OverStortinget

I mange år tenkte Person X aldri noe særlig over kommunen. Bussene gikk når de gikk, og søpla ble hentet når den ble hentet. Barnehagen lå i nabolaget, og sykehjemmet lå der det alltid hadde ligget. Alt bare fungerte, uten at Person X hadde tenkt noe særlig på hvem eller hva som sto bak. Sånn tror jeg det er for mange. Så skjedde det noe, fra den ene dagen til den andre, som om livet snudde på en femøring: Pappaen til X ble syk og ble brått pleietrengende. Barnet til X ble født, og det ble ikke slik man trodde det skulle bli. Mamma falt inn i en dyp fødselsdepresjon, eller barnehagen oppdaget det man selv hadde mistenkt: at barnet man elsket som høyest, hadde utfordringer man ikke klarte å bære alene. Plutselig kom telefonen – mamma hadde fått kreft. Livet kan forandre seg fort. Plutselig trengte Person X hjelp til alt, og da ble det avgjørende at kommunen står støtt, og at velferdssamfunnet er sterkt: hjemmetjenesten som kom og ordnet opp i alt, og sa at dette går bra kommunelegen som forklarte prøvesvarene at kreftkoordinatoren, som ikke mistet jobben i fjorårets nedbemanningsplan for kommunen, tok tak lærerne, de barnehageansatte, de som jobbet på SFO, som så datteren og ble redningen sosionomene, de Nav-ansatte, den som ordnet bolig da man ikke hadde hus en sykepleier som la hånden på skulderen og sa: Du er ikke alene. Kommunen, som før var usynlig, ble plutselig alt – et sikkerhetsnett man kanskje ikke visste at man trengte, men som var der da livet snudde. Det er i kommunene vi lever livet vårt. Vi tar nå ansvar i dette. Vi legger inn penger i budsjettet, i en kommuneøkonomi som har slitt lenge. Det er vår plikt. Rødt ser fram til nye forhandlinger. Rødts alternative budsjett har lenge stått støtt i å prioritere kommuneøkonomien: 15 mrd. kr til hele området, 5 mrd. kr til de frie midlene. I dette forliket er det 3 mrd. kr som kommunene står helt fritt til å disponere. Elsk kommunen – den er hjertet som banker stille i bakgrunnen, men som holder livet oppe når man trenger det. Kommunen er fellesskapet vårt i praksis, de varme hendene som løfter hverdagen, og som er der når livet blir tyngre. Jeg er stolt av å stå i dette fellesskapet som nå gir kommunene sårt trengte midler.