mindre betydning fremover. Sokkeldirektoratet anslår et produksjonsfall på mellom 50 pst. og 90 pst. frem mot 2050. Det betyr at vi allerede er på overtid med å sette inn tiltak som gjør at Norge øker innovasjonen og vekstevnen i økonomien. Høyres mål er at Norge skal være det beste landet i Europa å starte og drive bedrift i. Lykkes vi med dette, vil det også være lettere å finansiere velferden i fremtiden. For å lykkes med dette målet må de samlede rammebetingelsene for norske bedrifter, eiere og gründere være minst like gode som i våre naboland. Dit er det dessverre langt, men vi må starte jobben. Norge opplever nå en betydelig lekkasje av kapital og talent. Det vil få konsekvenser på sikt. Det føres dessverre ikke statistikk over bedriftene vi aldri fikk, investeringene som aldri ble gjort, ideene som forble urealiserte, men det begynner å bli klart at eksporten av kloke hoder og investeringsvillig kapital er blitt veldig høy. Høyre foreslår derfor betydelige skattelettelser i vårt alternative budsjett, som vil gjøre det mer attraktivt å bli i Norge og satse her, fremfor å reise ut og bygge bedrifter fra Sverige eller andre steder. Vi foreslår å redusere eierbeskatningen, forbedre opsjonsbeskatningen for oppstartsbedrifter og endre utflyttingsskatten, slik at det blir lettere for Norge å tiltrekke seg talent. Vi styrker SkatteFUNN og prioriterer midler for at norske forskere enklere kan delta i og hente hjem midler fra EU-prosjekter. Det er også behov for å reformere virkemiddelapparatet. Investinor bør rendyrke sitt fond-i-fond-mandat, som vi foreslår å styrke for å utløse mer privat risikokapital. Det er behov for reform av Innovasjon Norge. De har for mange oppdragsgivere, for mange oppdrag, for lite fleksibilitet og for mye byråkrati. Vi trenger et Innovasjon Norge som gjør det mulig for flere å ta skrittet fra trygg jobb med pensjonsgivende inntekt til en utrygg gründertilværelse. Det må være et helt annet Innovasjon Norge enn det vi har i dag. I Høyres alternative budsjett prioriterer vi tydelig. Vi flytter makt og penger fra staten til folk, bedrifter og kommuner. Vi kutter i subsidier og statlig byråkrati og frigjør ressurser til andre oppgaver. Folk skal få beholde mer av egen inntekt, bedrifter skal få beholde mer av egne investeringsmidler, men ikke minst skal kommunene få mer penger og mer frihet. Kommunene leverer mange av de viktigste velferdstjenestene i folks liv. Vi må gi kommunene friheten til å ta ansvar for å utforme tjenestetilbudet slik det er best for egne innbyggere. Høyre foreslår å øke kommunenes frie inntekter med 4 mrd. kr. Det er et betydelig løft. I tillegg flytter vi omtrent 1 mrd. kr i øremerkede midler over til frie inntekter på kommunerammen og nesten 1 mrd. kr i øremerkede midler over til fylkesrammen. Det gir økt selvbestemmelse, mindre byråkrati og rapportering og mer frihet til å løse oppgavene slik den enkelte kommune mener er best. Stortinget har mange gode intensjoner, men altfor ofte omsettes disse i tvangstrøyer for kommunene. Vi sier ikke bare hva kommunene skal gjøre, men også hvordan de skal gjøre det. Gjennom normer, øremerkinger, forbud, påbud og reguleringer skal kommunene styres. Alt dette viser en manglende tillit til lokaldemokratiet og en manglende forståelse for at alle kommuner er forskjellige. Det fører til mindre innovasjon, mindre mangfold og dårligere tjenester enn vi ellers kunne hatt. Denne trenden må snus. Også kommunene må få mer frihet – frihet til å skape gode tjenester, frihet til å ta ansvar for sitt lokalsamfunn, frihet til å løse oppgavene bedre. Høyres budsjettforslag gir mer frihet til å skape og sikre vår felles trygghet og Norges interesser. Det er et godt budsjett, som dessverre ikke blir vedtatt. Jeg tar opp Høyres forslag.