OverStortinget

Man skulle tro at man snart fire år etter fullskalainvasjonen av Ukraina hadde klart å bygge forsvar og sivil beredskap i langt høyere grad enn det vi har sett så langt, men oppbyggingen av norsk beredskap er ikke i nærheten av å være på nivå med våre nordiske naboers. Det vil si manglende evne, vilje og gjennomføringskraft til å bygge beredskap raskt. For mye tid brukes på interne prosesser i byråkratiet og uenighet mellom departementer, og politisk ledelse ser ikke ut til å ta den overordnede og helhetlige styringen. La meg nevne noe: kritiske rapporter fra Riksrevisjonen om tilstanden i totalforsvaret forsinkelser i nye helikopter til spesialstyrkene forsinkelser i nye helikopter til Hæren begrenset lager av ammunisjon for lite trening av militært personell for få tilfluktsrom manglende oppbygging av Sivilforsvaret underbemannet politi manglende prioritering av strøm til forsvar og beredskap – ja, endog måtte Stortinget i vår tvinge regjeringen til å prioritere forsvarsindustri foran kattevideoer Jeg kan nevne videre: fravær av nødvendige samferdselsinvesteringer Forsvaret trenger og etterspør redningshelikopter som ikke kjøpes, selv om Stortinget har vedtatt det og opsjonen er på vei til å gå ut at Olavsvern ikke tas i bruk igjen, selv om det er et åpenbart behov for det, og amerikanerne er overtydelige på at vi trenger en gjenopprettelse av basen Kort sagt: Det skjer for lite, og det som skjer, går for sent. Norge, med sittende regjering, står i fare for å gjenta feilene fra 1930-tallet. Denne gangen skjer det ikke fordi Arbeiderpartiet fører det brukne geværs politikk. Ap har vært med på mange gode vedtak i Stortinget. Denne gangen skorter det på gjennomføringsevnen. Dersom regjeringen ikke øker hastigheten, kan det bli byråkratiet og tungrodde prosesser som feller oss dersom bjørnen i øst skulle gå vår vei. Det er på tide å gjennomføre, det er på tide å få opp beredskapen, bygge Forsvaret og slå tilbake tungvinte prosesser som skader vår evne til å bygge forsvar – bygge totalforsvar.